Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Professor Einar Timdal er én av ganske få forskere som har en slekt oppkalt etter seg. Her har han funnet et eksemplar av Timdalia ved Klasberget gruve.(Foto: Eivind Torgersen)
Her møter professoren lavarten som bærer hans navn
På fjellveggen like utenfor åpningen til en nedlagt gruve vokser en lav i slekten Timdalia. Den er oppkalt etter professor Einar Timdal.
Det er ikke mange mennesker i Norge som kan mer om lav og kjenner flere lavarter enn professor Einar Timdal ved Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo. Han omtales som et levende lavleksikon.
Blant alle verdens laver er det likevel én som har en spesiell plass nær hjertet hans. Vi var med da han fant et eksemplar av Timdalia intricata under et feltarbeid i Røros-traktene.
Som du skjønner er slektsnavnet Timdalia en hedersbevisning til Timdal selv.
– Det er ikke noen sjelden art, men det er alltid kjempegøy når jeg finner den, sier Timdal.
Han har nettopp oppdaget et eksemplar i et overheng like ved inngangen til Klasberget gruve nordøst for Røros. Arten er observert flere steder i Skandinavia, men også i Alpene. Den skal også være registrert på Grønland og i Canada.
To nydelige rosetter av Timdalia intricata.(Foto: Eivind Torgersen)
Trives på tungmetaller
Timdal er på Røros for å kartlegge såkalte metall-laver. De lever på gamle gruver og slagghauger. Dette er lav som lever der det er mye tungmetaller, steder andre organismer ikke trives særlig godt.
Timdalia intricata er én av rundt 70 slike arter i Norge.
– Timdalia intricata er en art som vokser på jern, men ikke nødvendigvis i gruveområdene. Den vokser oppe i fjellet også. Der lever den på steinblokker hvis det er jern i berget. Jeg har sett den mellom 10 og 20 ganger, tenker jeg, sier Timdal.
Den har ikke noe norsk navn foreløpig. Den er ikke vanlig nok til at noen har tatt seg bryet med det. Derfor er den bare kjent gjennom det vitenskapelige latinske navnet.
Hedret av østerriker
Det er ikke han selv som har gitt den dette navnet, selvfølgelig. Slikt er uhørt blant biologer som beskriver nye arter. Det er via omveier at den har fått navnet sitt.
Arten ble først beskrevet i 1935 av svenske Adolf Hugo Magnusson. Da som Acarospora intricata.
– I en av mine aller første vitenskapelige artikler skrev jeg om forskjellen mellom de to artene Acarospora intricata og Acarospora wahlenbergii. Senere holdt jeg et foredrag der jeg antydet at intricata måtte være en egen slekt, forteller Timdal.
Denne tanken må på et eller annet vis ha kommet seg videre til Østerrike. Der splittet Josef Hafellner noen år senere opp Acarospora-slekten. Navnet på den nye slekten ble Timdalia, «benannt nach Dr. E. Timdal, norwegischer Lichenologe», som Hafellner skriver. Altså oppkalt etter den norske lavforskeren E. Timdal.
– Jeg er veldig glad for at han beskrev slekten. Ellers hadde jeg gjort det selv, men jeg hadde jo ikke kalt den opp etter meg selv, selvfølgelig, sier Timdal.
Siste del av navnet, intricata, tar arten automatisk med seg over i den nye slekta.
Det er ikke uvanlig at forskere får oppkalt arter etter seg, men å få et slektsnavn henger veldig høyt. Da får det så være at intricata foreløpig er den eneste deltakeren når Timdalia har slektstreff.
Annonse
– Det hadde jo vært morsomt om det var flere. Og hvem vet, det kan jo tenkes at det dukker opp en etter hvert, sier Timdal.
