Børstemarker og muslinger, krepsdyr og sjøstjerner. De hører alle til dyregruppen makrobentos, «store bunndyr». De lever av det som er å finne i sedimentene, på bunnen eller i vannet som omgir dem. 

Disse dyrene er en viktig del av økosystemet, både som mat for andre organismer og som «fabrikkarbeidere» i sedimentene.

– Disse bunndyrene inngår i de biogeokjemiske prosessene på havbunnen, ved at de modifiserer sedimentene og resirkulerer det som havner nede på bunnen, forteller forsker Èric Jordà-Molina ved Nord universitet.

Ingen vinterdvale på bunnen

Maten disse bunndyrene lever av, kommer i all hovedsak fra organisk materiale som synker ned fra vannmassene høyere opp. 

Mattilførselen er i stor grad påvirket av årstidene, med en stor oppblomstring av planteplankton tidlig om våren, etterfulgt av en rask vekst i dyreplankton. 

Når vintermørket igjen senker seg der oppe og isen brer seg utover, går dyreplanktonet i dvale på større dyp i påvente av en ny vår.

– Forholdene i Barentshavet endrer seg drastisk gjennom sesongene. Vi har mørketiden, der mangelen på lys gjør at man ikke får noen fotosyntese og dermed ingen produksjon av planteplankton. Man har derfor trodd at vinteren her var en slags sovende periode for bunndyrssamfunnene, sier Jordà-Molina.

Men nå viser det seg at det foregår mer om vinteren i Arktis enn man først hadde trodd. For første gang har forskerne studert sesongmessige endringer i bunndyrssamfunn i åpent hav i det høye nord.

– Vi ønsker en bedre forståelse av de raske klimaendringene i det nordlige Barentshavet og i Arktis som helhet. I tillegg til å se på dyre- og plantesamfunnene er vi særlig interessert i timing og mønstre i prosessene som foregår på havbunnene, sier professor Henning Reiss ved Nord universitet.

Stabil mattilgang i sedimentene

Studien har vært en del av forskningsprosjektet Arven etter Nansen, der forskerne fra Bodø har deltatt sammen med blant andre Akvaplan-niva. 

Bunnprøver fra syv stasjoner øst for Svalbard ble hentet opp i månedene august, desember, mars og mai. 

Stasjonene ble valgt ut for å se på dyresamfunn på hver side av den polare fronten, der varmt atlanterhavsvann møter kaldt arktisk vann. 

Forskerne ville også se på bunndyrssamfunn både oppe på kontinentalsokkelen og nede i Nansen-bassenget.

Resultatene overrasket forskerne. De fant lite variasjon hos bunndyrene gjennom årstidene, både når det gjaldt artssammensetning og mengde dyr. 

De fant heller ingen markert forskjell mellom årstidene i antall «juveniler», det vil si unge individer som nettopp har forlatt larvestadiet.

– Mange bunndyr formerer seg i form av larver som flyter med vannmassene. Etter en tid vil disse slå seg ned på bunnen og begynne å vokse. I sesongpregede bunndyrssamfunn vil man tidvis kunne finne større mengder slike juveniler, men det var ikke tilfelle i vår studie, sier Reiss.

En årsak kan være at sedimentene virker som stabile matlagre gjennom de næringsfattige periodene.

– Det er foreløpig bare en hypotese. Men det er en stor tilførsel av næringsrikt vann inn i Barentshavet og relativt høy primærproduksjon i området. I kombinasjon med lave temperaturer gjør det at organisk materiale akkumuleres på havbunnen, som i et kjøleskap, sier Jordà-Molina.

Det betyr at de unge dyrene har tilgang på næring året rundt, også når det er lite matproduksjon lenger oppe i vannmassene.

– Det gjør at bunndyrene kan reprodusere når som helst på året. Det kan forklare hvorfor vi ikke så variasjoner mellom sesongene, sier Jordà-Molina.

Store forskjeller fra sokkel til basseng

Selv om dyresamfunnene på de ulike stasjonene ikke endret seg gjennom årstidene, var det likevel store forskjeller mellom de ulike stasjonene.

– Mange tror nok at havbunnen er lik over alt, men det er stor variasjon der nede, sier Jordà-Molina.

Forskjeller i miljøfaktorer som isdekke, dyp, type sediment, saltholdighet og temperatur på havbunnen har stor innvirkning på dyresamfunnene som lever på bunnen.

Like sør for Polarfronten fant forskerne et mangfoldig dyresamfunn. Vannmassene over var rikt på liv og sørget for større tilgang til mat for bunndyrene. 

– I kontrast til dette var dyresamfunnene nede i Nansen-bassenget ganske annerledes, med mer spesialiserte og unike dyregrupper tilpasset store dyp og begrenset mattilgang.

Dette er innsikt som kan bli viktig når man skal forvalte havressursene, for eksempel ved vurdering av mineralutvinning i Barentshavet.

Et sikkerhetsnett

Ifølge Jordà-Molina kan dette også ha noe å si for hvordan – og kanskje når – bunndyrsamfunnene blir påvirket av klimaendringene. Barentshavet blir ofte kalt for «det arktiske hot spot» i klimasammenheng, med raskere temperaturøkning og effekt på miljøet enn andre steder på jorden.

– Alt avhenger av hva som skjer i vannsøylen over. Det er store ulikheter i miljøforholdene på hver side av den polare fronten, og mellom grunt og dypt vann. Disse miljøforholdene forventes å endre seg de kommende årene. Vi vil kunne få mer atlanterhavsforhold og mindre arktiske miljøforhold. Dette vil kunne påvirke sammensetningen av bunndyrssamfunnene på lengre sikt, sier Jordà-Molina.

Det er ikke bare fra sør at Atlanterhavet «kryper innpå» Polhavet. Også fra nord presser varmere vann seg inn i de arktiske leveområdene.

– Det betyr at de arktiske dyregruppene blir presset fra begge kanter, sier Jordà-Molina.

At forskerne ikke fant årstidsvariasjoner blant dyrene som lever nede på bunnen her, kan likevel bety at økosystemet har en buffer mot store klimaendringer, sier forskeren.

–  Det vi ser er at disse dyresamfunnene lever uavhengig av de sesongmessige variasjoner i vannmassene over dem. Det kjøper oss tid når det gjelder endringer i det arktiske miljøet. Men det vil ikke vare evig, særlig i en tid der marine hetebølger og svekket isdekke opptrer stadig hyppigere, sier Jordà-Molina.

Referanse:

Èric Jordà-Molina mfl.: Lack of strong seasonality in macrobenthic communities from the northern Barents Sea shelf and Nansen Basin.  Progress in Oceanography, 2023.  Doi.org/10.1016/j.pocean.2023.103150

Polarfronten er et matfat

Området markerer et skille i Barentshavet mellom varmt, salt vann fra Atlanterhavet og kaldere, ferskere vann fra Arktis. Her er det et rikt plante- og dyreliv. Fisk overvintrer og gyter i området. Vår og sommer finner fisk, sjøfugl og sjøpattedyr mye mat i dette området .

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  De er mat for fisken i havet: Raudåte kan ha vært feilidentifisert i flere tiår

• 

  Du finner neppe frøene fra blåbær og tyttebær der du tror

• 

  Personer med demens får ikke si meningen sin når hverdagen deres skal planlegges

• 

  Den ene sneglen legger egg, den andre føder levende unger. Hva har skjedd?

• 

  Hvordan går det med laks som får databrikker operert inn i buken?

• 

  Olje fra mikrober kan bli viktig i kampen mot hjerte- og karsykdommer

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER