Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Marita B. Figenschou (til venstre) er avdelingsleder; Silje Dalva Skaale er lærer. At dette samarbeidet er godt, har betydning for hvor godt elevene i 1A lærer å lese.(Foto: UiS)
Elever leser best når læreren opplever støtte fra ledelsen
Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv. Dette betyr mye for både klassemiljøet og hvor godt elevene lærer å lese.
– Når jeg vet at jeg har Marita i ryggen,
så er jeg ekstra trygg på det jeg gjør i klasserommet. Det har selvsagt noe å
si for hvordan jeg er med elevene og i lærerrollen, sier Silje Dalva Skaale, og
ser på Marita B. Figenschou.
De to har vært kolleger på Kvaleberg skole i Stavanger i 12 år. Først var begge lærere, før Figenschou for fem år siden ble avdelingsleder for småtrinnet på skolen. Skaale har tatt flere videreutdanninger og etter hvert master i begynneropplæring. Hun jobber som kontaktlærer på første trinn.
Kvaleberg skole har 350 elever på 1. til 7. trinn, med en høy andel flerspråklige elever. Skolen er kjent for å ha en god leseopplæring. Personalet er faglig høyt kompetent, og mange har videreutdanning innen begynneropplæring og lesing.
Sånn sett kunne dette fort blitt en fortelling som bare handlet om betydningen av at lærere holder seg faglig oppdaterte dersom skolen skal lykkes med en god begynneropplæring. Det er også kjent at det er sammenheng mellom å gå i klasser med et godt klassemiljø og å ha en god faglig utvikling på barneskolen.
Men dette er en fortelling om noe som hittil har vært lite belyst i forskning: Skoleledelsens betydning for elevenes klassemiljø og leseferdigheter.
Snakker mest om læreren
– Når vi snakker om skole og læring,
retter vi ofte oppmerksomheten mot egenskaper eller ferdigheter hos den enkelte
læreren, både i forskning og i mediene, sier Maria Therese Jensen, professor i psykologi ved Nasjonalt lesesenter, UiS.
– Men vi vet at miljøet rundt læreren også
har stor betydning for hvordan de og elevene har det på skolen. Her er
skolelederne kjempeviktige. Det må vi sette søkelyset på, sier Jensen.
Undersøkte 5.800 førsteklassinger
Hun og kollegene hennes var nysgjerrige på
sammenhengen mellom ledelse, lærernes tro på seg selv, klassemiljøet og
elevenes leselæring. De gjennomførte derfor en studie der 300 norske lærere og
over 5.800 førsteklassinger deltok.
Lærerne fylte ut et spørreskjema som
handlet om i hvilken grad de opplevde at lederne støttet dem og om de hadde
tro på at de kunne motivere elevene og ha god disiplin i klasserommet.
Førsteklassingene gjennomførte en
kartleggingsprøve i lesing ved slutten av skoleåret. De svarte også på en
spørreundersøkelse tilpasset barn om hvordan de opplevde miljøet i klassen.
Etterpå undersøkte forskerne dette i
sammenheng. De fant ut at det er en klar forbindelse mellom det å oppleve støtte
fra ledelsen og hvor godt lærerne følte at de mestret det å motivere elever og
ha god disiplin i klasserommet.
Og de fant ut at det er sammenhenger
mellom lederstøtte og lesing:
– Lærere som opplever at de har en god
dialog med lederne sine og at de får tilstrekkelig tillit og støtte i arbeidet
de skal gjøre, opplever en større mestringstro, og klassemiljøet blir bedre. Dette
ser vi så igjen i leseferdighetene til førsteklassingene, sier Jensen.
– Får prøve ut ting jeg har tro på
Å være skoleleder er krevende. Det er
mange situasjoner som oppstår i det daglige, som skal håndteres. Samtidig skal skolelederen ha tid og kapasitet til å drive overordna skoleutvikling.
Ifølge
forskeren er god skoleledelse kjennetegnet ved at ledere aktivt støtter
lærerne. Både i pedagogiske og faglige spørsmål og hvis det oppstår problemer
med elever og foreldre.
Annonse
Hvordan ser dette ut i det daglige på
Kvaleberg skole? At de to erfarne pedagogene vi møter, deler en interesse for
kunnskap og faglig fordypning og et engasjement for god begynneropplæring,
kommer tidlig frem i samtalen.
– For meg er god skoleledelse at jeg får
tillit til å prøve ut ting jeg har tro på og at du som leder har interesse for
det jeg skal prøve ut. I tillegg er det bra at vi får tid til å planlegge
skikkelig og at det legges opp til at det vi gjør, skal bli varig. Vi lager
periodeplaner, vi deler opplegg og vi forteller hverandre om hva vi gjør, sier
Silje Dalva Skaale.
– Jeg er også glad for at jeg har fått lov
til å ta videreutdanning flere ganger og at skoleledelsen bruker tid og penger
på det som er viktig.
Viktig å følge opp beslutninger
– Det mest utfordrende er selvsagt tid og
penger, sier avdelingsleder Marita Figenschou. – Samtidig prioriterer vi alltid innkjøp som går til undervisning. Elevene skal
få gode småbøker som er kjekke å lese, ikke utslitte lefser. Lærerne skal få
lov å ta videreutdanning.
Hun bruker også mye tid på
ansettelsesprosessen.
– Lærerne vi ansetter, må like å samarbeide og dele kunnskap og erfaringer. Derfor bruker vi mye tid på å finne lærere som
brenner for det faglige og som kan passe inn i kulturen på skolen.
Nettopp det at lederne følger opp
beslutninger og har klare og tydelige signaler om i hvilken retning skolen skal
utvikles, er viktig, ifølge Jensen.
Gjensidig respekt
I tillegg, sier Jensen, er det viktig at
forholdet mellom leder og lærer er preget av gjensidig tillit og respekt. Men
hvordan kan det se ut?
– Marita og jeg snakker mye sammen om det
som foregår på skolen. Når vi har snakket sammen og diskutert noe som opptar
oss, kan jeg gå inn i klasserommet og være trygg på at «dette er en god måte å
undervise på», eller «jeg får det til hvis jeg gjør det på denne måten», sier
Dalva Skaale.
– Dette går også andre veien. Ofte kommer Marita eller rektor til meg eller
andre lærere og forteller om noe nytt, noe de har lest eller hørt om. Så
kan jeg utforske det videre, eller vi kan prøve ut ideer sammen. Vi er mange i
begynneropplæringen som er veldig engasjerte, og det er mange som har kunnskap.
Det samarbeidet og det at vi deler, gir oss også veldig mestringstro.
Annonse
– Det viktigste jeg kan gjøre, er å vise
lærerne at jeg stoler på dere og at jeg har tillit til det dere har lyst å prøve
ut. Både du og jeg deler jo et engasjement for det faglige. Vi er ikke redde
for å prøve nye ting når vi blir kjent med ny forskning og får ny kunnskap,
sier Figenschou.
– Etterpå er jeg
alltid nysgjerrig på å høre hvordan det gikk. Jeg tror vi som ledere må være
tett på klasserommene. Hvis vi ikke er bevisste, kan det raskt oppstå en
avstand mellom ledelse og livet i klasserommene. Så derfor må vi ha en god
dialog, mener hun.
Utbrente
lærere hadde mindre lederstøtte
Denne dialogen
mellom leder og lærer er også vesentlig for å skape nettopp det gode
klassemiljøet som elevene trenger for å lære å lese, forteller professor Maria
Therese Jensen.
– Et godt klassemiljø for elevene starter i stor grad i
forholdet mellom ledere og lærere på skolen, sier hun. – For eksempel ser vi at elever som hadde lærere som var utbrente,
opplevde klassemiljøet som dårligere. Da er det veldig interessant at de
lærerne som rapporterte om utbrenthet, også hadde liten grad av støtte fra
lederne sine.
– Enkelt sagt: For at elevene skal ha det bra og lære, må
også lærerne ha det bra. Der spiller lederne en kjempeviktig rolle.
Viktig for
elevenes lesing
Norsk skole skal
nå i gang med satsingen «Tid for lesing», som Nasjonalt lesesenter leder.
Jensen håper denne studien viser hvor viktig det er at ikke læreren alene skal
stå med hele ansvaret for elevenes leseutvikling.
– Skoleledere må
være klar over hvor viktige de er for å gi lærerne tro på at de kan ha ro og
orden i klasserommet og motivere elevene. Det er viktig at ledere skaper et
arbeidsmiljø der det er naturlig for lærerne å søke råd og hjelp, både faglige
og knyttet til klassemiljø, sier hun.