Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
På en ungdomsskole i Stavanger har de gjennomført tre ukentlige økter á 30 minutt med obligatorisk og lærerstyrt fysisk aktivitet for elevene.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Elever trives bedre om de ikke sitter foran pulten hele dagen
Både lærere og elever rapporterer om bedre fysisk og psykisk helse, ifølge forskning.
Siden 2013 har Tastaveden ungdomsskole i Stavanger gjennomført tre ukentlige økter á 30 minutt med obligatorisk og lærerstyrt fysisk aktivitet (FYSAK) for elevene.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom skolen og Universitetet i Stavanger har forskere nå undersøkt elevene og lærernes erfaringer med ordningen.
– Økt fysisk aktivitet i skolen er ikke et nytt tiltak. Tidligere forskning peker på at prosjekter knyttet til fysisk aktivitet oftest gir best resultat når de foregår på skolen og at de bør tilpasses både den enkelte skole, samt elevenes behov og interesser, sier førsteamanuensis Eva Leibinger ved UiS.
Sammen med professor Sindre M. Dyrstad har hun ledet forskningsprosjektet.
Visjonen om aktiv læringsglede
Tastaveden ungdomsskole hentet inspirasjon fra både Søndre Land ungdomsskole og Lillesand ungdomsskole, da de satte i gang. Etter diskusjoner i personalet, foreldreutvalget og driftsstyret ble fysisk aktivitet valgt som et av skolens satsingsområder.
– I kombinasjon med to ukentlige økter med kroppsøving gir dette elevene fysisk-motorisk utfoldelse hver dag, sier Ina Stråtveit. Hun er en av lærerne ved Tastaveden som har jobbet mye med FYSAK.
Elevgrupper roterer på aktiviteter som gåturer, kanonball, innebandy, badminton, hoppetau og tradisjonelle leker som Snipp og snapp, Stiv heks og Nappe hale.
– Elevene foreslår selv nye aktiviteter som kan inngå rulleringen, forteller Stråtveit.
Skolen er opptatt av at elevene gis valgmuligheter og medbestemmelse, slik at aktivitetene i størst mulig grad kan bidra til mestring og en opplevelse av tilhørighet.
Skolen har en FYSAK-ansvarlig lærer for hvert trinn, i tillegg til lærer med oppgaver på tvers av klassetrinn. Disse lærerne har oppgaver som å lage og administrere aktivitetsplaner og -beskrivelser, fornye og utvikle aktiviteter og utstyr.
I forskningsprosjektet har forskerne sammen med Stråtveit og Eivind Thorsen fra Tastaveden ungdomsskole innhentet data fra fire årskull av elever fra 2013–2017 og to lærergrupper i 2013 og 2018.
Fornøyde elever
Resultatene viser at 90–95 prosent av elever ved Tastaveden ungdomsskole var svært positive til FYSAK og mente disse øktene har ført til økt fysisk og psykisk helse.
Leibinger forklarer at årsakene som elevene oppgir, kan samles i fem tematiske kategorier:
- Trivsel – at det er «gøy» og «kjekt».
- Helse generelt – som at det gir «frisk luft» og at «alle har godt av det».
- Den sosiale dimensjonen som at de «blir bedre kjent» og «snakker sammen»
- Fysiske konsekvenser som at det «gir energi» og at de «spiser mer».
- Psykiske aspekter som at får «bedre konsentrasjon» og et «avbrekk fra andre fag».
Negative kommentarer fra elevene var ofte knyttet til det å gå tur i dårlig vær. På 8. trinn var de tre mest populære aktivitetene kanonball, innebandy og badminton eller langtau.
Elevene på 8. trinn har også svart på spørsmålet «Tror du FYSAK har virket positivt på klassemiljøet?». Her har i gjennomsnitt 73 prosent av elevene svart «ganske mye» eller «veldig mye».
Positiv innvirkning på relasjonen lærer–elev
Lærerne var i hovedsak også positive til obligatorisk FYSAK i skoletiden.
90 prosent av de involverte lærerne mente tiltaket førte til en bedre skolehverdag for elevene.
De rapporterte også om bedre relasjoner mellom elever og lærere. FYSAK-turene ga svært gode muligheter til relasjonsbygging i form av uformelle samtaler mellom elever og lærere utenfor klasserommet.
– Mange lærere mente også at FYSAK skapte et verdifullt avbrekk i skolehverdagen, noe som var bra for både læringsmiljøet, trivsel og helse, forteller Leibinger.
Skolen har også støtt på utfordringer med innføringen av daglig fysisk aktivitet.
Rundt halvparten av de involverte lærerne sa seg helt eller delvis enig i påstanden om at innføringen av FYSAK har ført til et større tidspress i de andre fagene.
Rundt 40 prosent av lærerne rapporterte også at de hadde måttet påta seg oppgaver de ikke trivdes med.
– Å jobbe med opplevde utfordringer er også viktig for å lykkes med slike prosjekter, mener Ina Stråtveit ved Tastaveden.
Forankring, forutsigbarhet og medbestemmelse
Leibinger peker på at FYSAK har vektlagt variasjon, valgmuligheter, mestringsfølelse og sosial tilhørighet.
– Dette kan være forklaringer på de gode tilbakemeldingene tiltaket har fått, sier hun.
Selv om forskningsprosjektet ikke har sett direkte på hvordan organiseringen av FYSAK har påvirket innføringen, sitter skolen og prosjektgruppen igjen med et sett nyttige erfaringer. De mener disse lærdommene kan tas med videre:
- FYSAK bør fokusere på variasjon og gi mulighet til alternative aktiviteter fremfor tradisjonelle.
- Ordningen bør gi elevene valgmuligheter, mestringsfølelse og sosial tilhørighet.
- Skolen anbefaler å innføre FYSAK for et trinn per år.
- Faste, skriftlige, timeplanfestede planer og en stram organisering var viktig for å lykkes.
- Elevenes stemme må bli hørt.
- God forankring hos lærere og oppfølging fra skolens ledere opplevdes avgjørende for å lykkes.
Referanse:
Sindre M. Dyrstad mfl.: Daglig fysisk aktivitet i ungdomsskolen: elever og læreres erfaringer. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2020. Sammendrag. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2020-02-02
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
