Før elfenbein fra elefanter utkonkurrerte dem, var støttenner fra hvalross svært populære blant kunstnere og kundene deres.

Den internasjonale handelen blomstret gjennom både vikingtid og middelalderen, og støttennene ble ofte til vakre gjenstander.

Nå kommer noen av de mest berømte gjenstandene til Norge og en utstilling ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim som tar for seg storhandelen med «havets elfenbein». Kanskje kommer noen av gjenstandene simpelthen på besøk hjem.

Sjakkbrikkene fra Lewis

– British Museum har bekreftet at vi kan få låne noen av de verdensberømte sjakkbrikkene fra Lewis, sier professor James H. Barrett.

Vitenskapsmuseet får låne en konge, dronning, løper, hest, en bonde og en vokter som tilsvarer tårn. Barrett er kanadisk-britisk og vitenskapelig ansvarlig for den nye utstillingen, og har lenge jobbet sammen med folk ved British Museum for å få dette til.

Sjakkbrikkene er blant de største arkeologiske skattene fra Norden. De ble, som navnet sier, funnet på øya Lewis i Skottland i 1831.

– Men både det vi vet om handelsruter og trekk ved utsmykningen, gjør at vi mener brikkene sannsynligvis ble laget i Trondheim, sier Barrett.

Kolleger fra NTNU og British Museum jobber sammen for å studere sjakkbrikkene fra Lewis for å forstå mer om hvor elfenbeinet kommer fra.

Men sjakkbrikkene er ikke alt.

Flere skatter fra hvalross

– British Museum låner oss også et skrin av hvalrosselfenbein. Samtidig er Victoria & Albert Museum villig til å låne oss det spektakulære bispestavhodet, selveste Wingfield-Digby Crozier, sier Tove Eivindsen, prosjektleder for utstillingen «Havets elfenbein».

Skrinet er så vakkert at det er verdt et museumsbesøk i seg selv. Det rikt utsmykkede stavhodet av hvalrosselfenbein ble antakelig laget i Norge på 1300-tallet. Den ene siden viser St. Olav, den andre en uidentifisert biskop.

Men det er slett ikke alt, for en av våre egne skal på besøk. Fra Nationalmuseet i København kommer nemlig taukorset fra Munkholmen i Trondheim.

– Dette korset ble funnet på Munkholmen, men er oppbevart i Danmark. Vi får låne det til utstillingen, sier Eivindsen.

– Vi skal også vise gjenstander fra våre egne samlinger laget av hvalross og hval, samt skulpturer fra Nidarosdomen som viser det stilistiske slektskapet mellom dem og sjakkbrikkene, sier Eivindsen.

Handlet langt borte

Utstillingen handler ikke bare om å vise frem fantastiske gjenstander. Den handler minst like mye om å vise miljøkonsekvensene av storhandelen med hvalross.

Barrett er også en av lederne for det ERC-støttede prosjektet 4-OCEANS, som utstillingen er en del av. Dette tar for seg hva ressurser fra havet har betydd for ulike samfunn gjennom de to siste tusenårene. Det internasjonale samarbeidet omfatter Norge, Europa og globalt.

Støttennene fra hvalross kom helt fra Island og Grønland. De ble solgt for penger, men også for å betale skatt.

– På 1100-tallet ble støttenner fra hvalross i Arktis solgt så langt bort som Novgorod i Russland, Kyiv i Ukraina, Sentral-Asia og Bysants, sier Barrett.

Derfra ble gjenstander eksportert videre ut i verden.

Det var enklest å transportere støttennene mens de satt fast i skallen, fordi den hule delen av tennene ellers lett kunne brekke. Flere av disse skallene er tilgjengelige for forskere som ved hjelp av DNA-prøver, isotopanalyse og karbondatering kan finne ut mye om hvor dyrene kom fra, og når.

Handelen med hvalross kollapset...

Men handelen med hvalrossbein kollapset etter hvert. Delvis tok elfenbein fra Afrika over, og sendte prisene til bunns.

– Det er bevart et brev fra paven på 1200-tallet der han ber om at skatten betales med penger, og ikke lenger i form av hvalrosstenner, sier Barrett.

Men tilgangen på elfenbein er ikke den eneste grunnen til at handelen falt sammen.

… fordi bestandene kollapset

– Vi ser at dyrene blir mindre etter hvert som årene går. Dette er et tegn på at de overutnyttet hvalrossene, sier Barrett.

For det ble stadig vanskeligere å få tak i hvalross.

– Tidligere fantes hvalross over et mye større område, sier Barrett.

Fra Island forsvant arten helt, og er ennå svært sjelden der. På Grønland bidro kollapsen til at et norrønt samfunn knakk sammen.

Grønlandsk samfunn fikk det verst

Rundt 985 slo norsk-islandske Eirik Raude seg til på øya Grønland. Etter hvert kom det en permanent norrøn bosetning på Grønland.

– Disse hadde stort sett ikke annet å handle med enn hvalrosstenner, sier Barrett.

Fangstmennene måtte dra stadig lengre nord for å få tak i dyrene, som altså samtidig ble mindre. Sammen med kollapsen i prisene, bidro dette til at både handelen og det norrøne samfunnet forsvant.

Utstillingen er dermed en sterk påminner om at overutnyttelse av naturens ressurser ikke bare går ut over andre dyrearter og planter, men også kan gå ut over menneskene selv.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Fant 180 ganger mer av denne giften i fugler

• 

  Slik kan havvind bli mer lønnsomt

• 

  – Kunstsnø har ufortjent dårlig rykte

• 

  Født for tidlig: Vekten kan avgjøre hvor aktiv barnet blir som voksen

• 

  Ny forskning kan gjøre det lettere å drive karbonfangst

• 

  Forskere leter etter kur for barnedemens

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER