– Selvregulering handler om evnen til å styre og regulere egne følelser, tanker og handlinger. Vi trenger selvregulering for å kunne konsentrere oss, løse komplekse problemer samt planlegge og gjennomføre oppgaver.

Det sier forsker Dieuwer ten Braak ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger (UiS).

Videre er selvregulering viktig for utvikling av sosiale ferdigheter, i lek og samspill med andre barn, men også for utvikling av akademiske ferdigheter. Det kan for eksempel være å lære å lese, skrive og løse matematiske oppgaver.

Allerede i tidlig alder opplever barn en enorm utvikling av kognitive ferdigheter – deriblant selvregulering. Forskning viser at barns selvregulering utvikler seg veldig raskt i alderen tre til fem år. 

Men hvorfor er det så viktig – spesielt for barn? 

Forskning viser at graden selvregulering et barn har, kan ha stor betydning for barns trivsel her og nå. Men kan også ha mye å si for deres fremtidige liv som voksne.

Må snakke om selvregulering i barnehagen 

Begrepet selvregulering har blitt misforstått over lengre tid, mener forskeren. Hun sier at det viser at det trengs mer kunnskap om dette viktige temaet.

– Folk spør ofte «er vi virkelig nødt til å snakke om selvregulering allerede i barnehagen?». De lurer på hvorfor dette er så viktig og mener at det er mye viktigere å snakke om tema som mot og kritisk tenkning. Da mener jeg at man har misforstått hva dette egentlig handler om. For å kunne vise mot og for å kunne tenke kritisk trenger man selvregulering, sier ten Braak.

I en podcast-episoden Hvorfor trenger barn selvregulering? bruker hun et eksempel for å forklare hva hun mener.

– Tenk at det oppstår en farlig situasjon. Et barn oppdager at et annet barn er i fare og har mulighet til å gjøre noe for å redde det. Impulsen er å flykte fra den farlige situasjonen. Men for å vise mot trenger barnet å hemme impulsen til å flykte og heller hjelpe vennen sin som er i nød, forklarer ten Braak.

– Å klare å hemme våre naturlige impulser og heller velge noe annet er en viktig del av selvregulering, sier hun.

Kan klare å stoppe en atferd 

Selvregulering handler om tre funksjoner i hjernen: impulskontroll, fleksibel oppmerksomhet og arbeidsminne. 

Impulskontroll handler for et barn om å klare å stoppe en atferd, en handling og gjøre noe annet som er bedre.

 – I barnehagen kan vi se for oss at et barn vil ha en leke som et annet barn har. For å ha god impulskontroll, så må det barnet stoppe impulsen det har til å bare ta leken fra det andre barnet. I stedet må barnet spørre om å få lov til å få leken når det andre barnet er ferdig med den.

Det forklarer Ragnhild Lenes ved Læringsmiljøsenteret.

Arbeidsminne handler om å klare å huske og bearbeide informasjon. Et eksempel kan være et barnehagebarn som får beskjed om å gå på badet og vaske hendene. Deretter skal det gå inn i samlingsstunden. 

Barnet må følge de to beskjedene som er gitt og klare å gjennomføre dem. Samtidig må det huske å dra til samlingsstunden etterpå.

– Dette med fleksibel oppmerksomhet handler om at de skal klare å tilpasse seg situasjoner og forventningene når de endres. I barnehagen skjer det absolutt hele tiden. Barna justerer seg stadig etter det som skjer i miljøet, sier Lenes.

Bedre leseforståelse og bedre i matematikk 

Begge forskerne har i sin forskning blant annet funnet ut at barns selvregulering i overgangen fra barnehage til skole er med å forutsi hvordan de klarer seg på nasjonale prøver i lesing. 

Barn som tidlig viste god selvregulering, er også bedre til å lese senere i livet.

Det er også en sterk sammenheng mellom selvregulering og matematikk. Faktisk var denne sammenhengen enda sterkere enn leseforståelsen. Men hvorfor det er slik, har forskerne ikke et klart svar på enda.

ten Braak forklarer at en teori er at matematikk blir mer komplekst over tid. 

Visse leseferdigheter er det forskerne kaller begrenset. Det vil si ferdigheter som fort bli automatisert. Det kan for eksempel være å gjenkjenne bokstaver og lyder i ord. Når de kan det, så går det automatisk. 

– Alt som går automatisk, trenger i mye mindre grad selvregulering. Selvregulering trengs mest når noe er nytt, når noe blir komplekst, når det er ekstra vanskelig, sier hun. 

Selvregulering for både nåtid og fremtid 

Forskerne er enige om at selvregulering er viktig både for barnas trivsel og velvære her og nå. Men det er også viktig for deres fremtidige liv som voksne.

– Selvregulering er veldig viktig for barns lekekompetanse. Barn trenger selvregulering for å kunne tilpasse seg sosialt og få være med i leken. Det fører til at barna trives. Selvregulering er også viktig for at barn skal lære seg nye ting, sier Lenes.

Men forskning viser også at graden av selvregulering et barn viser når det er åtte år, forutsier mye som skjer med dem 30 år senere.

