Ifølge Sverres saga ble en mann i år 1197 kastet i brønnen på Sverresborg i Trondheim. 

Dette skal ha blitt gjort av baglerne. Intensjonen skal ha vært å forgifte drikkevannet til birkebeinerne. 

I 1938 ble det oppdaget et skjelett i brønnen fra sagaen. I 2016 ble det så hentet opp. 

Analyser av dette skjelettet kaster nå nytt lys over den dramatiske historien. 

Nå vet forskerne hvor gammel mannen var, hvordan han så ut og hvor i Norge han var fra.

Forskerne har analysert skjelettet

– Det er ikke ofte man får anledning til å sammenligne fysiske levninger fra arkeologiske undersøkelser med bestemte personer fra sagafortellinger.

Det sier Anna Petersén. Hun var NIKUs prosjektleder for utgravningene av skjelettet i 2014 og 2016.

Et tverrvitenskapelig samarbeid mellom forskere fra NIKU, NTNU Vitenskapsmuseet med flere har nå resultert i en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet iScience. 

Her belyser forskerne den arkeologiske og historiske konteksten til skjelettfunnet. De presenterer også metoden og resultatene fra DNA-analysene.

Studien deres bygger på de genetiske resultatene av «mannen i brønnen» presentert i en doktoravhandling fra 2022.

Med analyser av skjelettet utført av Hanne Ekstrøm Jordahl fra NIKU og resultatet fra DNA-analysene har forskerne nå et godt bilde av hvordan mannen i brønnen så ut da han levde.

Ugjerningen ble beskrevet i Sverres saga

Den dramatiske historien fant altså sted under et raid på Sverresborg i 1197. Det ble beskrevet relativt kort tid etter i Sverres saga:

«Baglerne tok alt gods som var i borgen, og siden brente de alle husene som var der. De tok en død mann og kasta ham på hodet ned i brønnen, bar stein dit og la over til det var fullt.» 

Borgen var påbegynt av birkebeiner-kongen Sverre cirka 1180 og plassert på toppen av en flat fjellknaus sørvest for middelalderbyen Nidaros. 

Kongen kalte borgen for Sion. Mest sannsynlig etter den kristne forestillingen om Sion som det himmelske Jerusalem.

Borganlegget bestod av minst en steinbygning. Det var sikkert også mange trebygninger, men kun én vannkilde. 

Innbyggerne benyttet en kløft i fjellet med naturlig tilsig av vann.

Under den norske borgerkrigen (1130–1240) gjorde baglerne flere forsøk på å innta borgen. Birkebeinerne holdt imidlertid stand frem til 1197. 

Episoden beskrevet i sagaen, forteller både om borgens og mannens skjebne.

Liket som ble kastet ned i brønnen av baglerne, var trolig et tiltak for å forgifte birkebeinernes eneste drikkevannskilde. 

Etter angrepet ble borganlegget liggende brakk inntil det ble forsøkt bygget opp igjen under Håkon Håkonsson (1204–1263), men brønnen ble ikke fullstendig ryddet.

Skjelettet i brønnen ble først funnet i 1938

Vi spoler frem til 1938. Da kunne man lese denne overskriften i Adresseavisen:

«Oppsiktsvekkende historisk funn på Sverresborg. Skjelett i bunnen av den gamle brønn. Baglernes offer som ifølge sagaen ble kastet i brønnen i 1197?»

I forbindelse med et restaureringsprosjekt i årene 1936–1938 hadde man gravd seg med i brønnen og funnet skjelettet. Arkitekt Gerhard Fischer ledet arbeidet.

I 1939 omtalte han bestemt skjelettet som «birkebeineren».

At mannen skulle være birkebeiner, står det ingenting om i Sverres saga. Likevel er det er en oppfatning som har festet seg i historien. Forestillingen om at mannen tilhørte de trønderske birkebeinerne har ikke blitt utfordret – før nå. 

Mer om det senere.

Planen var å grave ut brønnen og hente opp skjelettet på slutten av 1930-tallet, men en ny dramatisk krigshendelse satte en stopper for hele utgravningen.

Det skulle gå hele 80 år til før dette ble gjort.

Nye arkeologiske undersøkelser i 2014 og 2016

I 2014 bestilte Riksantikvaren en mindre undersøkelse av NIKU. Oppdraget gikk ut på å undersøke skjelettets tilstand.

Oppgaven var krevende. Hullet var dypt og vannfylt og dokumentasjon fra Fischers undersøkelser var forsvunnet. Det var i tillegg ukjent hvor i brønnen skjelettet lå.

Det var heller ikke kjent at de tyske styrkene under okkupasjonsårene brukte brønnen som søppelplass. Den var fylt med store steiner i tillegg til annet skrot.

