Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

En georadar er et system for å se hvilke strukturer som finnes under bakken. Her fra Vinnan i Stjørdal.

Her kan du se hva arkeologene har funnet med georadar i ditt nabolag

Så langt har de lagt inn rapporter fra 300 steder i Norge  i den åpne karttjenesten.

Publisert

Fra 2007 og fram til i dag er det gjennomført en rekke arkeologisk geofysiske undersøkelser i Norge. Alle offentlige tilgjengelige rapporter fra disse undersøkelsene legges inn i karttjenesten som har fått navnet argin.no

– Bare for NIKU nærmer vi oss nå 250 ulike arkeologiske oppdrag med georadar, sier Knut Paasche. 

Han er avdelingsleder for NIKUs avdeling for Digital arkeologi. Alle disse oppdragene finner man i karttjenesten. 

Teknologien som endrer arkeologien

I en tidligere artikkel på forskning.no beskriver forsker Manuel Gabler hvordan en georadar fungerer:

– Georadaren er et system for å se hvilke strukturer som finnes under bakken. Den sender ut radarsignaler, som reagerer når de støter på noe. Disse signalene sendes tilbake til en mottaker. Ved å måle signalstyrke og tid på radarbølgene kan vi analysere hvor dypt strukturer befinner seg under bakken. Setter man avlesningene sammen, kan vi identifisere hele former og strukturer.

Karttjenesten gir en fin oversikt over områder i Norge hvor det er utført høyoppløselige arkeologisk geofysiske undersøkelser. Paasche lover at kartet er brukervennlig og enkelt å bruke: 

– Man kan zoome seg helt ned til eget nabolag, og undersøkelser kan sorteres på år. I tillegg til oversikt over områdene som er undersøkt, er det klikkbar lenke til tilhørende rapporter i Viten-arkivet (Christin/Brage) med resultater der disse er offentlig tilgjengelige.

Om karttjenesten Argin.no

En viktig database for alle utbyggere 

Per dags dato er nesten 2.000 hektar gjenspeilet i tjenesten i argin.no. Alle arealene er undersøkt med georadar. 

Spesielt nyttig er nok tjenesten for forvaltningen av kulturminner, jordbruket, grunneiere, utbyggere og andre som er involvert i arbeidet med arealplanlegging.

– For eksempel under planlegging av store utbyggingsprosjekter er dette en nyttig karttjeneste, påpeker Paasche. 

Skal slippe dobbelt arbeid

Han understreker videre gevinsten i at data fra arkeologiske georadaroppdrag er lett tilgjengelige: 

– Vårt håp er at denne tjenesten gjør at flere slipper dobbelt arbeid. Hvorfor bruke unødvendige ressurser for å finne ut av noe som det kanskje allerede finnes data på?

Ifølge Paasche er det nemlig ikke gitt at for eksempel en fylkeskommune vet at det er gjort undersøkelser i et område i forbindelse med et forskningsprosjekt. 

Med argin.no kan man enkelt ta en rask avsjekk på hva som er gjort fra før. 

På Argin finner du kart over områder undersøkt med geofysikk.

Høy norsk kompetanse

Helt siden tidlig på 1960-tallet har det innen arkeologien vært gjort forsøk på å bruke geofysiske undersøkelser i Norge. Likevel var det først etter 2007 at arkeologisk geofysikk virkelig begynte å gi resultater.

Forskere ved NIKU har helt fra starten vært en hovedaktør på arkeologisk geofysiske undersøkelser. Også NTNU Vitenskapsmuseet har vært langt fremme på dette feltet. 

Senere har flere kommet til. Først Vestfold fylkeskommune. Siden har også Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger og Møre og Romsdal fylkeskommune kommet til.

Geofysiske undersøkelsesmetoder i Norge

  • 2007: På et seminar i Midgard vikingsenter i Vestfold presenterte den østerrikske geoforskeren Immo Trinks arkeologisk geofysikk som virkelig viste seg å gi resultater
  • 2010: Storskala motoriserte geofysiske undersøkelsesmetoder ble for første gang brukt i Norge. Dette ble gjort gjennom forskningsprosjektet Ludwig Boltzmann Institute Archaeological prospection and Virtual Archaeology (LBI-ArcPro) som NIKU var en del av.
  • 2015: NIKU får sin første storskala motoriserte georadar.
  • 2025: I løpet av 2025 utgir NIKU med flere boka Arkeologisk geofysikk i Norge på Cappelen Damm Akademisk.

NIKU tilbyr geofysiske undersøkelser

Over en tiårsperiode har eksperter ved NIKU spesialisert seg på bruk av digitale metoder for å registrere, dokumentere og overvåke kulturminner. De har i dag en egen avdeling for digital arkeologi

Der tilbyr de blant annet arkeologisk geofysiske undersøkelser både ved arealplanlegging og som del av arkeologiske forskningsprosjekter. 

Paasche oppfordrer de som er interessert i dette feltet, til å ta kontakt:

– Vi kombinerer bred kulturfaglig kompetanse med lang erfaring i bruk av ulike digitale metoder. Vi har gjort mange undersøkelser med utgangspunkt i arkeologisk geofysikk.

Vil du se nærmere på undersøkelser NIKU har gjort ved hjelp av nye metoder og digital teknologi, kan du ta en titt på siden Kulturminner digitalt – Se hva vi gjør! . Der finner du en fin oversikt med visuelle eksempler på undersøkelser de har gjort rundt om i Norge.

Metoder NIKU digital arkeologi benytter

  • Tradisjonelle teknikker for registrering, dokumentasjon og uttegning kombinert med en visuell, romlig og digital 3d-verden.
  • Teknikker som laserskanning fra fly og bakke, bildebasert modellering (fotogrammetri) og RTI (Reflectance Transformation Imaging).
  • Ved arkeologiske geofysiske undersøkelser: bakkepenetrerende radar (GPR) og magnetometer.
Powered by Labrador CMS