Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Egen tro på politisk påvirkning er skjevt fordelt blant elevene. Den styres av faktorer som kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og om man snakker norsk eller et annet språk hjemme.(Foto: Sam Balye / Unsplash)
Hva skal til for at ungdom tror på at de kan gjøre en forskjell?
Har de tro på egen rolle i demokratiet? Nøkkelen kan ligge i hvordan kontroversielle temaer tas opp i klasserommet, viser en studie.
– Mange bekymrer seg over
lav valgdeltakelse blant unge, men egentlig burde vi bekymre oss mer over den
store forskjellen mellom de ungdommene som deltar i demokratiet og de som står
utenfor, og hvem sine stemmer som ikke blir hørt, sier Anders G. Kjøstvedt.
Sammen med Evy Jøsok har han forsket på undervisningen i samfunnsfag på ungdomsskolen. De har sett på hvordan det som skjer i klasserommet, kan bidra til at elevene vil engasjere seg i samfunnet senere i livet.
Forskerne ble overrasket over at lærernes syn på hva som gjør et tema kontroversielt og hvordan de håndterte kontroversielle temaer, var avgjørende.
Må tro at de kan gjøre en forskjell
Et sentralt begrep i forskningen deres
er politisk mestringstro.
– Politisk mestringstro
er troen på at du kan gjøre en forskjell, at du mestrer spillereglene i
demokratiet og at det er verdt å høre på det du har å si, forteller Kjøstvedt.
Forskning viser at de som har denne
troen, har mye større evne til å gjøre sin stemme hørt og delta i demokratiet enn de som ikke tror at deres stemme betyr noe.
– Den politiske
mestringstroen er viktigere enn både skoleresultatene dine og hva du faktisk
kan om demokratiet for om du velger å delta i demokratiet senere i livet, sier
Kjøstvedt.
Politisk mestringstro er skjevt fordelt
Den politiske mestringstroen er
imidlertid skjevt fordelt blant elevene. Den styres av sosiale faktorer som kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og om man snakker norsk eller et annet språk
hjemme.
– I Norge vil en jente
fra middelklassen som snakker norsk hjemme, statistisk sett ha mye større
mestringstro enn en gutt med arbeiderbakgrunn og et annet morsmål enn norsk,
sier Kjøstvedt.
I mange land er det motsatt – at gutter
har høyere mestringstro enn jenter.
Når mestringstroen er ujevnt fordelt,
risikerer vi at deltakelsen i demokratiet blir skjev. Det betyr at noen grupper ikke
stemmer, stiller til valg eller deltar på andre måter.
– Skolen må jobbe for å
utjevne den politiske mestringstroen. Vi vil jo ikke at noen grupper skal
falle utenfor demokratiet, sier Jøsok.
Hvordan kan forskjellene utjevnes?
For forskerne var det viktig å finne ut
hva skolen kan gjøre for å bryte mønstrene og utjevne mestringstroen blant
elevene.
Ved hjelp av data fra den internasjonale
demokrati- og medborgerundersøkelsen (ICCS) fant de fram til skoler der elevene brøt med trenden. Det vil si der gutter og
elever med minoritetsbakgrunn hadde høyere mestringstro enn henholdsvis jenter
og elever med majoritetsspråklig bakgrunn.
Disse skolene ble sammenlignet med
skoler der mestringstroen fulgte den nasjonale trenden.
Annonse
Skolene var ellers like for størrelse, om skolen lå i en by eller på landet, hvilken utdanning og hvor lang
erfaring samfunnsfagslærerne hadde.
Forskerne hadde forventet å finne noen
tydelige forskjeller i undervisningsmetodene. Det kan for eksempel være at de skolene som
klarte å bryte trenden, brukte mer rollespill eller at de jobbet aktivt med
mangfoldet i klassen.
Det viste seg imidlertid at det var en annen faktor som
var avgjørende.
Hva gjør et tema kontroversielt?