Men i løpet av en uke klarte arkeologene å få øye på deler av skjelettet. Det lå innklemt mellom store steiner. Forskerne tok opp deler som kunne danne grunnlag for en kjønns- og aldersbestemmelse.

Analyser foretatt av Sean Denham ved Universitetet i Stavanger viste at levningene stammet fra en mann i 30–40 -årsalderen. 

I tillegg kunne resultatet av de radiologiske prøvene bekrefte at mannen levde på tidspunktet for hendelsen beskrevet i sagaen. 

Ved en ny og mer omfattende undersøkelse i 2016 kunne arkeologene gå mer systematisk til verks. 

Steinene ble forsiktig løftet ut med hjelp av gravemaskin og manuelt arbeid. Slik kunne så store deler av skjelettet som mulig dokumenteres i dens opprinnelige posisjon før opptak.

Mer enn 90 prosent av skjelettet ble gjenfunnet. En full analyse av knoklene ble foretatt etter at levningene ble tatt opp.

Kraftig bygget mann 

Den korte beskrivelsen i sagaen sier ikke noe om mannens utseende eller alder. Den sier bare at han var død da han ble kastet i brønnen.

Under utgravningene ble hodeskallen funnet et stykke fra overkroppen. Leggene var vridd opp mot overkroppen. Venstre arm manglet, men det ble funnet fingerbein fra venstre hånd. 

På høyre fot satt fortsatt skoen på. Dette var den eneste sporet av bekledning som ble funnet. 

Det ble ikke funnet spor etter tau eller tekstil som kunne tyde på at kroppen hadde vært sammenbundet eller pakket inn.

Hanne Ekstrøm Jordahl er osteoarkeolog og ekspert på menneskelige levninger ved NIKU. Hun har undersøkt skjelettet.

– Da han døde, var han i slutten av 30-årene og var antagelig mellom 175 og 180 centimeter høy. Det var nok en anselig høyde i hans samtid. Det kan tyde på at han har hatt gode oppvekstvilkår, sier hun.

Hun forteller videre at kroppen hans var robust med markerte muskelfester på armer og bein. Ansiktstrekkene var markerte og maskuline med et kraftig panneparti og en noe markert nese.

Det er påvist flere alvorlige sykdomstrekk på skjelettet. 

Han hadde ryggplager og lungesykdom

Blant annet var det forandringer i ryggraden, og såkalt pleuraplakk (forbenet lungehinne) var synlig på innsiden av brystkassen. Det kan tyde på at mannen led av tuberkulose eller såkalt støvlunge.

Samlet sett viser Jordahls analyse at mannens helsetilstand var dårlig. Hun tror det må ha vært både hemmende og plagsomt uten at han selv kjente til årsakene bak de kroppslige lidelsene.

Det var mange skader på skjelettet, og det er vanskelig å avgjøre om disse var fra før eller i forbindelse med døden eller etterpå.

Jordahl peker likevel på noen skader som det er større mulighet for at kan ha skjedd i forbindelse med dødsfallet. 

En av disse er en knusningsskade på den venstre siden av nakkebeinet. Den har perforert hodeskallen. 

– Slaget trenger ikke nødvendigvis ha resultert i død, men bevisstløshet og muligens en hjerneblødning.

DNA-analysene gir kjøtt på beina

Martin Ellegaard hadde nettopp begynt sin doktorgrad da Petersén tok kontakt og fortalte om mannen i bønnen. Doktorgraden var innen populasjonsgenetikk og arkeologisk DNA ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Ved hjelp av nye metoder blandet med godt håndverk i laboratoriet og en god dose stahet fikk Ellegaard til slutt hentet menneskelig DNA ut av en tann. 

Og resultatene fra analysene overrasket: Mannen var blond, blåøyd og fra Agder.

Populærkulturen må ta mye av skylden for forestillingen om den stereotype nordmann som høyreist, lyshåret og blå i blikket. Tilfellet er nemlig at for tusen år siden så nordmenn annerledes ut enn vi gjør nå. 

Det var flere migranter i Norge. Svart hår og mørkere hud var derfor vanligere enn det er i dag. Det er først i den senere tid at det blonde og blåøyde har blitt fremtredende.

Det mest uventede resultatet var likevel mannens geografiske opphav.

Var han ikke birkebeiner likevel?

Som tidligere nevnt har mannen fra Sverres saga blitt oppfattet som birkebeiner og trønder. Sagateksten sier derimot ikke noe om akkurat det. 

Bakgrunnen er nok ideen om at baglerne neppe ville kastet en av sine egne ned i en brønn, men gitt han en verdig begravelse. 

