Kjeglene fra to lyskastere treffer bølgene noen meter foran baugen, ellers er alt mørkt. 

Det er tidlig i februar, og isbryteren FF «Kronprins Haakon» er på vei vestover i Framstredet.

Sammen med mannskapet om bord er oppunder 20 forskere. De ønsker seg dårlig vær.

– Vi er her om vinteren av en grunn, sier toktleder Kjetil Våge. Han er professor ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen

Klimaendringer trekker iskanten nærmere kysten av Øst-Grønland, og større havområder blir liggende åpne. 

Våge og andre forskere på toktet vil finne ut om dette kan kompensere for at oppvarming ellers bidrar til å svekke havstrømmene i Nord-Atlanteren. Forskerne kaller dette den såkalte omveltningssirkulasjonen, som også Golfstrømmen er en del av.

De neste ukene skal forskerne utføre målinger i Grønlandshavet og Islandshavet. Dette er en del av verden de færreste oppsøker på denne tiden av året.

Klimaendringer kan i teorien svekke havstrømmer

Omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet er som en sløyfe der varmt vann strømmer nordover i overflaten, synker og strømmer tilbake sørover i dypet. 

At vannet synker, skyldes at det blir avkjølt i møtet med kald polarluft. 

Kaldt vann er tyngre enn varmt vann, og det kalde vannet blandes nedover og blir til dypvann.

I fremtidssimuleringer laget med klimamodeller, svekkes denne sløyfen, både dypvannsstrømmen sørover og Golfstrømmen i overflaten.

Hovedårsaken er at mer nedbør og smeltevann fra breer legger seg som et lett og stabilt lag øverst i sjøen i nordområdene. 

Det varme atlanterhavsvannet sørfra blir liggende under dette ferskere vannet og mister kontakt med luften over. Da taper det ikke lenger like mye varme til atmosfæren og blir ikke like tungt.

Derfor synker mindre vann enn før, og strømmen sørover i dypet blir svakere.

Slik er teorien, og klimamodellene viser det samme. Men så langt har man ikke observert noen slik svekkelse.

Kan forskerne ha oversett noe?

Vintertokt i Grønlandshavet 2025

Toktet med FF «Kronprins Haakon» i Grønlandshavet og Islandshavet i februar-mars 2025 er i regi av prosjektet ROVER, ledet av Kjetil Våge.

Deltagerne kommer fra UiB, NORCE, Nansensenteret, Bjerknessenteret, University of Southampton, Aarhus Universitet, Universität Bielefeld, University of Toronto og University of East Anglia.

De skal utforske dannelsen av dypvann i Grønlandshavet/Islandshavet og over Grønlands kontinentalsokkel. Dette er blant oppgavene:

• Måle sjøens temperatur og saltinnhold.
• Sende opp værballonger og droner i vær som påvirker havet.
• Måle gasser som avhenger av når vannet sist var ved overflaten.
• Måle næringsstoffer og karbon i vannet.
•  Sette ut bøyer som driver med isen og kan brukes til å evaluere ismodeller og satellittdata.
•  Sette ut selvstyrte glidere og bøyer som driver med strømmen.

Åpent vann endrer spillereglene

Kjetil Våges hypotese er at tap av sjøis utenfor Øst-Grønland kan motvirke effekten av at mindre vann synker andre steder. 

Akkurat der, over Grønlands kontinentalskråning, kan råker og åpent vann få større konsekvenser enn de fleste andre steder.

For å forstå hvorfor, må vi følge strømmen fra Atlanterhavet.

Det meste av det varme vannet fra Golfstrømmen strømmer inn i de nordiske hav på østsiden, mellom Island og Skottland. 

Videre fortsetter strømmen nordover langs norskekysten og Svalbard før den svinger vestover i Framstredet, mellom Svalbard og Grønland. 

Sammen med vann som har tatt en sving innom Polhavet, fortsetter dette vannet sørover langs kysten av Grønland, som Østgrønlandsstrømmen.

Mindre avkjøling i øst, mer i vest

Langs hele ruten gjennom de nordiske hav avkjøles vannet, men så langt har det meste av avkjølingen foregått i Norskehavet, før vannet når Framstredet.

Østgrønlandsstrømmen har ligget under et beskyttende lokk av sjøis, like innenfor iskanten utenfor Grønland.

Når iskanten trekker seg nærmere kysten, blir lange strekk av Østgrønlandsstrømmen blottlagt på én gang. 

Slik kan klimaendringer som fører til at mindre vann blandes nedover i Norskehavet, åpne store områder over Grønlands kontinentalskråning for dypvannsdannelse.

Østgrønlandsstrømmen fører rett mot Danmarkstredet der vannet rutsjer ned skråningen mot bunnen av Atlanterhavet. 

Hvis havet utenfor Grønland viser seg å levere mer dypvann enn før, kan det helt eller delvis veie opp for reduksjoner andre steder.

Omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet kan være mer stabil enn man har trodd.

Vinteren er viktigst

Frem til nå har forskerne manglet data som kunne gjøre det mulig å finne ut om denne hypotesen stemmer. 

Vannet avkjøles mest om vinteren, og det er utelukkende da dypvann dannes.

Vintertokt i Grønlandshavet og Islandshavet er uvanlig. I store deler av området FF «Kronprins Haakon» skal inn i, er det kun gjort målinger om sommeren.

– Tidligere var disse områdene utilgjengelige, sier Kjetil Våge.

For å få måledata fra sjøen utenfor Øst-Grønland må man enten ha en isbryter eller holde seg utenfor iskanten.

– Nå har vi åpent vann der det tidligere var is, og vi har en isbryter. Vi kan gå helt inn på sokkelen og få de målingene vi trenger, sier Våge.

Håper på vind

Jo sterkere vind og jo kaldere luft, jo mer kjøles vannet ned, og jo mer dypvann dannes.

Aller sterkest er nedkjølingen når kald, tørr polarluft krysser iskanten og blåser ut over åpent vann. Uværet forskerne håper å få oppleve i Grønlandshavet, er nettopp slike kaldluftsutbrudd. 

Sør for FF «Kronprins Haakon» er et lavtrykk under oppbygging. Værvarslet lover bra for dem som vil fordype seg i opprørt hav.

De har fem vinteruker på seg før de må levere fra seg isbryteren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Derfor har hunder godt av fiskeolje

• 

  – Lærerutdanningene utdanner ikke den type lærere de skal

• 

  Dette fant forskerne da de tilbød trening til rusavhengige

• 

  Studerte tordenskyer fra fly: – Jeg fikk virkelig følelsen av at jeg var med å bryte grenser for vitenskapen

• 

  Hvorfor fryser ikke isbjørnpels til is? Svaret kan gi oss en ny oppfinnelse

• 

  Søvnmangel kan gi dårligere karakterer

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER