Barn med autismespekterforstyrrelse (ASF) ser ofte på andre deler av et bilde enn barn uten slike forstyrrelser. De er ofte mer interessert i geometriske objekter og ikke-organiske bevegelser i motsetning til dyre- eller menneskeformer og bevegelser.

Det er også forskjeller i hvordan øynene deres skanner bilder. Ved å analysere hvor mye av et bilde et barn utforsker, og hva det ser på, kan forskerne identifisere barna med ASF.

Forskerne mener denne metoden har et stort potensial da det er en kostnadseffektiv og praktisk tilnærming. Den kan øke bevisstheten om videre undersøkelser. Ytterligere vurdering av barna kan gjøres av spesialister.

Øyesporing kan være til hjelp

– Øyesporing kan raskt å gi en indikasjon på en autisme-diagnose alt i barndommen. Det kan gjelde ned til ti måneder gamle barn, forteller forsker ved OsloMet, Maryam Lotfigolian.

Hun har prøvd ut dette i et forskningsprosjekt sammen med to kollegaer.

I øyesporing registreres øyebevegelser og retningen blikket er rettet mot ved hjelp av infrarødt lys. Lyset reflekteres av hornhinnen og pupillen. Kameraer fanger så opp refleksjonene fra det infrarøde lyset.

Forskerne ba barn som de tror kan ha autisme, om å sitte foran en TV. Der ble de vist bilder eller filmer mens forskerne sporet hvordan barna brukte øynene på skjermen.

Barna ble vist flere bilder som inneholdt et biologisk element, for eksempel en menneskelig følelse. De ble også vist et ikke-biologisk element, som kunne være en dagligdags gjenstand.

Forskerne registrerte hvor lang tid et barn brukte på å se på hvert element i et bilde. Basert på dette ble det laget et forslag til et screeningsverktøy.

Skiller barna etter fem sekunder

– Og i løpet av de første fem sekundene kunne vi skille mellom de autistiske og ikke-autistiske barna ved å spore hva de så på.

– Vi kunne skille ut barna med opptil 93 prosent nøyaktighet.

Selv om en riktig diagnose må stilles av en profesjonell fagperson, kan dette verktøyet hjelpe til med å identifisere barn som kan ha denne tilstanden. Det kan gi indikasjoner til medisinske fagfolk.

– For å få solid dokumentasjon på metoden måtte den testes på mange barn. I dette tilfellet 59 barn i alderen 3 til 12 år. Basert på datasettet vi hadde, var det nok til å identifisere signifikant forskjell mellom to grupper: De som har og de som ikke har autisme.

Metode med stort potensial

Å stille diagnose har fram til nå vært ressurskrevende. Denne typen autisme kan være veldig forskjellig fra person til person. 

Derfor har det ofte tatt mange timer med tester å stille diagnosen. Det kan være utfordrende med små barn.

På grunn av dette får mange diagnosen først i voksen alder, til tross for den store innvirkningen det kan ha på livet deres. Den nye metoden kan derfor være til god hjelp for å få stilt en tidlig diagnose.

En annen fordel med metoden er at den kan forklares. Dette er ikke en svart boks slik det ofte er med kunstig intelligens. Der forstår vi ofte ikke hvordan teknologien kommer fram til resultatene. 

I dette tilfellet med sporing av øyebevegelser er det fullstendig klarlagt og gjennomsiktig, ifølge forskerne.

Forskerne håper nå at denne forskningen vil drive ytterligere framskritt innen teknologi og praksis slik at den blir til nytte for dem som har autisme.

Referanse:

Pedro Lencastre, Maryam Lotfigolian og Pedro Lind: Identifying Autism Gaze Patterns in Five-Second Data Records. Diagnostics, 2024. Doi.org/10.3390/diagnostics14101047

Endringer 23/8-24 kl 17.30: Har lagt inn forbehold i tittelen, tydeliggjort at det at metoden er forklarbar, og at den har stort potensial, er forskernes påstand.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER