NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Ifølge FN vil 70 prosent av verdens befolkning bo i byer i 2050.
Problemet for byplanleggerne er hvordan man best kan legge til rette for byenes raskt voksende befolkning, samtidig som man ivaretar hensynet til miljømessig bærekraft.
Fordeler ved fortetting
Siden 1984 har såkalt urban fortetting vært Oslo kommunes hovedstrategi for byutviklingen. Ulike internasjonale rangeringer bekrefter da også at Oslo har blitt en av Europas grønneste og mest bærekraftige byer.
Politiske anbefalinger for bærekraftig byutvikling peker på fortetting som en strategi.
Det innebærer å bygge nytt i allerede utbygde områder. Fortetting har generelt blitt ansett som den mest bærekraftige måten å utvikle moderne byer på, spesielt siden 1990-årene.
Sammenlignet med andre former for byutvikling innebærer fortetting at arealbruk og forurensning fra trafikk i større grad holdes innenfor byens grenser. Samtidig som det gis rom for en stadig voksende bybefolkning.
Stort gjennomslag i hele verden
Fortetting anses også som en fornuftig strategi for å tiltrekke seg næringsvirksomhet og derfor som gunstig for økonomisk vekst.
Det argumenteres for at urban fortetting skaper et mer variert boligmarked og dermed et større sosialt mangfold, økt urban vitalitet og rimeligere boliger.
Fortetting har dermed blitt ansett som en mulig løsning på mange presserende problemer, både miljømessige, demografiske, økonomiske og sosiale.
Dette er bakgrunnen for at fortettingspolitikken har fått stort gjennomslag i hele verden.
Arbeiderklassen fortrenges
Forsker Rebecca Cavicchia ved NMBU hevder imidlertid at selv om miljømessige og økonomiske mål har blitt vektlagt, har ikke fortettingen i Oslo bedret tilgangen til boliger.
Cavicchia har integrert studier av boligmarkedet, såkalt gentrifisering og bystyring i sin forskning.
Gentrifisering er en prosess som handler om å erstatte beboere fra arbeiderklassen eller andre underprivilegerte grupper med nye innbyggere som tilhører middelklassen eller har høyere utdanning.
Skritt for skritt endres dermed sammensetningen av befolkningen, og boligprisene øker, mens de opprinnelige beboerne presses ut eller får problemer med å etablere seg der.
Dette gjør det spesielt vanskelig for innbyggere i mellominntektsgruppene, førstegangskjøpere og alle som ikke får hjelp fra foreldrene, å kjøpe bolig i disse områdene.
Annonse
Rebecca Cavicchias forskning viser at boligmarkedet blitt stadig mer ekskluderende i de områdene av Oslo som har blitt fortettet.(Foto: NMBU)
Fortetting ekskluderer
Cavicchias arbeid viser dermed at boligmarkedet har blitt stadig mer ekskluderende i de områdene av Oslo som har blitt fortettet.
– Det ekskluderende boligmarkedet som kjennetegner fortettingsområder, har ringvirkninger i form av gentrifisering i nærliggende områder, forklarer Cavicchia.
Hun viser også at det komplekse samspillet mellom boligpolitikk, politisk vilje, økonomiske rammebetingelser, juridiske begrensninger og andre mekanismer gjør det svært vanskelig å oppnå miljømessig og sosial bærekraft i Oslo gjennom fortetting.
– Boligmarkedet ble fullstendig deregulert som følge av en rekke reformer som ble gjennomført i 1980-årene, sier Cavicchia.
Mangler virkemidler for å sikre rimelige boliger
Hun forteller at Oslo i dag ikke har en boligsektor for de som ikke har krav til å få tilgang til kommunale boliger, men ikke har råd til det frie markedet.
Videre er antallet kommunale boliger lavt og har en høy konsentrasjon av etniske minoriteter, flyktninger, funksjonshemmede og lavinntektspersoner.
– Boligmodellen baserer seg på at alle skal eie sin egen bolig, sier Cavicchia.
Hun forteller videre at man i bunn og grunn heller ikke har noen juridiske virkemidler for å sikre overkommelige boligpriser i Oslo.
– Selv om det på nasjonalt plan er en forventning om at man skal kunne tilby sosialboliger og om mer aktiv arealbruk for boligformål, har kommunen faktisk lite politisk handlingsrom og heller ikke store økonomiske ressurser i form av offentlig eide tomter som kan brukes for å oppnå disse målene, sier hun.
Må være klar over konsekvensene
Annonse
Cavicchia utfordrer premisset om at fortetting automatisk gir en bærekraftig byutvikling.
– Fortettingsstrategiene brer stadig om seg i ulike sammenhenger. Derfor bør beslutningstakerne være klar over hvilke konsekvenser fortetting kan få, og hvilke kompromisser man kan måtte inngå dersom strategien for urban fortetting ikke tar hensyn til befolkningens muligheter for tilgang til boliger.
Hun legger til at selv om fortetting på den ene siden tar sikte på å bevare naturområder og holde byutviklingen innenfor visse grenser, risikerer man faktisk å drive folk ut av disse områdene og skape og forverre ulikheter som ved å skape et ekskluderende boligmarked.
Cavicchias funn kan være til hjelp i gjennomføringen av FNs bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn, som skal gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
Referanse:
Rebecca Cavicchia: Questioning social sustainability in a densifying city: The case of Oslo. Doktorgradsavhandling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, 2022. (Nettside på NMBU om avhandlingen)
