Et av hovedformålene med Den internasjonale romstasjonen er å være plattform for vitenskapelige eksperimenter som kun kan utføres i rommet.

Her gjøres eksperimenter innen en lang rekke fagfelt, fra astronomi til ernæring til material- og væskefysikk, og mye mye mer.

I løpet av de siste tjue årene har mer enn 370 europeiske forsøk blitt utført på kjempelaboratoriet i rommet. Men det er bare en liten del av eksperimentene som ønskes utført her.

Derfor har den europeiske romorganisasjonen ESA laget en plattform for vitenskapelige forsøk som sitter utenpå Columbus. Columbus er den europeiske laboratoriemodulen på romstasjonen.

Denne plattformen heter Bartolomeo og har plass til i alt elleve forsøk i ulike plasseringer og størrelser, med rask datakommunikasjon med jorda.

Bartolomeo blir en av i alt fire kommersielt tilgjengelige plattformer for vitenskapelige eksperimenter og teknologitester om bord på romstasjonen.

Styres fra Universitetet i Oslo

Det norske instrumentet multinål-Langmuir-probe (m-NLP) skal måle tettheten av elektriske ladde partikler i ionosfæren. Slike partikler finnes i den øvre atmosfæren hvor de samspiller med jordas magnetfelt og utgjør romværet.

Utbrudd og stormer på sola øker antall partikler rundt jorda. Det igjen kan skade satellitter, teknologi og mennesker i bane. Slikt dårlig romvær kan slå ut både satellittkommunikasjon, satellittnavigasjon og til og med påvirke strømnettet på jorda. 

Derfor holder romorganisasjoner og meteorologiske institutter øye med romværet og gir ut varsler for dette.

• Les også Hvordan kan astronauter beskytte seg mot strålingen fra de kraftigste utbruddene på sola? 

Det norske m-NLP-instrumentet på romstasjonen er utviklet og bygget av forskere ved Universitetet i Oslo (UiO), i samarbeid med det norske firmaet Eidsvoll Electronics (EIDEL). Det styres fra Fysisk institutt ved UiO.

Instrumentet var trygt på plass på Bartolomeo søndag den 17. september 2023. Det tok åtte timer med en av de to canadiske robotarmene på romstasjonen for å plassere m-NLP riktig på plattformen på utsiden av romstasjonen.

– Fantastisk at instrumentet nå er på plass

– Det føles helt fantastisk at m-NLP endelig er på plass på romstasjonen etter årevis med hardt arbeid fra ingeniørene og forskerne både ved UiO og hos EIDEL, sier Lasse Clausen. 

Han er professor i plasma- og romfysikk ved Fysisk institutt på UiO.

Like etter utplasseringen på Bartolomeo ble de nåleliknende sensorene foldet ut. De var brettet inn på instrumentet for å spare plass.

– Disse sensorene har allerede målt sine første elektroner fra verdensrommet. Resultatene ser veldig lovende ut, sier Clausen.

I løpet av de neste ukene vil forskerne teste m-NLP på alle mulige måter for å sikre at instrumentet fungerer som forventet.

– Etter det vil vi være i stand til å observere ionosfæren på en måte som ingen har gjort før. Det vil forhåpentligvis bidra til å utvikle den neste generasjonen av romværvarsel, sier Clausen.

Utviklet med støtte fra Norsk Romsenter og ESA

M-NLP kan gjøre opptil 10.000 målinger per sekund med oppløsning ned til en meter. Det er den høyeste oppløsningen som er oppnådd med denne typen instrument. 

Det trengs, for romstasjonen beveger seg med en hastighet på mer enn sju kilometer per sekund.

Det mekaniske og elektriske grensesnittet til m-NLP ble utviklet med støtte fra Norsk Romsenter gjennom ESAs program for teknologiutvikling. Selve instrumentet og testingen ble dekket av ESAs program for vitenskapelige eksperimenter.

For tiden er det ESAs danske astronaut, Andreas Mogensen, som er kommandør på romstasjonen. Det betyr at han leder operasjonene på romstasjonen og har ansvaret for sikkerheten til de andre om bord.

Mogensen er den første skandinaven til å være romstasjonskommandør.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norsk Romsenter:

• 

  Forskere har laget månen på jorda med stein fra Lofoten

• 

  Forskere har nå oppdaget flere hundre asteroider med måner

• 

  Lilla lysfenomen er sett over Norge

• 

  Et nytt system skal gi mer pålitelig GPS også til havs

• 

  Snøskredfare i påskefjellet: Slik bidrar satellittene til å holde deg trygg

• 

  Kan satellittbilder brukes mot arbeidslivs­kriminalitet?

Les flere artikler fra Norsk Romsenter her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER