Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Fant 180 ganger mer av denne giften i fugler
Giftstoffene PFAS er menneskeskapte, og kalles ofte «evighetskjemikalier». Det finnes tusenvis av ulike varianter. Nå finner forskere mer av dem enn før.
Nye metoder viser at fugler tar opp i seg mer av PFAS-gifter enn tidligere påvist. Disse forsvinner aldri, og kalles gjerne «evighetskjemikalier».(Foto: Louis Westgeest / NTNU)
Forskere som undersøker fugler og maten deres, finner nå langt større mengder av giftstoffene PFAS enn tidligere. Stoffene inneholder fluor.
De brytes aldri eller svært langsomt ned, og kalles dermed «evighetskjemikalier».
PFAS er en stor gruppe menneskeskapte miljøgifter, og du er høyst sannsynlig full av dem også. Evighetskjemikalier brytes altså ikke ned, og hoper seg isteden opp, både i naturen og i kroppen din.
– PFAS har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Dette er fordi industrien bruker så mye av dem, samtidig som disse stoffene kan være skadelige for mange ulike organismer, sier postdoktor Junjie Zhang, som inntil nylig var tilknyttet NTNU.
I denne filmen snakker postdoktor Junjie Zhang om forurensende stoffer.
Han er en av forskerne bak en vitenskapelig artikkel som tar for seg nye funn rundt giftstoffene.
PFAS inneholder fluor, og her hjemme i Norge har de spesielt fått oppmerksomhet som del av skismurning, teflon og brannhemmende stoffer.
Blant mulige og sikre skadevirkninger er ulike former for kreft, skader på leveren, kolesterolforstyrrelser, nedsatt fertilitet, hormonforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser hos barn og nedsatt immunforsvar.
Finner mer PFAS enn før
Du vil altså helst ikke ha disse stoffene i deg. Men i praksis er det nesten umulig å unngå det for både oss og mange andre levende vesener. Kanskje vanskeligere enn vi har trodd.
Fersk forskning og en ny metode for å finne PFAS gir både dårlige og gode nyheter:
De dårlige nyhetene er at vi finner PFAS der vi ikke tidligere har funnet dem.
De gode nyhetene er at det betyr at vi er blitt flinkere til å finne disse stoffene.
– Den største økningen finner vi i leveren til vadefugler. Der finner vi opptil 180 ganger så mye PFAS som før, sier Junjie Zhang.
Økningen kan skyldes en ny analysemetode.
– Dette tyder på at tidligere metoder ikke har vært gode nok til å finne visse typer PFAS, sier Junjie Zhang.
Steinvendere får i seg PFAS gjennom mat og drikke.(Foto: Louis Westgeest / NTNU)
Undersøkte trekkfugler og maten deres
Den internasjonale forskningsgruppen analyserte prøver fra trekkfugler og skalldyrene som disse fuglene spiser.
– East Asian-Australasian Flyway er en viktig rute for millioner av trekkfugler, blant dem vadefugler, sier Veerle Jaspers, professor ved Institutt for biologi.
Denne trekkruten strekker seg, som navnet sier, mellom Sibir og øst-Asia og store deler av Australia.
Annonse
– Vi må finne ut mer om virkningen PFAS har på vadefugler, andre dyr og på mennesker, sier professor Veerle Jaspers.(Foto: NTNU)
Men bestanden av mange fuglearter i denne trekkruten går raskt ned. Forskerne ville finne ut om eksponering av miljøgifter kan være en påvirkende faktor.
Forskerne tok prøver fra 25 vadefugler. Dessuten tok de prøver fra 30 skalldyr funnet i områder i Kina der trekkfuglene gjerne stopper for å spise. Dette fordi det er vanlig at fuglene, og for den saks skyld mennesker, får i seg PFAS gjennom mat og drikke.
Fersk metode finner stoffer lettere
Forskerne testet både lever og blod hos fuglene. De brukte en ny metode for å analysere prøvene, kalt Total Oxidizable Precursor (TOP) assay. Den ble utviklet av forskeren Lara Cioni. Denne metoden kan lettere påvise noen typer PFAS.
En gruppe av PFAS kalles PFAA. Denne gruppen er det forsket mye på. Men de vet mindre om stoffene som kan bli omdannet til PFAA.
PFAA får vi når andre stoffer brytes ned. Det er disse stoffene forskerne lettere kan finne ved hjelp av TOP.
– Resultatene med TOP viser en betydelig økning i flere typer skadelige stoffer i alle typer prøver, sier Junjie Zhang.
Noen av funnene tyder på at flere evighetskjemikalier kommer fra kilder som vi ennå ikke er klar over. Det er jo ikke særlig gode nyheter. Funnene viser hvor viktig det er å forske mer på stoffene som PFAS kommer fra, mener forskerne.
– Vi må finne ut mer om kildene, men også om virkningen PFAS har på vadefugler, andre dyr og på mennesker, sier Jaspers.
