Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
De unges fortellinger viser at mødrenes seksuelle orientering i svært liten grad er årsaken til emosjoner som sorg, sinne eller glede.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Samlivsbrudd er det verste for barn i skeive familier
Det at mor kom ut som lesbisk ved samlivsbrudd, opplevdes mindre problematisk av barna enn selve bruddet.
Det viser en studie ved Nord universitet. Forsker Jorid Krane Hanssen undersøkte hvordan barn av biologiske foreldre opplevde et samlivsbrudd i såkalte skeive familier.
Det at mor var lesbisk ved samlivsbruddet, blir omtalt som årsaken til at de biologiske foreldrene gikk fra hverandre.
– Barna i familiene forteller at det å vite at mor var lesbisk ikke var like vanskelig å takle som selve bruddet, sier Jorid Krane Hanssen.
De unges egne fortellinger
I studien har elleve ungdommer og unge voksne fortalt om hvordan de opplevde bruddet og det at mor var lesbisk da det fant sted.
Alle elleve er med i en større studie med tittelen Regnbuefamiliers døtre og sønner hvor 25 danske og norske personer fra 15 til 25 år som har vokst opp i svært ulike familiekonstellasjoner, er med.
De elleve Krane Hanssen har studert, har alle erfaring fra samlivsbrudd mellom biologisk mor og far og at mor «kom ut» som lesbisk.
Alle deltakerne ble bedt enten å snakke eller skrive rundt:
Min familie, før og nå
Problemer og stigmatisering
Hvordan livet mitt er og «hvem er jeg»
– Samlivsbrudd i skeive familier ikke er så veldig annerledes enn når det skjer brudd i heteroseksuelle samliv, sier Jorid Krane Hanssen.(Foto: Nord universitet)
Beretninger om sinne, sorg og glede
Arne var ni år da samlivsbruddet skjedde. Han forteller at rebellen i han kom fram da han fikk vite om bruddet, og at han tenkte «nå skal jeg vise dem».
Han mente han måtte få utløp for aggresjonen sin fordi han ikke bare kunne gå hjem og rope og skrike til foreldrene at de ikke måtte skilles: «Det var nok bare en direkte aggresjon som man måtte ha ut – nettopp på grunn av skilsmissen», sier han.
Tine, som var elleve år da foreldrene skilte seg, sier hun ikke helt klarte å tro på at samlivsbruddet var endelig og at foreldrene nok kom til å finne tilbake til hverandre igjen.
Da det så etter noen måneder gikk opp for henne at dette ikke skjedde, gikk hun ut og «gjorde en masse kriminelle ting. Ikke sånn alvorlig kriminalitet, men mer sånn som å male statuer i byen og drikke meg full og sånne ting», forteller hun.
Stein var seks år da foreldrene ble skilt og forteller dette om sine erfaringer etter foreldrenes samlivsbrudd: «Min søster og jeg pendlet en time med båt annenhver uke, og det var nesten som å oppleve skilsmissen på nytt igjen hver uke, på en måte.»
– Seks av de elleve ungdommene og unge voksne fortalte at de opplevde samlivsbruddene som utfordrende. De øvrige fem fortalte om et lavt konfliktnivå og et godt samarbeid mellom de biologiske foreldrene, sier Jorid Krane Hanssen.
Mødrenes seksuelle orientering
Samtlige av de elleve ungdommene og unge voksne opplevde at samlivsbruddet mellom foreldrene hadde sammenheng med mødrenes seksuelle orientering som lesbisk.
Annonse
Knut, som var fire år da foreldrene ble skilt, uttrykker:
«Jeg husker lite før samlivsbruddet, men mors seksualitet var ikke noe problem.»
Av de elleve deltakerne er det kun en som sier at det kom som et stort sjokk for henne at moren var lesbisk.
– Veldig lite kunnskap har tidligere framkommet som resultat av at barna eller de unge selv har deltatt som informanter. Her er det deres perspektiv som kommer fram, sier Krane Hanssen.
De unges fortellinger viser at mødrenes seksuelle orientering i svært liten grad er årsaken til emosjoner som sorg, sinne eller glede.
– For de fleste ungdommene og de unge voksne hadde mødrenes seksuelle orientering som lesbisk mindre betydning for dem enn hva samlivsbruddet mellom de biologiske foreldrene hadde, sier Krane Hanssen.
– Dette funnet støttes også av tidligere studier, sier hun.
Viktig hvordan de unge blir møtt
Noe av det viktigste fra studien Regnbuefamiliens døtre og sønner er hvordan unge som lever i skeive familier, blir møtt av omgivelsene, i skolen og ellers, mener forskeren.
Informantene har uttrykt at det ikke var veldig vanskelig å leve i en regnbuefamilie. Men det kunne bli problematisk fordi de hele tiden måtte forklare familieforholdene for andre.
– Det forteller meg at vi som samfunn må holde fokus på at samlivsbrudd i skeive familier ikke er så veldig annerledes enn når det skjer brudd i heteroseksuelle samliv. Det er fortsatt stemmer ute i samfunnet som er overbevist om at det er verre at foreldrene er skeive enn at de går fra hverandre, sier Jorid Krane Hanssen.
Referanse:
Annonse
Jorid Krane Hanssen: Emosjonelle prosesser knyttet til samlivsbrudd i skeive familier, Ungdom og unge voksnes oppveksterfaringer. Fokus på familien, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2021-01-03
