Mange har nok følt seg motløse når krypsoleien stadig stikker frem, til tross for iherdig luking.

Planten kan se uskyldig nok ut med sine fine, gule smørblomster, men kommer den på besøk i hagen kryper den raskt videre inn og ut av bedd og opp og ned skråninger, og tar seg til rette slik at andre vekster ikke får plass.

Krypsoleien, som blomstrer i mai-august, kalles vandrende fordi stengelen har utløpere som vokser langs bakken og slår røtter og danner ny vekst ved siden av morplanten, i tillegg til spredning med frø.

På denne måten kan den danne et tett plantedekke som kan hindre andre planter i å vokse opp.

Men det finnes heldigvis tiltak som kan hjelpe deg å kontrollere krypingen.

Brukt som dyrefor

Krypsoleien finnes i hele landet til opp i snaufjellet. I Eidfjord i Hordaland forekommer den opp til 1230 meter over havet. Den liker seg best i næringsrik, fuktig, leirholdig jord, men går også på de fleste jordtyper.

Derfor finner du planten i både dyrket og udyrket mark, i sumper, sumpskog, vannkanter og tangvoll, på veikanter og i skrotemark.

Den har tidligere hatt nytteverdi i gårdsbruk. Da ble røttene, som er fulle av stivelse, samlet, vasket og brukt til å drøye foret til gris og kyr i vårknipa.

I større mengder kan krypsoleie gi rødlig farge og usmak på melk. Derfor er den en uønsket gjest i eng og beitemark i større omfang.

Luking av krypsoleie

Så hva kan gjøres for å stoppe vandringen til krypsoleien?

- Hver bladrosett har en kraftig trevlerot som rett og slett kan graves opp, eller kuttes øverst i rota med en skarp ugrashakke.

- Selve røttene til krypsoleie kan ikke sette nye skudd, men pass på at rosettene ikke kan sette nye røtter, sier Helge Sjursen, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

- Pass også på at det du luker tørker inn og ikke spres til et nytt sted der den kastes, for eksempel i en komposthaug. Da kan rosettene slå rot, skyte nye utløpere som og rotfestes på et nytt sted, påpeker han.

For å hindre at krypsoleien får vandre fritt er det ifølge Sjursen også viktig å gi planten så liten plass som mulig å krype på.

Andre tiltak som anbefales er god grøfting og radrensing i radkulturer. I grasmark kan krypsoleie bekjempes med med selektive ugressmidler.

Om krypsoleie:

Krypsoleien (Ranunculus repens L. ) er i soleiefamilien

Planten er 15-30 høy med kraftig trevlerot.

Den har oppstigende stengel ved grunnen og opprett mot toppen, greinet, furet og håret.

De nedre stengelbladene er stilket, trefliket med midtfliken på lang stilk, flikene er videre delt i 3 tannete avsnitt.

Øvre blad er sittende, mer eller mindre delt i lansettformete avsnitt. Alle blad er som regel hårete.

Blomstene, 2-3 cm i diameter, sitter i kvastliknende blomsterstand.

Kronbladene, 5 i tallet, er bredt omvendt eggformet, gullgule og
glinsende. Blomsterbunnen er håret.

Blomstene er tvekjønnet med mange støvbærere og
støvveier.

Kan forveksles med engsoleie, som ikke har stilket midtflik i bladet eller krypende stengler.

Krypsoleie har litt større og gullgule blomster enn engsoleien. Dermed kan man kjenne den
igjen på lang avstand.

Formeringen og spredningen skjer både med frø og ved de krypende, rotslående
stenglene.

Kilde - Helge Sjursen, forsker, Bioforsk Plantehelse, Ås

Saken er produsert og finansiert av Bioforsk - Les mer