– En metaanalyse viser at lav grad av selvregulering i barndommen kan ha noe å si for arbeidsledighet hele 30 år senere. Analysen viser også at det henger sammen med aggressiv og kriminell atferd, depresjon og angst, fedme, røyking og alkoholmisbruk og fysisk velvære, sier ten Braak.

En metaanalyser gir en slags oppsummering av tilgjengelig forskning på et gitt område.

Hvordan fremme selvregulering hos barn? 

Heldigvis er det mye både ansatte i barnehagen og foreldre kan gjøre for å fremme barns grad av selvregulering.

Ved god emosjonell støtte viser omsorgspersoner positive handlinger som entusiasme, glede og smil. De gir barna støtte når det trengs, lytter til og respekterer barnas, følelser, ideer og meninger. De bryr seg om og oppmuntrer barna.

Emosjonell støtte er voksne omsorgspersoners evne til å støtte barna og vise at de respekterer deres meninger og bryr seg om dem, men samtidig oppmuntrer dem.

– Hvis barn skal utvikle seg, så må de trives og oppleve trygghet. Så for å fremme selvregulering er det veldig viktig at barna får den tryggheten de trenger fra de voksne rundt seg. Vi vet også at barn som strever med selvregulering, kan få mye negative tilbakemeldinger. Det er nødvendig at de voksne er tydelige og setter grenser, men de må settes med respekt for barnet. Det er særlig viktig at de også jobber ekstra med relasjonen til dette barnet, sier Lenes.

Barn har ulik modning for selvregulering. Derfor kan man ikke forvente det samme av alle femåringer.

– En femåring kan ha en modenhet på nivå med en treåring i sin utvikling. Det er derfor viktig å tilnærme oss barn der de er i sin modenhet, at vi ikke har for høye forventninger og at vi «tuner» oss inn på den tilstanden de er i her og nå, sier Lenes.

Aktiviteter som kan fremme selvregulering 

Andre ting kan være hvordan en avdeling eller hjemmet organiserer og strukturerer miljøet. Man må være tydelige i forventningene til barna. 

Det kan også handle om å få til gode overganger i hverdagen. De voksne kan være til stede og veilede barna igjennom disse overgangene. Forskerne mener det er viktig at voksne støtter barns utvikling og læring. 

– Spesielt er det viktig å være tett på barn med lav grad av selvregulering, forklarer Lenes.

I tillegg finnes det mange aktiviteter som kan fremme barns selvregulering. I forskningsprosjektet Agderprosjektet har det blitt utviklet et forskningsbasert førskoleopplegg kalt lekbasert læring. 

Her kommer det frem at leker og aktiviteter som Rødt lys, Kongen befaler og regelleker, kan være med på å støtte barns utvikling av selvregulering.

 ten Braak vil anbefale alle aktiviteter som utfordrer barnet litt, og som øker i kompleksitet og som i tillegg engasjerer barna. Disse aktivitetene er gode for at barn skal kunne øve på å hemme impulsen, bruke arbeidsminnet og skifte fra den ene regelen til den andre. 

– Stress bør vi unngå til alle tider. Det er skadelig for utviklingen av selvreguleringen. Det er bra for barn å være ute i naturen. Naturen har en stressregulerende og positiv effekt på selvregulering – og vi har masse nydelig natur å dra nytte av i Norge, sier ten Braak.

Referanser:

D.A. Robson mfl.: Self-regulation in childhood as a predictor of future outcomes: A meta-analytic review. Psychological bulletin, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1037/bul0000227

Ragnhild Lenes mfl.: Direct and indirect pathways from children’s early self-regulation to academic achievement in fifth grade in Norway. Early Childhood Research Quarterly, 2020. Doi.org/10.1016/j.ecresq.2020.07.005

Dieuwer ten Braak mfl.: Why do early mathematics skills predict later mathematics and reading achievement? The role of executive function. Journal of Experimental Child Psychology, 2022. Doi.org/10.1016/j.jecp.2021.105306

Mari Rege mfl.: The Effects of a Structured Curriculum on Preschool Effectiveness: A Field Experiment. The Journal of human resources. 2021. Sammendrag. DOI: 10.3368/jhr.0220-10749R3

Ragnhild Lenes mfl.: Direct and Indirect Pathways from Children`s Early Self-regulation to Academic Achievement in Fifth Grade in Norway. Early Childhood Research Quarterly, 2020. Doi.org/10.1016/j.ecresq.2020.07.005

Dieuwer ten Braak mfl.: Bidirectionality in Self-Regulation and Academic Skills in Play-Based Early Childhood Education. Journal of Applied Developmental Psychology, 2019. Doi.org/10.1016/j.appdev.2019.101064

Dieuwer ten Braak mfl.: Domain-specific effects of attentional and behavioral control in early literacy and numeracy development. Learning and Individual Differences, 2018. Doi: https://doi.org/10.1016/j.lindif.2018.10.001

Ingunn Størksen mfl.: Lekbasert læring i barnehagen - Et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet, 2016. ISBN 9788249218523.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forskere er bekymret: Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text