Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Barnevernet har ikke retningslinjer for samtaler med barn som sikrer at de blir hørt.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
– Barnevernet hører for dårlig på barna
– FNs barnekomité sier at vi må høre på barna for å kunne beslutte hva som er barnets beste. Det er det norske barnevernet for dårlige til i dag, sier forsker.
Monica Strømland har forsket på hvordan barn har opplevd å bli
hørt i det norske barnevernet.
Barnevernet har et overordnet prinsipp som sier
at tiltak som gjøres, skal være til det beste for barnet. Dette er knyttet til
barnets rett til å bli hørt.
Strømlands forskning viser at barnevernet sliter med å høre
på barna. Hun oppdaget at barnevernet ikke har retningslinjer for samtaler med
barn som sikrer at de blir hørt.
– Norge har blitt dømt en rekke ganger i Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen i barnevernssaker. Mange av sakene skyldes dårlig
dokumentasjon. Da er det jo rart at de ikke har utarbeidet retningslinjer
for at barn blir hørt. De må kunne dokumentere dette, sier Strømland.
Gjennom forskningen sin har hun sett nærmere på en rekke
forskjellige barnevernsinstitusjoner. Praksisen varierer veldig fra sted til
sted i Norge.
Ingen klar instruks
– I dag er det i stor grad opp til den enkelte ansatte i barnevernets skjønn om barn og ungdom blir hørt. Retningslinjene til FNs
barnekomités ligger ikke til grunn. Den ansatte har ikke noen klar
instruks om hva de skal vurdere når de snakker med barna, sier Strømland.
Monica Strømland.(Foto: UiA)
Hun presiserer at hun har stor tillit til at de fleste ansatte i barnevernet utøver skjønn på en god måte. Men uten tydelige retningslinjer og dokumentasjon
gjør barnevernet seg selv en bjørnetjeneste.
– Dette går ut over rettssikkerheten og prinsippet om
likebehandling. Foreldre vet ikke hva som blir vurdert og praksisen mellom
kontorene blir forskjellig. Dette er ikke til det beste for barna, sier
Strømland.
Kapabilitetstilnærming
Strømland har sett nærmere på hvordan
barnevernet kan endre hvordan barn blir hørt. Hun bruker begrepet kapabilitetstilnærming. Det er betingelser som et menneske skal ha faktisk tilgang til og
råde over for å kunne leve et godt og verdig liv.
Disse betingelsene er: liv, kroppslig helse,
kroppsintegritet, sanser, fantasi og tanker, følelser, praktisk fornuft, tilhørighet,
andre arter, lek og kontroll over ens eget miljø.
Hun mener denne tilnærmingen er et felles fundament som barnevernet bør ta i bruk.
I dag er det ikke noe fundament eller retningslinjer når barnevernsansatte skal snakke med barn. Med en felles forståelse og fundament kan barnevernet skape forutsigbarhet både for barna og de ansatte.
Klarere retningslinjer vil gi barnevernet en bedre likebehandling av sakene. Den enkelte barnevernsansatte får et rammeverk bygget på menneskerettigheter.
– Kapabilitetstilnærmingen er tett knyttet til
menneskerettighetene. Med det som fundament for å sikre barns beste kan
barnevernet gjøre bedre vurderinger og ivareta deres grunnleggende
menneskerettigheter. Det er fortsatt rom for barnevernsansatte til å utøve mye
skjønn, sier Strømland.
Skjermer barn fra sin egen historie
Norge har blitt dømt i over 20 barnevernssaker i Den
europeiske menneskerettighetsdomstolen fra 1996 til 2024.
Annonse
Strømland håper
etaten kan ta inn over seg at de må endre praksis. Hun fant blant annet at sosialarbeidere
skjermer barn fra relevant informasjon om sin egen sak, spesielt der barnet har
vært utsatt for grov omsorgssvikt, vold og overgrep.
Noen ganger gjøres dette for å unngå å re-traumatisere barn,
men det fratar dem også muligheten til å snakke om det de har opplevd og hva de
ønsker videre.
– De må høre på barna. Det betyr ikke at barna skal ha siste
ordet, men de må sikre at stemmen deres blir hørt. Her kan kapabilitetstilnærmingen
være til god hjelp, sammen med det gjeldende lovverket, sier Monica Strømland.
