Tre forskere ved Universitetet i Stavanger (UiS) har nylig gjennomført en systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering – en såkalt kunnskapsoppsummering.

Serap Keles, Dieuwer ten Braak og Elaine Munthe har vært opptatt av å undersøke hva slags forskning vi har på dette feltet. De har tatt for seg 135 studier fra år 2000 og fram til i dag.

Store forskjeller i begrepsforståelse

Et sentralt moment i kunnskapsoversikten deres var at den viste en stor variasjon i begrepsforståelse: Det fantes ingen entydig forståelse av hva begrepet inkludering egentlig innebærer. Dette har forskerne poengtert som et klart forbedringspotensial.

– Forståelsen av inkludering varierte sterkt på tvers av studier. Det er i tråd med de to aspektene ved inkludering som de fleste forskere er enige om: at det er vanskelig å definere og har mange ulike tolkninger, og at inkludering ikke kun handler om fysisk plassering, sier Serap Keles.

Hun er professor i psykologi ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU).

Keles forklarer at forståelsen av inkludering gjenspeiler de forskjellige og noen ganger motstridende ideologiene for pedagogisk inkludering. Det være seg politiske, vitenskapelige, ideologiske og etiske grunner.

Felles forståelse viktig

Hun legger til at det som ofte kalles en mangel-tilnærming, var dominerende.

Det betyr at særskilte behov tilskrives studentene og individuelle mangler. Det var tilfelle i rundt 66 prosent av studiene. En slik tilnærming kan sies å ta til orde for at eleven skal tilpasse seg systemet.

Mange av studiene beskrev derimot ikke hvordan de forsto og brukte begrepet særskilte behov.

– Hvorfor er en felles forståelse av dette begrepet så viktig?

– En enighet om hva begrepet særskilte behov betyr, kan potensielt forbedre både forskning og praksis innen spesialundervisning og inkluderende opplæring. Foreløpig er det mangel på konsensus om hva som utgjør et særskilt behov. Definisjonen kan variere, sier Keles.

Hun påpeker at dette kan føre til forvirring og inkonsekvens i hvordan elever identifiseres og støttes. Det kan dermed forhindre mer konsistente og koordinerte tilnærminger for å støtte elever med spesielle behov.

– I tillegg skaper det utfordringer med å sammenligne forskningsfunn på tvers av ulike studier og sammenhenger, sier hun.

Mer forskning de siste årene

Spesialundervisning og inkluderende politikk har i mange land i verden blitt påvirket av Salamanca-erklæringen. Også her i Norden.

Denne erklæringen fra 1994 stadfester blant annet at alle barn har rett til utdanning og til å kunne oppnå læring etter egne forutsetninger.

I kjølvannet av denne har det i Norden blant annet vært en økning i antall studier: 22 prosent av de 135 studiene ble utført mellom år 2000 og 2010, mens 78 prosent ble utført mellom 2011 og 2020.

Det har også skjedd endringer i lovgivning og politikk i de nordiske landene de siste tiårene. Det har blitt lagt større vekt på inkluderende opplæring.

– Behovet for å forstå hvordan inkluderende opplæring implementeres i praksis og/eller om det har en positiv effekt på eleven, kan derfor ha ført til økt forskningsinteresse for inkludering av elever med spesielle behov, sier Keles.

Ensidig bruk av metode

Forskningen på dette feltet er ifølge oversikten preget av et fravær av perspektiver eller stemmer fra elevene selv. Få studier er opptatt av hvordan de opplever inkludering eller tiltak for å styrke opplæring for alle.

Forskningen har i tillegg en slagside i bruk av metode og studiedesign. En stor del forskere bruker såkalt kvalitativ metode, og få av studiene har fulgt elever over lang tid.

Kvalitativ metode er en forskningsmetode som brukes ved innsamling og analyse av data som vanligvis foreligger i form av tekst. Dette i motsetning til kvantitative data, som uttrykkes i form av tall eller andre mengdetermer.

Ulike metoder gir et mer helhetlig bilde

– Hvorfor er en slik slagside et problem innen forskning på inkludering av elever med særskilte behov?

– For å få en bredere og fullstendig forståelse av inkluderende opplæring er det viktig for forskere å bruke en rekke forskningsmetoder og studiedesign, sier Keles.

Det inkluderer både kvantitative og kvalitative tilnærminger. Videre inkluderer det perspektivene til ulike aktører, inkludert elever med spesielle behov.

Ifølge forskeren kan dette bidra til å gi en mer helhetlig forståelse av problemstillingene. Det kan også sikre at de tiltakene som settes inn for elevene, faktisk virker.

Elevenes stemmer mangler i forskningen

– Har du noen eksempler på en slik mer helhetlig forståelse?

Keles forteller at forskerne ved å bruke mer varierte metoder for eksempel kan undersøke effektene av inkluderende praksiser. De kan se hvordan disse fungerer over tid, og hvordan dette påvirker elever med behov for spesialundervisning i det lange løp.

Hun sier videre at elevenes manglende stemmer i forskningen kan føre til mer ovenfra-og-ned-tilnærming. Den fokuserer på perspektivene til lærere og beslutningstakere fremfor behovene og preferansene til elevene selv.

Dette mener Keles kan gi tiltak som er mindre effektive siden de kanskje ikke fullt ut tar hensyn til erfaringene og perspektivene til elevene de er laget for å støtte.

Styrkeorientert tilnærming

Forskergruppen påpeker videre at det de kaller en mer styrkeorientert tilnærming kan bidra til økt forståelse for elever med særskilte behov. Det kan gi muligheter for utvikling av nye, mer helhetlige inkluderende pedagogiske praksiser.

Dette som en motsats til den dominerende mangel-tilnærmingen som nevnt tidligere.

– En styrkeorientert tilnærming betyr at alle elever har unike styrker, talenter og evner. Disse bør anerkjennes og omfavnes for å fremme deres akademiske og sosiale prestasjoner og for å skape et mer inkluderende og støttende læringsmiljø for alle elever, sier Keles.

Derfor bør lærere og forskere også vurdere og legge til rette for at elevers styrker og evner fremmes.

– Et eksempel kan være bruk av individualisert undervisning der lærere vurderer hver elevs styrker og behov for å skreddersy instruksjon, sier Serap Keles.

Oversikten er utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Referanser:

Serap Keles, Dieuwer ten Braak og Elaine Munthe: Inclusion of students with special education needs in Nordic countries: a systematic scoping review. Scandinavian Journal of Educational Research, 2022. Doi.org/10.1080/00313831.2022.2148277

Forskningsnotat om den systematiske kunnskapsoversikten

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forskere er bekymret: Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text