Forskere på Transportøkonomisk institutt (TØI) har gått gjennom internasjonal forskning på feltet. Det har de gjort i forbindelse med revisjonen
av Trafikksikkerhetshåndboken.
– Noen ønsker å parkere bilen nærmest mulig
boligen sin. Andre vil heller ha sykkelfelt. Men hva er best for
trafikksikkerheten? Det finnes ikke noe enkelt svar.
Det sier Alena Høye. Hun er seniorforsker på TØI.
Trafikksikkerhetshåndboken
Trafikksikkerhetshåndboken gir en oversikt over aktuell kunnskap om virkninger av 148 ulike trafikksikkerhetstiltak. Den er et uunnværlig hjelpemiddel for alle som arbeider med trafikksikkerhet, enten det er politisk, administrativt eller i forskning. Hovedfokuset i boken er hvor effektive tiltakene er for å redusere ulykker eller skader ved ulykker.
Håndboken oppdateres kontinuerlig med aktuelle forskningsresultater.
Færre ulykker, men høyere fart
På strekninger uten gateparkering er det færre ulykker. Spesielt for fotgjengere og syklister.
Forskning viser at antall fotgjenger- og
sykkelulykker i gjennomsnitt går ned med rundt 40–50 prosent når man innfører
forbud mot gateparkering.
Fotgjengere som skal krysse veien, ser bedre uten gateparkering. Syklistene slipper å komme i konflikt med
biler som kjører inn og ut av parkeringsplasser eller med åpne bildører.
Utrykningskjøretøy
kan også få bedre forhold.
– Svaret på gateparkering versus sykkelfelt vil komme an på hva og hvem man vil prioritere, sier forsker Alena Høye.(Foto: TØI)
En ulempe med å fjerne gateparkeringen er imidlertid at
farten som regel øker. Det viser en rekke studier fra andre land. Det er også
observert i gater i Oslo hvor man har erstattet gateparkering med sykkelfelt.
– Økt fart kan være en ulempe. Ikke bare for
trafikksikkerheten, men også for eksempel for fotgjengere som vil krysse veien. Man
kan altså ikke forvente at fotgjenger- og sykkelulykker alltid vil gå
ned når man forbyr gateparkering, forklarer Høye.
Flere ulykker i kryss uten gateparkering
En annen ulempe med å forby gateparkering finner man i
kryss. Antallet ulykker i kryss øker med 50 prosent når man forbyr
gateparkering.
Antall fotgjengerulykker er omtrent doblet. Antall
sykkelulykker øker med ti prosent.
Økt fart kan bidra til økende ulykkestall. Noen steder kan det også bli flere biler som svinger inn og ut av sideveger når
de leter parkeringsplass.
For fotgjengere blir det også lengre avstander å krysse. I kombinasjon med høyere fart er det opplagt at dette gjør
det både vanskeligere og farligere å krysse veien. Det er med mindre man installerer
for eksempel flere gangfelt og fartshumper.
Både fordeler og ulemper for syklister
For sykkeltrafikken må man avveie ulike
virkninger. På strekninger blir det sikrere uten gateparkering. Spesielt hvis
man installerer sykkelfelt, vil det også oppleves tryggere.
I tillegg vil man
ofte kunne sykle fortere i sykkelfelt enn på en gate med gateparkering,
spesielt når det er trangt om plassen.
Annonse
– De aller fleste sykkelulykkene skjer ikke på
strekninger, men i kryss. Der risikerer man flere sykkelulykker når gateparkeringen fjernes. Dette vil imidlertid avhenge av type kryss og sykkelfelt,
sier Høye.
Vanlige sykkelfelt fører som regel ikke til økt risiko for syklister
i kryss. Men på sykkelveier har syklister ofte økt risiko i kryss. Sykkelveier er i motsetning til sykkelfelt fysisk atskilt fra kjørebanen med for eksempel kantstein.
Dette
gjelder også sykkelveier med samme utforming som de opphøyde sykkelfeltene som
man bygger mange steder, i blant annet Oslo.
Ingen
«one size fits all»
Det finnes ingen «one size fits all»-svar på spørsmål om
gateparkering eller sykkelfelt.
– Svaret vil komme an på hva og hvem man vil
prioritere. For eksempel kan gateparkering være en god løsning på smale veier
hvor man ønsker lav fart og hvor syklistene kan sykle i god avstand fra de
parkerte bilene, sier Høye.
På veier som er brede nok, kan det, ifølge forskeren, være mulig å ha både
gateparkering og sykkelfelt.
– På veier med høy fart og for lite plass til både
gateparkering og sykkelfelt, kan sykkelfelt være den beste løsningen.
Oppdraget er finansiert av Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet.
