Du har kanskje vært der selv.

På akuttmottaket, i slalåmbakken eller på skøytebanen. Med et barn som har store smerter. Håndleddet er hovent og brukket. Tårene renner, og alt gjør vondt.

Barnet stritter i tillegg imot sprøyta med smertestillende.

Det er vanskelig for barnet. Det er vanskelig for foreldrene. Det kan også være vanskelig for legen.

Faktisk viser det seg at en av tre barn på akutten klager over smerter. 

Barn tåler mye

– Barn er tøffere enn voksne og tåler det meste. Hvis barnet har brukket venstrearmen, så brukes høyrearmen istedenfor. Paracet og gips vil ofte være nok for at de skal være fornøyde, men samtidig vet vi at barn med alvorlige smerter også ofte blir behandlet med Paracet. Det er masse forskning som viser at barn får for dårlig smertelindring, sier Marcus G. Prescott.

Han er nyutdannet lege, og som en del av legestudiene ved NTNU skrev han en artikkel sammen med flere forskere, blant annet fra NTNU og Imperial College London, som handler om smertelindring hos barn.

Selv om Prescott er ny i legegjerningen, er han ingen nybegynner innen helsearbeid.

Som sykepleier har han hatt sine vakter på akutten. Ikke alle erfaringene derfra er like gode.

Lettere med nesespray enn sprøyte

– Jeg tror alle som har jobbet med barn i en akutt helsesituasjon, har hatt opplevelser hvor de har følt at de ikke har strukket til. Det kan typisk være barn med stygge brannskader eller beinbrudd. Det er i hvert fall mine mest dårlige minner. Det kan være krevende å sette en sprøyte på et lite barn som har store smerter, sier Prescott.

En løsning kan være nesespray med smertestillende.

Sammen med førsteamanuensis Bjarne Austad ved NTNU som veileder begynte Prescott å grave seg ned i tematikken, og har endt opp med å inkludere 12 randomiserte kontrollerte studier i en oppdatert kunnskapsoppsummering.

– Vi har funnet ut at å gi smertelindring gjennom nesespray sannsynligvis er like bra som å gi det gjennom en sprøyte i en muskel, og det kan være et godt alternativ til å gi det gjennom sprøyte i en blodåre, men med fordelen at det er mye lettere å gi et barn nesespray enn å legge inn en nål, sier Austad.

Tilfeldig hvilke sykehus som bruker nesespray 

Det har vært kjent i forskningsmiljøet i mange år at nesespray med smertestillende kan være et godt alternativ.

En standard ferdigdosert nesespray er kun beregnet og godkjent på voksne i Norge, men virkestoffet i nesesprayen er godkjent og i bruk også for smertebehandling av barn. Da brukes en vanlig sprøyte med en egen tipp som settes på.

Teknikken er allerede i bruk med et annet legemiddel for beroligelse av barn i forbindelse med smertefulle prosedyrer, som omtalt på sykepleien.no. Dette er  blant annet brukt ved St. Olavs hospital og Oslo universitetssykehus. 

Ettersom det ikke finnes en ferdigdosert nesespray for barn som er godkjent, er det tilfeldig hvilke sykehus og kommuner som gir smertestillende gjennom nesespray til barn.

Det er heller ingen nasjonale retningslinjer som sier at alle sykehus og kommuner skal ha smertestillende nesespray for barn i sitt standard repertoar.

Det kan det bli en endring på nå.

Skal revidere Legevakthåndboken 

Jesper Blinkenberg er leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Norge.

– Smertestillende nesespray for barn er noe det allerede er bestemt at vi skal se på i kommende revisjon av Legevakthåndboken. Revisjonen av Legevakthåndboken er en stor prosess som vi planlegger til neste år. Smertestillende nesespray ble ikke foreslått fra de som driver med smertebehandling av barn ved forrige store revisjon for noen år siden. Endring av standard medikamentutvalg og bruksmåte er en langdryg affære der mange hensyn spiller inn som tilgjengelighet, behov for og holdbarhet av medikamentene, sier Blinkenberg. 

Førsteamanuensis Bjarne Austad ser også på nesespray som en god mellomløsning for akutt smertebehandling frem man får lagt inn en sprøyte i en blodåre eller for eksempel frem til barnet skal i narkose.

Blinkenberg verdsetter innspill fra fagmiljø med særlig kompetanse. Han sier at klinisk forskning i en setting relevant for norsk helsetjeneste er avgjørende for en trygg utvikling på feltet.

– Legevakthåndboken grenser til mange fagfelt. Vår utfordring er at vi ikke kan følge all utvikling i på alle felt like tett, derfor samarbeider vi med spesialister og kompetansemiljø. Endringer i klinisk tilnærming i faget skjer i hovedsak langsomt og over tid, sier Blinkenberg.

Referanse:

Marcus G. Prescott mfl.: Intranasal analgesia for acute moderate to severe pain in children – a systematic review and meta-analysis. BMC Pediatr, 2023. Doi.org/10.1186/s12887-023-04203-x

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER