Frafall, altså å gi opp skolegangen,
regnes som et av de største problemene i norsk skole. Å gjennomføre videregående har mye å si
for å lykkes å få en jobb, og også for veien videre i karrieren. Å ha en jobb å
gå til har mye å si for følelsen av å være en del av samfunnet.
Det har lenge vært et politisk mål at
flest mulig skal fullføre videregående skole innen normert tid: tre år for
studiespesialisering, og fire år for yrkesfag. I EU er målet tallfestet. Maks
én av ti skal droppe ut av skolen.
Oda Charlotte Larsen Sætre, utdannet spesialpedagog og jobber som Pedagogisk-psykologisk rådgiver i Porsgrunn kommune. Hun har forsket på tiltak mot depresjon, for å forebygge frafall i videregående skole.(Foto: Colvin / UiO)
– Dessverre dropper én av fem ut
av videregående skole. Fire av ti elever trenger et eller flere år ekstra for å fullføre.
Dette sier Oda Charlotte Larsen Sætre. Hun er spesialpedagog og jobber som pedagogisk-psykologisk rådgiver i
Porsgrunn kommune. Hun har forsket på tiltak mot depresjon for å forebygge frafall
i videregående skole.
– Fra tidligere internasjonal forskning vet vi at
det er en sterk sammenheng mellom å droppe ut av skolen og depresjon. Vi vet
også at depresjon er vanligst i alderen 15–21 år, forteller Sætre
Sætre og hennes forskerkollegaer ville derfor undersøke om Mestringskurs
for ungdom mot depresjon ville gjøre noe
med ønsket om å droppe ut av skolen. Kurset er utviklet av psykolog Trygve Børve.
Vil metoden motvirke frafall?
Over
200 elever i videregående mellom 16 og 19 år deltok i prosjektet. Alle gikk første eller andre året på
videregående. De hadde rapportert milde til moderate symptomer på depresjon. De
fikk også symptomene bekreftet når de ble kartlagt før de bli invitert til
studien.
Så ble gruppen delt i to. Den ene gruppen
fikk et gruppebasert tiltak over 14 uker gjennom mestringskurset, tidligere kalt Depresjonsmestring for ungdom.
Gjennom kurset lærte
ungdommene å endre eget tankemønster og mestre egen hverdag. Ungdommene lærte strategier som forskerne vet fungerer, basert på tidligere forskning Målet
var å redusere og forebygge symptomer, samt forebygge tilbakefall av depresjon.
Kurset bestod av ti sesjoner. Behandlerne
la vekt på ungdommens egne refleksjoner og aktiv deltagelse. Tanken var at
ungdommen skulle lære seg å se en sammenheng mellom tankemønster og nedstemthet.
De
fikk også kunnskap om hva som øker risikoen for nedstemthet og depresjon. De fikk i tillegg lære mestringsstrategier for å takle symptomene på egenhånd. Kurset ble ledet av en
trent kursleder og en hjelpe-kursholder.
Den andre gruppen deltok ikke, men mottok vanlig
behandling der de bodde. De fikk altså den behandling som kommunen praktiserte
ved denne typen problemstilling hos ungdom.
– For å se om tiltaket hadde
effekt, så måtte vi sammenligne de som fikk mestringskurset med en gruppe som ikke
deltok på kurset. Dette kaller vi en randomisert kontrollstudie på forskerspråk,
forklarer Sætre.
Tiltaket har langtidseffekt
Gruppen med elever som
var en del av mestringskurset hadde mindre tegn på depresjon etter
tiltaksperioden sammenlignet med gruppen som ikke fikk tiltaket.
Forskerne så også forskjeller i ønsket om
å droppe ut av skolen et halvt år etter gjennomført kurs. Mestringskurset gjør
at ungdommene i større grad ønsker å fullføre skolen.
– Vi kan med sikkerhet si at
denne metoden har hatt god effekt, både mot depresjon og for deltagernes
ønske om å fullføre skolen.
Annonse
Sætre synes det derfor er lett å komme med
en sterk anbefaling til ungdom som går med triste tanker og ønsker om å droppe
ut av skolen:
– Be om utredning for symptomer
på depresjon. Hvis du får beskjed om at du «bare» har milde symptomer, ikke
vent og se. Be om Mestringskurs for
ungdom. Kurset er gratis og tilgjengelig over hele landet.
For å få svar på hvordan mestringskurset
faktisk påvirker tall på frafall, må forskerne undersøke registerdata. Forskerne
har nå informasjon fra fylkeskommunens register over hvem av de som deltok i
studien som fullfører videregående skole.