Jøsok og Kjøstvedt fant at hvordan
lærerne forholdt seg til kontroversielle temaer i undervisningen, hadde
avgjørende betydning for utjevningen av elevenes politiske mestringstro.
Lærerne hadde ulike begrunnelser for hvorfor et spørsmål var kontroversielt. Forskerne så et tydelig mønster:
På de
skolene som klarte å utjevne mestringstroen blant elevene, la lærerne vekt på
politiske og kunnskapsbaserte begrunnelser når de skulle vurdere om et tema var
kontroversielt.
På skolene som hadde de vanlige skillelinjene i mestringstro
hos elevene, var lærerne mer opptatt av den emosjonelle begrunnelsen.
Redde for å krenke
Lærerne som brukte emosjonelle
begrunnelser, kunne vegre seg for å diskutere temaer som kunne oppleves
personlige eller krenkende for enkeltelever. Det kunne for eksempel være spørsmål som handlet
om legning eller religion.
Flere av lærerne sa rett ut at de ville være forsiktige
med temaer som de forventet at elever i klassen kunne ha sterke følelser om.
Dermed ble sammensetningen av elevene i klasserommet og lærerens ønske om å
unngå ubehag og personlige krenkelser styrende for hvilke kontroversielle
spørsmål som kunne tas opp.
Annonse
En samfunnsfaglærer uttrykte det slik:
«Jeg vil
jo prøve å få styrt en diskusjon [vekk fra det kontroversielle] om det er noe
som kan utløse ubehag i min klasse.»
Lærerne som brukte de kunnskapsbaserte
og politiske begrunnelsene, var mindre redde for å ta tak i de kontroversielle
temaene. Det var uavhengig av elevenes bakgrunn.
Forskerne understreker at elevene
naturligvis ikke skal krenkes i undervisningen. Det finnes imidlertid måter å
tilnærme seg kontroversielle spørsmål på i undervisningen uten at det skjer.
Lær elevene å diskutere faglig
Forskerne mener funnene er et signal om at
skolen må lære elevene å diskutere kontroversielle temaer på en faglig måte.
– Hvis man hele tiden spør «Hva mener
du? Hva synes du om denne nyhetssaken?» blir det fort mye for og mot. I stedet
kan vi se på «Hva mener en konservativ fra Kristelig folkeparti som ønsker
færre aborter?». Så kan man spørre «Hvorfor mener de dette?» og «Hvorfor er det
legitimt innenfor et demokratisk samfunn å mene dette?», sier Kjøstvedt.
Han mener elevene kan ha stor nytte av å
trene på å ta et annet perspektiv enn det de egentlig har. Ikke minst fordi
mange elever setter likhetstegn mellom de meningene de har og hvem de er.
– Når meningene er så knyttet
til identiteten din, er det ikke noe rom for å forandre mening. Det er ikke
noen vits i å diskutere et tema med deg.
Hvis elevene derimot får mulighet til å
sette seg inn i bakgrunnen for ulike synspunkt, blir det mulig å snakke om ting
som er vanskelige uten at noen føler seg personlig berørt eller krenket. Det
kan også åpne for elevens evne til å lytte til andre argumenter og kanskje
endre standpunkt.
En faglig
tilnærming kan dessuten være positivt for miljøet i klassen.
– For klasserommet
kan det være bra å flytte diskusjonene bort fra følelseslivet til elever i en
periode der de føler veldig mye veldig sterkt. Da kan de lære seg at de kan gå
inn i ting faglig. Det kan hjelpe både elevene og klassemiljøet, sier Jøsok.
Annonse
Vær åpen og bevisst om kontroversielle temaer
Også åpenhet og bevissthet rundt bruken av
kontroversielle spørsmål kan ifølge forskerne bidra til å utjevne elevenes
politiske mestringstro.
Skolene som fulgte den nasjonale
trenden, altså der jenter og elever med norsk som morsmål hadde størst
mestringstro, ville begrense hvilke kontroversielle spørsmål som kunne
diskuteres.
