Våren er som en årlig omstart av naturen etter vinterens mørke og kulde, med bladløse trær og lite mat. 

Når lyset og temperaturen øker, setter fotosyntesen i gang nytt liv i plantene. Mange dyr kan nå spise insektlarvene som beiter på knopper og skudd. I økologien kalles dette sammenfallet av en rekke hendelser fra planter og dyr for «trofisk synkroni».

Anders Frugård Opdal ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Bergen forsker på hvordan vårens ankomst har variert de siste 150 årene og hvordan dette påvirker når torsken gyter.

– Det er mye som tyder på at tidspunktet for våren har endret seg. Et sentralt spørsmål i økologien er om dyr kan tilpasse seg dette. Den beste forskningen har stort sett blitt gjort på fugl, og så har man antatt at funnene er overførbare til fisk havet, sier Opdal.

Forstyrrende klimaendringer

I vår tid blir klimaet varmere, vintrene kortere, og våren kommer stadig tidligere. Dermed må også de ulike artene tilpasse seg. 

Opdal forteller at en rekke feltstudier viser at dette kan skape krøll for både fugl og fisk. Et eksempel er kjøttmeisen.

– Etter hvert som våren kommer tidligere, klarer ikke kjøttmeisen å henge med i eggleggingen. Dermed kommer kjøttmeisen stadig oftere i utakt med tidspunktet hvor fuglemat som kålormer og insekter er tilgjengelig. Denne utakten kalles for «trofisk asynkroni» på fagspråket, forklarer forskeren.

Den fleksible torsken

Men det finnes unntak. 

Ifølge Opdal og kolleger ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Havforskningsinstituttet, klarer nemlig torsken på forunderlig vis å tilpasse tidspunktet for når den gyter. Avkommet klekker når mattilgangen er størst. 

Dette klarer torsken på tross av en rekke historiske og samtidige endringer i økosystemet den lever i.

– På mange måter lever torsken og kjøttmeisen lignende liv i lignende økosystem. Også torsken gyter om våren. Sultne torskelarver er avhengige av avkommet til dyreplanktonet raudåte, som selv beiter på planteplankton. Men hva torsken gjør som ikke kjøttmeisen får til, vet vi ikke, sier Opdal.

I havet er det oppblomstringen av algene som markerer starten på våren. I løpet av få uker er det så mange milliarder planktonceller i havet at grønnfargen kan sees på satellittbilder. Dette kalles våroppblomstringen.

– Våren kommer tidligere i sør enn i nord, og vi ser at torsken tilpasser gytetidspunktet tilsvarende. Den gyter flere uker tidligere på Møre enn i Lofoten. I tillegg kommer våren tidligere nå enn i 1980-årene, men torsken justerer gytingen deretter, sier han.

Skogplanting og brunt ferskvann

Forskerne har også funnet verdifull informasjon fra gamle logger over all gytende skrei som ble fisket i Lofoten. 

Fra dette materialet kunne de regne ut skreiens gytetid gjennom de siste 150 år. De fant at frem til 1994 hadde torsken år for år utsatt gytingen med til sammen 40 dager, fra seint i februar til tidlig april. 

Dette var overraskende og stikk i strid med forventningene. Årsaken finnes både i ferskvannet og i skogen:

– Blant ferskvannsøkologer er det en kjent sak at mange ferskvann i Norden og Nord-Europa har blitt stadig brunere. Denne gradvise formørkingen har konsekvenser for planter og dyr. Årsaken til brunfargen er økende konsentrasjon av humusstoffer, eller oppløst organisk materiale. Disse stoffene er ikke annet enn visne barnåler, blader og annet dødt plantemateriale. Flere spor peker mot økt skogplanting og redusert beitetrykk fra husdyr som en mulig forklaring på de økende mengdene humus, sier han.

Brunere vann påvirker torsken

Så hva har torsken med dette å gjøre? 

Opdal og kolleger viser til at alt dette brune ferskvannet, som først renner ut i Østersjøen, finner veien helt opp til Lofoten. Totalt er det snakk om over 20.000 kubikkmeter ferskvann i sekundet, nok til å fylle indre Oslofjord på fire dager.

Dette ferskvannet har blitt gradvis brunere gjennom hele 1900-tallet. Følgelig har kystvannet utenfor Lofoten også blitt brunere – og mørkere. 

Mørkere vann betyr mindre lys til planteplanktonet, som i sin tur har gjort at våroppblomstringen forekommer seinere og seinere på året.

– Den beste hypotesen er at det er den gradvise utsettelsen av våroppblomstringen som har fått skreien til å utsette gytingen fra slutten av 1800-tallet og frem til 1990-årene. Etter dette tar klimaendringene over for fullt. Det blir varmere, våren kommer tidligere og torsken følger etter.

Akkurat hvilke biologiske mekanismer som ligger bak torskens evne til å tilpasse gytingen til våroppblomstringen er fortsatt et mysterium. Men fra laboratorieeksperimenter har forskerne sett at torsken er svært fleksibel i valg av gytetidspunkt.

– Denne fleksibiliteten tyder på at torsken er mer tilpasningsdyktig til klimaendringene, og en tidligere vår, enn vi før har trodd, sier Opdal.

Referanser:

Anders Frugård Opdal mfl.: Land use change and coastal water darkening drive synchronous dynamics in phytoplankton and fish phenology on centennial time scales. Global Change Biology, 2024. Doi: 10.1111/gcb.17308

Anders Frugård Opdal mfl.: Spawning fish maintain trophic synchrony across time and space beyond thermal drivers. Ecology, 2024. Doi: 10.1002/ecy.4304

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Et 150 år gammelt blåhvalskjelett fra Bergen bidro til viktig oppdagelse

• 

  Privat helseforsikring legger et press på fastlegene om å henvise til spesialist

• 

  Yngre tannleger kan mer om tanntraumer enn de eldre

• 

  Sjøis i Arktis påvirker vintervær i Øst-Asia

• 

  Den sjeldne kjempevannliljen blomstrer kun to netter. I år kan du følge blomstringen minutt for minutt

• 

  Hva kan prøver fra en forblåst øy sør i Det indiske hav fortelle oss om fremtidens klima?

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER