– Når jeg vet at jeg har Marita i ryggen, så er jeg ekstra trygg på det jeg gjør i klasserommet. Det har selvsagt noe å si for hvordan jeg er med elevene og i lærerrollen, sier Silje Dalva Skaale, og ser på Marita B. Figenschou.

De to har vært kolleger på Kvaleberg skole i Stavanger i 12 år. Først var begge lærere, før Figenschou for fem år siden ble avdelingsleder for småtrinnet på skolen. Skaale har tatt flere videreutdanninger og etter hvert master i begynneropplæring. Hun jobber som kontaktlærer på første trinn.

Kvaleberg skole har 350 elever på 1. til 7. trinn, med en høy andel flerspråklige elever. Skolen er kjent for å ha en god leseopplæring. Personalet er faglig høyt kompetent, og mange har videreutdanning innen begynneropplæring og lesing.

Sånn sett kunne dette fort blitt en fortelling som bare handlet om betydningen av at lærere holder seg faglig oppdaterte dersom skolen skal lykkes med en god begynneropplæring. Det er også kjent at det er sammenheng mellom å gå i klasser med et godt klassemiljø og å ha en god faglig utvikling på barneskolen.

Men dette er en fortelling om noe som hittil har vært lite belyst i forskning: Skoleledelsens betydning for elevenes klassemiljø og leseferdigheter.

Snakker mest om læreren

– Når vi snakker om skole og læring, retter vi ofte oppmerksomheten mot egenskaper eller ferdigheter hos den enkelte læreren, både i forskning og i mediene, sier Maria Therese Jensen, professor i psykologi ved Nasjonalt lesesenter, UiS.

– Men vi vet at miljøet rundt læreren også har stor betydning for hvordan de og elevene har det på skolen. Her er skolelederne kjempeviktige. Det må vi sette søkelyset på, sier Jensen.

Undersøkte 5.800 førsteklassinger

Hun og kollegene hennes var nysgjerrige på sammenhengen mellom ledelse, lærernes tro på seg selv, klassemiljøet og elevenes leselæring. De gjennomførte derfor en studie der 300 norske lærere og over 5.800 førsteklassinger deltok.

Lærerne fylte ut et spørreskjema som handlet om i hvilken grad de opplevde at lederne støttet dem og om de hadde tro på at de kunne motivere elevene og ha god disiplin i klasserommet.

Førsteklassingene gjennomførte en kartleggingsprøve i lesing ved slutten av skoleåret. De svarte også på en spørreundersøkelse tilpasset barn om hvordan de opplevde miljøet i klassen.

Etterpå undersøkte forskerne dette i sammenheng. De fant ut at det er en klar forbindelse mellom det å oppleve støtte fra ledelsen og hvor godt lærerne følte at de mestret det å motivere elever og ha god disiplin i klasserommet.

Og de fant ut at det er sammenhenger mellom lederstøtte og lesing:

– Lærere som opplever at de har en god dialog med lederne sine og at de får tilstrekkelig tillit og støtte i arbeidet de skal gjøre, opplever en større mestringstro, og klassemiljøet blir bedre. Dette ser vi så igjen i leseferdighetene til førsteklassingene, sier Jensen.

– Får prøve ut ting jeg har tro på

Å være skoleleder er krevende. Det er mange situasjoner som oppstår i det daglige, som skal håndteres. Samtidig skal skolelederen ha tid og kapasitet til å drive overordna skoleutvikling. 

Ifølge forskeren er god skoleledelse kjennetegnet ved at ledere aktivt støtter lærerne. Både i pedagogiske og faglige spørsmål og hvis det oppstår problemer med elever og foreldre.

Hvordan ser dette ut i det daglige på Kvaleberg skole? At de to erfarne pedagogene vi møter, deler en interesse for kunnskap og faglig fordypning og et engasjement for god begynneropplæring, kommer tidlig frem i samtalen.

– For meg er god skoleledelse at jeg får tillit til å prøve ut ting jeg har tro på og at du som leder har interesse for det jeg skal prøve ut. I tillegg er det bra at vi får tid til å planlegge skikkelig og at det legges opp til at det vi gjør, skal bli varig. Vi lager periodeplaner, vi deler opplegg og vi forteller hverandre om hva vi gjør, sier Silje Dalva Skaale.

– Jeg er også glad for at jeg har fått lov til å ta videreutdanning flere ganger og at skoleledelsen bruker tid og penger på det som er viktig.

Viktig å følge opp beslutninger

– Det mest utfordrende er selvsagt tid og penger, sier avdelingsleder Marita Figenschou. – Samtidig prioriterer vi alltid innkjøp som går til undervisning. Elevene skal få gode småbøker som er kjekke å lese, ikke utslitte lefser. Lærerne skal få lov å ta videreutdanning.

Hun bruker også mye tid på ansettelsesprosessen.

– Lærerne vi ansetter, må like å samarbeide og dele kunnskap og erfaringer. Derfor bruker vi mye tid på å finne lærere som brenner for det faglige og som kan passe inn i kulturen på skolen.

Nettopp det at lederne følger opp beslutninger og har klare og tydelige signaler om i hvilken retning skolen skal utvikles, er viktig, ifølge Jensen.

Gjensidig respekt

I tillegg, sier Jensen, er det viktig at forholdet mellom leder og lærer er preget av gjensidig tillit og respekt. Men hvordan kan det se ut?

– Marita og jeg snakker mye sammen om det som foregår på skolen. Når vi har snakket sammen og diskutert noe som opptar oss, kan jeg gå inn i klasserommet og være trygg på at «dette er en god måte å undervise på», eller «jeg får det til hvis jeg gjør det på denne måten», sier Dalva Skaale. 

– Dette går også andre veien. Ofte kommer Marita eller rektor til meg eller andre lærere og forteller om noe nytt, noe de har lest eller hørt om. Så kan jeg utforske det videre, eller vi kan prøve ut ideer sammen. Vi er mange i begynneropplæringen som er veldig engasjerte, og det er mange som har kunnskap. Det samarbeidet og det at vi deler, gir oss også veldig mestringstro.

– Det viktigste jeg kan gjøre, er å vise lærerne at jeg stoler på dere og at jeg har tillit til det dere har lyst å prøve ut. Både du og jeg deler jo et engasjement for det faglige. Vi er ikke redde for å prøve nye ting når vi blir kjent med ny forskning og får ny kunnskap, sier Figenschou.

– Etterpå er jeg alltid nysgjerrig på å høre hvordan det gikk. Jeg tror vi som ledere må være tett på klasserommene. Hvis vi ikke er bevisste, kan det raskt oppstå en avstand mellom ledelse og livet i klasserommene. Så derfor må vi ha en god dialog, mener hun.

Utbrente lærere hadde mindre lederstøtte

Denne dialogen mellom leder og lærer er også vesentlig for å skape nettopp det gode klassemiljøet som elevene trenger for å lære å lese, forteller professor Maria Therese Jensen.

– Et godt klassemiljø for elevene starter i stor grad i forholdet mellom ledere og lærere på skolen, sier hun. – For eksempel ser vi at elever som hadde lærere som var utbrente, opplevde klassemiljøet som dårligere. Da er det veldig interessant at de lærerne som rapporterte om utbrenthet, også hadde liten grad av støtte fra lederne sine.

– Enkelt sagt: For at elevene skal ha det bra og lære, må også lærerne ha det bra. Der spiller lederne en kjempeviktig rolle.

Viktig for elevenes lesing

Norsk skole skal nå i gang med satsingen «Tid for lesing», som Nasjonalt lesesenter leder. Jensen håper denne studien viser hvor viktig det er at ikke læreren alene skal stå med hele ansvaret for elevenes leseutvikling.

– Skoleledere må være klar over hvor viktige de er for å gi lærerne tro på at de kan ha ro og orden i klasserommet og motivere elevene. Det er viktig at ledere skaper et arbeidsmiljø der det er naturlig for lærerne å søke råd og hjelp, både faglige og knyttet til klassemiljø, sier hun.

Referanser:

Maria Therese Jensen mfl.: Leader support in relation to teacher self-efficacy, classroom emotional climate and students’ literacy skills in elementary school. Scandinavian Journal of Educational Research, 2024.  DOI: 10.1080/00313831.2024.2348451

Maria Therese Jensen mfl.: Exploring associations between supervisory support, teacher burnout and classroom emotional climate: the moderating role of pupil teacher ratio. Educational Psychology, 2019. DOI: 10.1080/01443410.2019.1673881

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

• 

  Slik ønsker de eldre selv at hjemme­­tjenestene skal være

• 

  Duftbøker kan åpne barns øyne for lesing

• 

  Soppinfeksjonen spiser opp ansiktet. Kan 3D-printing være til hjelp?

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text