Lærerne på skolene som klarte å utjevne forskjellene, var mer
opptatt av å styre hvordan spørsmålene kunne diskutere.
Disse lærerne så på
skolen som en viktig øvingsarena for debatt og demokratisk deltakelse. De ville
ha takhøyde for å teste ut meninger elevene kanskje hadde hørt på sosiale
medier, hjemme eller blant venner.
Ta elevene på alvor
Kjøstvedt trekker fram et eksempel med
det høyreradikale partiet Alliansen. De fikk en del stemmer i skolevalget.
Noen elever hadde stemt på partiet på tull eller for å provosere.
Selv om man
kan argumentere for at partiets politikk bryter med skolens verdigrunnlag,
mener han at lærerne må tørre å snakke om politikken deres.
– Ta fram partiprogrammet. Hva mener de?
Hvilke andre er det som har ment noe av det samme? Hvilke konsekvenser kan
dette ha? Det er å ta elevene på alvor selv om utgangspunktet var tull. Da
sier elevene at de kommer ikke til å tullestemme på det partiet igjen for det
var ikke så gøy likevel.
– Når eleven ser at det
han synes er viktig blir fagliggjort, blir det lettere å tenke at kanskje min
stemme kan bli hørt. Jeg skal jammen tørre å si noe igjen. Det gir den
politiske mestringsfølelsen, supplerer Jøsok.
Kort vei fra forskning til klasserom
Forskningen til Jøsok og Kjøstvedt inngår
i prosjektet Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT). Funnene derfra er allerede tatt i bruk i undervisningen på
grunnskolelærerutdanningen.
Prosjektet er et samarbeid mellom ansatte på
lærerutdanningen og Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet. Målet er å bruke ny forskning om ungdoms demokratiforståelse,
demokratiske holdninger og samfunnsdeltakelse til å utvikle lærerutdanningen. På den måten kan alle elever i grunnskolen, uavhengig av sosioøkonomiske
bakgrunnsfaktorer, tro på at deres stemme teller.
Lærernes begrunnelser for at et tema er kontroversielt
Lærerne hadde ulike begrunnelser for hvorfor et spørsmål var kontroversielt. Disse kunne grovt sett deles i tre: politiske, kunnskapsbaserte og
emosjonelle begrunnelser
Noen lærere så på et spørsmål som
kontroversielt fordi uenighetene om temaet var tuftet på kunnskap og rasjonell
argumentasjon, altså en kunnskapsbasert eller såkalt epistemisk begrunnelse.
Hvordan rovdyr skal forvaltes i Norge er et eksempel på et spørsmål som kan
forstås som kontroversielt ved hjelp av dette kriteriet.
Andre lærere betraktet et tema som
kontroversielt ut fra en politisk begrunnelse, altså om spørsmålet vakte
politisk debatt i samfunnet og om det fantes motstridende løsninger basert på
ulike verdier og politiske ståsteder. Spørsmålet om retten til selvbestemt
abort kan forstås som kontroversielt ut fra dette kriteriet.
Den siste gruppen av lærere så på et
tema som kontroversielt ut fra en emosjonell begrunnelse – at temaet
kunne vekke sterke følelser blant elevene og skape splittelse. Spørsmålet om
rovdyrforvaltning og retten til selvbestemt abort kan også forstås som
kontroversielt ut fra dette kriteriet. Begge skaper sterke følelser og
kan føre til konflikt.
forskning.no vil gjerne høre fra deg! Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Sammen med Evy Jøsok har han forsket på
samfunnsfagundervisningen på ungdomsskolen, og hvordan det som skjer i
klasserommet kan bidra til at elevene vil engasjere seg i samfunnet senere i
livet.
Forskerne ble overrasket over at lærernes syn på hva som gjør et tema
kontroversielt, og hvordan de håndterte kontroversielle temaer, var avgjørende.