Personer som er involvert i alvorlig voldskriminalitet, koster samfunnet rundt 100 millioner kroner per person.
Disse ungdommene har ofte alvorlig atferdsproblematikk. De preges av mangel på anger og skyldfølelse, redusert empati, likegyldighet til å prestere i skole og arbeidsliv og svake eller overfladiske følelser.
For eksempel kan ungdom med slike trekk anse det som akseptabelt å bruke vold for å oppnå sine mål.
Få studier på ungdommer
Kalde og ufølsomme trekk ble oppdaget på 1990-tallet. Siden da er det forsket mye på behandling av barn og unge med disse trekkene. De fleste studiene er gjort på barn under 12 år.
Få studier er gjort på ungdom i alderen 12–18 år, og det er foreløpig ikke helt tydelig hvilken behandling som best fører til endring hos disse ungdommene.
Det ønsker Pamela Waaler å finne ut av. I doktorgraden sin ved Universitetet i Oslo (UiO) forsker hun på ungdom med kalde og ufølsomme trekk.
Pamela Waaler forsker på ungdom med kalde og ufølsomme trekk ved Universitetet i Oslo.(Foto: Colvin / UiO)
– Ungdomstiden er en sensitiv periode i livet
Sammen med professor Gunnar Bjørnebekk og kolleger ved Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familieetaten og Regionsenter
for barn og unges psykiske helse har hun gått gjennom forskningen som er gjort på behandling av disse ungdommene.
De ville vite hva som inngikk i
behandlingene og om de ulike tiltakene resulterte i betydelige endringer.
Så langt Waaler og hennes kolleger vet, er
dette den første studien av sitt slag.
– Ungdomstiden er en sensitiv periode i livet, fylt med nye
muligheter. Derfor er det avgjørende at vi forsker mer på behandling for ungdom
med denne typen adferdsproblematikk, understreker Waaler.
En pakkeløsning passer ikke alle
Datasøket fant flere tusen
forskningsartikler. Av disse ble 590 vurdert og åtte artikler valgt ut. Disse
studiene ble gjennomført i USA, England, Nederland, Italia og Norge, og godt
over tusen deltakere var med.
I halvparten av studiene deltok også familiene
til ungdommene. Unge menn var med i alle studiene, unge kvinner kun i én av dem.
Målet med prosjektet er:
Å undersøke hvilke psykologiske
behandlinger som brukes i behandling av ungdommer med Kalde og ufølsomme trekk
Å avgjøre om disse behandlingene
førte til betydelige endringer hos ungdommene
Å identifisere de elementene som
utgjør disse behandlingene
Behandlingselementer er «aktive
ingredienser» brukt for å behandle bestemte helsemessige problemer. Det er
viktig å finne disse elementene for å kunne gi ungdommer med alvorlige
atferdsproblemer riktig behandling.
Annonse
– Vi ønsker å bidra til at det blir enklere å forstå tiltakene
som brukes i dag, sier Waaler.
I gjennomgangen av de åtte forskningsartiklene fant forskerne flere interessante funn:
Ungdommer med disse trekkene
er en gruppe som ikke er godt nok undersøkt, og det er stor forskjell på hvilke
typer behandlinger de får.
Mange av de samme
behandlingene som tilbys barn med denne typen adferd tilbys også ungdom,
og det er uklart hvor stor effekt de har for ungdommene.
Samlet sett finnes det lite
data for hvordan man best behandler ungdom med disse trekkene, og det er derfor
behov for flere studier for å få en mer helhetlig forståelse av hva som kan
virke.
Lager et kart over behandlingsformer
Forskerne har i første omgang gjort en
oppsummering av tidligere forskning og laget et kart over hvilke elementer i behandlingen som finnes. Disse er i hovedsak:
Positiv forsterkning
Motivasjon
Forbedre familierelasjoner
Å ta utgangspunkt i ungdommens
perspektiv
Waaler understreker:
– Kartet viser ikke om behandlingen vil lykkes eller mislykkes.
Kartet sier heller ikke noe om at det å ta i bruk mange ulike tiltak garanterer
suksess eller at få betyr fiasko.
Nå skal forskerne se på behandlingselementene i en terapeutisk setting og hvordan de påvirker ungdom
med denne typen adferdsproblemer.
Til sommeren vil de ha kunnskap om hva som fører til best endring hos disse type ungdommene.
– Basert på vår forskning kan vi med sikkerhet nå si, at vi
ikke vet eksakt hvordan vi best kan behandle ungdommer med kalde og ufølsomme
trekk. Derfor er det viktig med mer forskning for å forstå dette bedre.