DNA-resultatet viste imidlertid at mannen helt utvetydig var fra Agder og ikke fra Trøndelag.

Dette fører til nye spørsmål. Var ikke mannen birkebeiner likevel? Eller var birkebeinerne en gruppe folk fra ulike geografiske områder? Jobbet mannen som steinhugger på borgen? Kom han mellom birkebeinerne og baglerne og ble et tilfeldig offer?

Dette gir ikke DNA-analysene svar på.

Unike resultater

Professor Michael Martin ved NTNU var Ellegaards veileder under doktorutdanningen. Han forklarer betydningen av resultatene:

– Det er så vidt vi kjenner til den eldste saken hvor såkalt genomisk informasjon har blitt hentet fra en spesifikk person nevnt i gamle historiske kilder.

Genomikk er studiet av alle gener i en organisme for å forstå deres molekylære organisering, funksjon, interaksjon og evolusjonære historie.

Ved å analysere slik informasjon fra skjelettet har forskerne klart å få nye detaljer om personen. Blant annet hans fysiske egenskaper og forhold til andre befolkninger.

Martin forteller at detaljene i studien beriker historien fra Sverres saga ved å tilføre informasjon som ikke finnes i den historiske teksten. 

Etter hvert vil det bli samlet mer genetiske og isotopiske data fra både nåværende befolkninger og gamle skjelettrester. Da kan denne tverrfaglige tilnærmingen brukes til å fysisk beskrive og rekonstruere livshistoriene til de ellers anonyme menneskene hvis rester blir funnet ved arkeologiske utgravninger.

– Dette kan inkludere detaljer som deres bevegelser mellom ulike geografiske regioner. Det kan gi oss en bedre forståelse av deres liv og samfunn, sier han.

Fra «mannen i brønnen» til «Agder-mannen»

Mannen som endte sine dager i dypet av en brønn, har til nå vært et anonymt individ.

Forskernes nye resultater har nå bidratt til å løfte frem mannen fra historiens mørke. Det har gitt ham tilbake noe av den karakter han hadde som et levende menneske.  

Det finnes ikke andre skriftlige kilder enn teksten i Sverres saga som relaterer til funnet i brønnen. Informasjon hentet fra arkeologien og i dette tilfelle de genetiske analysene, har ifølge forskerne vært viktig for å kunne ta stilling til tekstens grad av sannhet.

Alt tyder på at den dramatiske episoden fra Sverres saga virkelig skjedde.

– Vår mann er et sjeldent sammentreff mellom virkelighet og en historisk beskrivelse av en hendelse. Men om han tilhørte birkebeinerne eller baglerne eller var et tilfeldig offer, forblir ukjent, sier Petersén.

Nå som de menneskelige levningene ikke lenger ligger i brønnen, og vi vet en god del mer om individet fra Sverres saga, kan vi kanskje begynne å kalle han for «Agder-mannen» i stedet for «mannen i brønnen».

Mannen fra Agder er for tiden utstilt på NTNU Vitenskapsmuseet.

Referanser:

Martin R. Ellegaard mfl.: Corroborating written history with ancient DNA: The case of the Well-man described in an Old Norse saga. iScience, 2024. 

Ellegaard, Martin René: Human Population Genomics in Northern Europe in the Past 2000 years. Doktoravhandling ved NTNU, 2022. Sammendrag. 

Anna Helena Petersen: Påvisningsundersøkelse av menneskelige levninger i brønn på det middelalderske borganlegget Sverresborg i Trondheim TA 2014/21. Sverresborg borgruin, Trondheim kommune, Trøndelag (PDF). Rapport fra NIKU, 2023.

Sean Dexter Denham og Sara Westling: Osteologiske og paleobotaniske undersøkelser av skjelett og jordprøve fra Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum, Trondheim, Sør-Trøndelag (PDF). Rapport fra Universitetet i Stavanger, 2014. 

Anna Helena Petersen mfl.: Arkeologisk undersøkelse av brønnen på Sverresborg borgruin og opptak av skjelett. TA 2016/14. Sverresborg borgruin, Sverresborg museum, Trondheim (PDF). Rapport fra NIKU, 2024. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  Arkeologer fant et spinnehjul fra 1200-tallet med hakekors i Tønsberg

• 

  Nå vet forskerne både når og hvem som bygget middelalderkirken Fløan kapell

• 

  Slik fant arkeologene «den forsvunne» Hamarkaupangen

• 

  Her kan du se hva arkeologene har funnet med georadar i ditt nabolag

• 

  Arkeologer fant dyrefigur fra vikingtid på Island

• 

  Snart kan du gå i Oslos paradegate fra middelalderen – på et annet sted enn der man først trodde

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER