Forskeren snakker varmt om autoritative voksne. Det er ikke det samme som autoritære voksne. I denne artikkelen får du vite mer om forskjellen på begrepene og ulike foreldrestiler. 

I dag opplever ansatte i barnehager og skoler ofte en krevende disiplinproblematikk blant barn og unge. Samtidig skriver media titt og ofte om barn og unge som utsetter andre unge for vold, mobbing og grove ran – og stadig i yngre alder. 

Hva skyldes dette?

– Det er en mulighet å tenke at dette kan ha en sammenheng med dagens foreldrerolle, som jeg mener kan sies å ha blitt for ettergivende, sier Pål Roland ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger.

Grenseløse foreldre og barn? 

Pål Roland er opptatt av at skoler og barnehager jobber for å bygge opp et autoritativt klima, hvor hele personalet utøver dette sentrale i Diana Baumrinds teori (2013). Dette kan føre til trygge skolemiljø- og barnehagemiljø, forklarer han.  

Diana Baumrinds teori handler om hvordan forskjellige måter å oppdra barn på påvirker hvordan de utvikler seg.

Han forteller at det kan virke som at mange av dagens foreldre lar barna «styre showet» hjemme. Det kan ha ført til at vi i stor grad har en generasjon ettergivende foreldre samt en generasjon av «forhandlingsbarn». Det vil si barn som går gjennom livet uten at noen setter krav til dem. De ser på det foreldrene eller andre voksne sier som forslag de kan godta eller endre ved hjelp av forhandlinger.

– Foreldre i dag er trolig mer ettergivende enn før. Jeg tror mye av det handler om at de har for dårlig tid, og så tror jeg sosiale medier har mye av skylden. Mange foreldre er for påkoblet på telefonen sin, men ikke på egne barn, sier Roland.

Ettergivende voksne = bortskjemte barn? 

Pål Roland har lang erfaring som forsker og underviser ved Læringsmiljøsenteret.

Han har også lang bakgrunn og erfaring fra spesialpedagogisk arbeid og har jobbet i skolen samt i ulike ressurssentre. Roland har også forsket på autoritative voksne, og hvilken rolle de kan ha for barn i barnehage og skole, men understreker likevel at han ikke har forsket spesifikt på foreldrerollen. 

Han har likevel observert situasjoner i mange barnehager og klasserom igjennom mange tiår, og gjort seg opp noen tanker om temaet.

Roland forklarer at barn som vokser opp med ettergivende foreldre, slipper gjerne å rydde, eller ta tak i ting. Adferden deres blir ikke korrigert når de sier stygge ting eller utfører negative handlinger.

– Disse barna lærer mye mindre, og får et svakere normsystem – som vil si at de i mindre grad vet hva som er rett eller galt. I tillegg er det en fare for at hvis du som forelder har for sterk grad av ettergivenhet, vil det føre til at barna dine blir mer bortskjemte. Barna blir vant med å få masse ting, og vil verken høre på beskjeder eller gjøre noe i det hele tatt, sier Roland.

Utdanningsforskeren forklarer at den ettergivende rollen i skolen er forbundet med disiplin- og atferdsproblematikk. Det vokser fram fordi de voksne rundt barna ikke griper tak i det.

– Det kan også resultere i langvarige mobbesaker dersom du har en pedagog som er ettergivende, og som ikke tar tak i saken. Da kan mobbingen vare mye lenger. Et miljø med ettergivende voksne, er ofte et utrygt miljø for barn å være i, sier han.

Fire ulike voksenstiler 

I verdens største teori om oppdragelse kalt «Baumrinds oppdragelsesstiler» blir det skissert opp fire ulike typer voksenroller: autoritær, autoritativ, ettergivende og forsømmende. 

Denne teorien ble utviklet av psykologen og forskeren Diana Baumrind på 90-tallet, og er en mye brukt teori – spesielt innen utdanningsforskning.

Den autoritære voksenrollen blir kategorisert som en som stiller mange krav, men som har liten grad av varme. Den autoritative voksne derimot, er tydelig og stiller krav av kvalitet, men har også en god og varm relasjon til barnet. 

En voksen som kan defineres som ettergivende har gjerne en varm og god relasjon til barnet, men stiller ikke krav, og lar barnet styre showet. Den forsømmende voksne er likevel den aller verste rollen, ifølge Roland.

– Den forsømmende stiller gjerne feil krav, eller ingen krav i det hele tatt, og viser liten grad av varme. Det kan virke som om forsømmende voksne ikke bryr seg særlig om barna, sier Roland.

Autoritative voksne gir best effekt 

Baumrind startet først forskningen sin med foreldreroller for å finne ut hvilken foreldrestil som gir best virkning i oppveksten. Det mest sentrale i teorien hennes er de to store dimensjonene: relasjonskvalitet og krav og forventninger.

– Det er kombinasjonen av de to dimensjonene som er det beste for barns utvikling. En autoritativ voksen klarer å balansere varme med krav og forventninger, forklarer Roland.

Forskning viser at den autoritative voksenrollen, er den som gir aller best virkning når det kommer til barns oppvekst og utvikling.

– Den går også rett inn i alt arbeid med barn og elever, og er også den stilen som virker klart best i både klasserommet og i barnehagen, legger han til.

– Barna klarer å håndtere seg selv bedre

Barn lærer ikke forskjellene på rett og galt når de er født. De trenger at noen lærer dem om normsystemet. Roland forteller at studier viser at barn som vokser opp med autoritative foreldre, har flere venner enn barn av foreldre i de andre kategoriene, og de greier seg ofte bedre på skolen. Noe av dette skyldes at de fungerer bedre i interaksjoner, både med barn og voksne. 

Barn som møter struktur og krav hjemme, vil også få større grad av selvregulering.

– De klarer å håndtere seg selv mye bedre fordi de vet hva som er rett og galt. Og når du har god selvregulering, er det også lettere å være en god venn. Barn som har autoritative voksne rundt seg, kommer også bedre ut av det i barnehager og skoler, sier Roland.

Autoritative foreldre prioriterer gjerne oftere dialog med barnet og forklarer hvorfor de tar de avgjørelsene de tar. Barna blir bedre på selvregulering, men blir også mer indrestyrte.

– Det vil si at barna holder seg innenfor rammene foreldrene har trukket opp – også når foreldrene ikke er i nærheten. Sannsynligvis fordi de har fått en forståelig forklaring på hvorfor det må være slik, forklarer Roland.

– Voksne bør bli mer autoritative 

Roland mener at alle voksne som har en relasjon til barn, enten som foreldre, besteforeldre eller som ansatt i barnehage eller skole, bør bli mer autoritative i møte med barna.

– Hvis foreldre, barnehager og skoler gjør det samme her – og drar i samme retning – så vil jo samfunnet forandre seg på sikt, sier Roland.

Men hva om du innser at du som lærer eller forelder er for ettergivende, og du ønsker å gjøre det du kan for å bli autoritativ? Finnes det da en løsning?

– Ja, absolutt, men det vil ta tid og kreve en solid innsats. For det første må du tilbringe mer kvalitetstid med barnet. Det vil på sikt føre til at relasjonen blir bedre. Voksne som har en god relasjon til et barn, vil lettere kunne stille tydelige krav, sier Roland.

– Finnes ingen suksessoppskrift

Dersom du er god til å sette grenser og stille krav til barnet, enten som forelder eller som lærer, vil barnet få et normsystem etter hvert. De vil forstå hvordan de skal oppføre seg. Barn med et godt normsystem, får mye bedre til interaksjoner med andre, forklarer Roland.

– Varmen du som voksen spiller inn i relasjonen, gjør at kravene ser annerledes ut. Fordi varmen fungerer som en slags grunnmur når du setter grensene og kravene, sier han.

Ifølge Roland finnes det ingen suksessoppskrift for å mestre kunsten å bli autoritativ. Det er noe som må jobbes med hele veien. Det kan ta flere år, men det vil lønne seg på sikt. Du vil ikke bare få et bedre forhold til barnet, men du vil også gi barnet fine gaver de kan ta med seg videre i livet som god sosial kompetanse og bedre grad av selvregulering. Det er derfor en av de beste investeringene du kan gjøre i et barns liv, mener Roland.

– Jeg vil råde deg som ønsker å bli autoritativ om å sette deg godt inn i teorien. Etterpå kan du begynne å tak i dimensjonene og måten å tenke på, og så kan du begynne å øve deg på relasjonsbygging og hvordan du setter krav, sier Roland, og legger til:

– Det er viktig at kravene og forventningene blir balansert med modenhetsnivå. For hvis du har for høye forventninger, kan du aktivere prestasjonsangst hos barnet. Du må derfor være sensitiv og finne balansen som gjelder for akkurat det barnet. Og så må du ha god kunnskap om teorien, og samtidig være sensitiv til barnas signaler og behov, sier han.

Umulig å være autoritativ hele tiden

Ifølge Roland er det ingen som klarer å være autoritativ hele tiden. De aller fleste varierer mellom ulike stiler. 

Dersom du er trøtt, er det kanskje lettere å bli ettergivende. Eller dersom du har en dårlig dag, frustrert og sint og blir kort i lunta, kan du fort bli for autoritær. Dette er noe som lett kan påvirkes av for eksempel dagsform og stress.

– Det er ikke farlig dersom det skjer, men det viktigste er å unngå å være i den forsømmende, og fokusere mest på den autoritative. Det kan være du får motstand når du jobber med å være autoritativ i møte med barna, men det gjelder å stå i kravene, ha litt varme og humor på lur. Da kan du fort øke kravene, sier Roland.

Han mener at barn som møter autoritative voksne – både hjemme – og videre i barnehager og skoler – vil ha et stort utbytte av det. Men det er også viktig at det ikke er bare er en av foreldrene eller enkeltlærere som er autoritative, men at det i stedet er et autoritativt klima hjemme og i hele barnehagen eller skolen.

– De skolene som har best autoritativt klima, har større grad av ro i timene og trygghet samt mye mindre mobbing og atferdsproblematikk, sier Roland.

Skaper mer engasjement hos elevene 

Forskning viser også at autoritative skoler, skaper mer engasjement hos elevene. De skaper trygghet og struktur, som gjør det lettere for lærere å lage undervisningsopplegg fordi systemene er bedre. Her ligger relasjonskvaliteten i bunn over hele området, ifølge Roland.

Men hvordan bygge gode relasjoner? En metode kalles i utdanningsforskningen for «banking time» – det vil si at man bruker kvalitetstid med barnet. Oversatt til norsk, så kan uttrykket bety sette sosiale interaksjoner «inn i banken» – at man investerer i noe som vil gi resultater over tid.

– For foreldre kan det bety å sette av tid til å gjøre noe eget sammen – bare du og barnet. For lærere kan det være vanskeligere å få tid med hvert enkelt barn, men da går det an å prøve å få til noen gode samtaler på vei ut i friminuttet for eksempel. De pedagogene som er gode på relasjonskvalitet, får barn og unge som hører mer etter, sier Roland.

– Kan slå tilbake på deg selv 

Barn i barnehager og skoler som opplever utestenging og negative handlinger, trenger voksne som klarer å gripe inn. 

Dette handler ifølge Roland om krav og forventninger, og kravene blir bedre dersom du har en god relasjon i bunn. Da får kravene og et helt annet uttrykk. Det er nemlig lettere å akseptere kravene til en du liker godt, forklarer Roland.

Det er likevel viktig at grensene og kravene utøves med respekt, og at du ikke fremstår som sint. Det er viktig å ikke forveksle det å være tydelig med kjefting. I tillegg er det viktig å ta hensyn til modenhetsnivået til barnet. Det kan ikke være helt likt i en barnegruppe, og du må tilpasse kravene til hvert enkelt barn. I tillegg må du la barnets stemme bli hørt.

– Lærere og barnehageansatte som er gode på dette, har det kjekkere på jobb. Så det slår tilbake på deg selv også. Og har du en hel skole eller barnehage som skaper dette klimaet sammen, så vil hele barneflokken lære seg normene og strukturene over tid, sier han.

Roland mener barnehager og skoler burde fått mer veiledning på dette med å være en autoritativ voksen. Det er en komplisert teori, og det er lett å tro at du har mestret kunsten med å være autoritativ når kollegaen din ser at du egentlig kan kalles autoritær.

– Ifølge implementeringsforskerne Bertram og Kearns er du avhengig av veiledning når du skal lære teorier som er litt kompliserte, så jeg har troen på mer veiledning i barnehager og skoler på dette temaet.

Hør episoden:

Referanser:

Baumrind, D.: Authoritative parenting revisited: History and current status. In R. E. Larzelere, A. Sheffield-Morris, & A. W. Harrist (Eds.), Authoritative parenting: Synthesizing nurturance and discipline for optimal child development, American Psychological Association, 2013. (Sammendrag) Doi.org/10.1037/13948-002

Rosalyn Bertram og Suzanne Kerns: Selecting and implementing evidence-based practice: A practical program guide. Springer, 2019. (Sammendrag)

Pål Roland: Den autoritative voksenrollen i barnehage og skole – relasjonskvalitet, utfordrende atferd, mobbing og sosial emosjonell læring. Cappelen Damm akademisk, 2021. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

• 

  Slik ønsker de eldre selv at hjemme­­tjenestene skal være

• 

  Elever leser best når læreren opplever støtte fra ledelsen

• 

  Duftbøker kan åpne barns øyne for lesing

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text