Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Forskningsprosjektet Norwegian Airways skal bidra til økt bærekraft og dyrevelferd i storfenæringen ved å redusere luftveissykdom hos storfe og bruk av antibiotika.
Forskningsprosjektet Norwegian Airways skal bidra til økt bærekraft og dyrevelferd i storfenæringen ved å redusere luftveissykdom hos storfe og bruk av antibiotika.

Forskere vil hjelpe forkjølte og syke kalver

PODCAST: Kalver kan få hoste og bli snørrete om vinteren, akkurat som vi mennesker. Får dyrene lungebetennelse og feber, kan de i verste tilfelle dø.

Luftveissykdom hos storfe er en alvorlig utbredt sykdom.

Mye bredspektret antibiotika går med til å behandle disse syke kalvene, uten at man egentlig vet om det er riktig eller nødvendig.

Det er allerede forsket en del på virus som årsak til sykdommen, men forskere vet alt for lite om bakteriene i denne sammenhengen.

Bedre helse gir mer effektiv produksjon

Nå vil forskere finne ut mer om bakteriene og hva som er riktig bruk av antibiotika. Målet er å forebygge sykdommen og lavere bruk av antibiotika hos storfe.

– Samtidig skal vi også få bedre kunnskap om bruken av antibiotika når disse kalvene blir syke. Bedre helse hos dyrene gir også en mer effektiv produksjon, både i forhold til bondens økonomi og klimautslipp, sier prosjektleder og fagansvarlig ved Veterinærinstituttet Thea Blystad Klem.

Veterinærinstituttet samarbeider nært med NMBU Veterinærhøgskolen, Animalia, Tine og Geno om denne forskningen.

Vet lite om smitte

Luftveissykdom hos storfe forårsakes vanligvis av virus eller bakterier og er den vanligste årsaken til antibiotikabruk hos kalv.

Det er lite kjent hvor smittsomme de bakterielle infeksjonene er mellom dyr og hvilken betydning ulike gener hos bakteriene har for utvikling av sykdom.

I Norge er det anbefalt å behandle lungebetennelse med smalspektret penicillin, men i hovedsak brukes bredspektret antibiotika ved infeksjoner hos kalv.

Det er også en av grunnene til at forskerne ønsker bedre dokumentasjon. De vil vite hvilke smittestoffer dette gjelder og hva som er riktig behandling.

– Prosjektet skal undersøke forekomsten av bakterier som gir lungebetennelse hos kalv fra norske kjøttfe- og melkekubesetninger, sier prosjektleder Thea Blystad Klem, her til høyre. Med henne på bildet er stipendiat Lise Marie Ånestad.
– Prosjektet skal undersøke forekomsten av bakterier som gir lungebetennelse hos kalv fra norske kjøttfe- og melkekubesetninger, sier prosjektleder Thea Blystad Klem, her til høyre. Med henne på bildet er stipendiat Lise Marie Ånestad.

Vil kartlegge bakterienes mønster og egenskaper

Forskerne vil undersøke forekomsten av bakterier som gir lungebetennelse hos kalv i Norge. De skal kartlegge bakterienes antimikrobielle resistensmønster og sykdomsfremkallende egenskaper.

De skal sammenligne ulike metoder for prøveuttak for å komme fram til en metode som er enkel å utføre i felt.

– Smittedynamikken til bakteriene vil bli undersøkt med en matematisk smittemodell, forklarer Klem.

Prosjektet vil også studere forekomsten av Mycoplasma bovis, som er en bakterie som er utbredt i hele verden.

Infeksjon med denne bakterien kan ikke behandles med penicillin. Samtidig har forskere registrert en økende forekomst av antibiotikaresistens. Det er gjort noen få undersøkelser om forekomsten i Norge, men bakterien er hittil aldri påvist.

Viktig med korrekt bruk av antibiotika

Forskerne har et klart mål med ny kunnskap om forekomsten av sykdomsfremkallende bakterier, smitte, sykdomsutvikling og grad av resistens: Å bidra til reduksjon, forebygging og korrekt behandling av lungebetennelse hos kalv.

Mer og bedre diagnostikk fra laboratorier vil på sikt føre til redusert og mer korrekt bruk av antibiotika.

Bakterienes genetikk

– Når vi etter hvert får analysert disse prøvene så vil vi få vite mer om forekomsten til de ulike bakteriene som forårsaker luftveislidelser hos storfe. Når vi har det på plass kan vi også analysere disse bakteriene på molekylærgenetisk nivå. Det vil si at vi går på detaljnivå på bakteriene og studerer genetikken. Da ser vi for eksempel på hva slags virulens-gener og resistens-gener de har, sier Lise Marie Ånestad.

Hun er stipendiat ved Veterinærinstituttet og bidrar blant annet med å samle inn og analysere prøver.

I denne episoden av Veterinærinstituttets podcast, VETPodden, snakker programleder og kommunikasjonsrådgiver Bryndis Holm med prosjektleder og fagansvarlig ved Veterinærinstituttet Thea Blystad Klem og stipendiat Lise Marie Ånestad. Hvordan kan forskerne løse utforinger med dyrenes luftveislidelser?

Hør på hele podcasten her:

Bredspektrede antibiotika

Bredspektrede antibiotika brukes i behandling av infeksjoner der mer tradisjonelle eller såkalte smalspektrede antibiotika, som penicillin, har liten eller ingen effekt. Bredspektrede antibiotika kan ha ulike angrepspunkter i bakteriene. På grunn av problemer med økende antibiotikaresistens er bredspektrede antibiotika ofte forbeholdt mer alvorlige infeksjoner.

Kilde: Store norske leksikon

Powered by Labrador CMS