Mobbing er et økende problem i norsk skole. Og det er fortsatt store utfordringer med oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen.

Elevundersøkelsen for 2023, gjennomført av Utdanningsdirektoratet, viser at ti prosent opplever å bli utsatt for mobbing. Alle former for mobbing øker. Ofte hjelper ikke skolens tiltak.

Så hvordan er det mulig å bedre læringsmiljøet i klassen og på skolen etter at mobbingen har opphørt? Det har forskere i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) sett nærmere på. 

Oppfølging etter mobbing

Barneombudet er positiv til at det er økende oppmerksomhet rettet mot oppfølging i etterkant av mobbing.

– Mye av mobbingen som skjer i skolen handler om utfordringer i klassemiljøet og om sosiale relasjoner på avveie. Det kan derfor være en stor del av jobben som gjenstår etter at selve mobbingen har opphørt. Derfor er det stort behov for mer kunnskap om virksomme tiltak rundt oppfølging av mobbing, sier Rune Gulbrandsen, seniorrådgiver i Barneombudet.

Store kunnskapshull

Forskerne har tatt for seg 20 tidligere studier fra 11 land. 

Stipendiat Anna Lange Moi ved Universitetet i Stavanger forklarer at dette gir bredere oversikt over eksisterende forskning på et bestemt tema.

– Med slike studier kan vi identifisere kunnskapshull, avklare begreper og definisjoner og utforske metodologiske tilnærminger som har blitt brukt i tidligere studier. Vi oppdaget betydelige mangler i den eksisterende forskningslitteraturen, sier hun.

Lite enighet

Det er gjennomført mye forskning på feltet over store deler av verden og på ulike skoletrinn. 

Likevel finnes det altså lite forskning som har sett på oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen.

– Når vi sammenstiller den forskningen som finnes, ser vi også at det ikke eksisterer en felles forståelse av hva konseptet «oppfølging etter mobbing» er og bør være. Med andre ord ser ikke forskerne ut til å være enige om hvordan vi best følger opp elever etter mobbing, sier Lange Moi.

Individfokus

Forskerne så også stor variasjon i bruk av metoder i studiene som ble gjennomgått.

Det mest vanlige var å evaluerte forskjellige aspekter ved de utsatte elevenes mentale helse. Dette ble gjort ved å se på hvordan for eksempel angst, depresjon og psykosomatiske plager ble redusert som følge av et oppfølgingstiltak etter mobbing. 

Systemisk arbeid og tiltak som er rettet mot klasse- eller skolemiljøet, har ikke fått like mye oppmerksomhet fra forskere. 

Lange Moi advarer derfor om mulige konsekvenser av å fokusere for mye på kun ofrene i mobbesaker.

– Dette kan være problematisk fordi problemene ofte kan vedvare i klassemiljøene, selv om skolen klarer å stoppe mobbingen. Det kan gjøre at elevene som har vært utsatt for mobbing, fortsetter å føle seg utrygge på skolen og dermed at konsekvensene blir langvarige. I tillegg øker risikoen for ny mobbing eller at den samme mobbingen gjenoppstår, sier hun.

Resultatene viser behov for en mer helhetlig og systematisk tilnærming fra forskere. Både enkeltelever, klasser og skoler bør bli involvert i oppfølging etter mobbing.

– Denne artikkelen bekrefter at det er et stort individfokus i oppfølgingen av mobbing. Vi imøteser mer kunnskap om hvordan skoler kan legge grunnlag for en positiv utvikling av skolemiljøet i etterkant av mobbesaker, sier Rune Gulbrandsen i Barneombudet.

Referanse:

Anna Lange Moi mfl.: Research Characteristics and Approaches Taken to Follow up with Students Exposed to Bullying: A Scoping Review. International Journal of Bullying Prevention, 2024. Doi.org/10.1007/s42380-024-00251-8

Om SpedAims

SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger. Senteret skal løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.

Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:

• Hvem trenger spesialundervisning?
• Når bør de få den?
• Hva skal spesialundervisningen inneholde
• Hvordan bør den gis?

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER