Et spinnehjul med hakekors ble tidligere i høst funnet under en utgravning i Tønsberg. 

Det var i restene av en bygning sammen med en rekke andre veve- og tekstilredskaper.

På vintersolverv skulle man ikke spinne

De opprinnelige betydningene av hakekorset er usikkert, men mange steder assosieres hakekorsets korsarmer med solstråler.

Gjennom norsk jernalder og middelalder hadde sola en betydelig symbolsk og praktisk rolle. 

Dagen sola «snur» har vært en viktig merkedag så lenge vi har hatt et bevisst forhold til tidsregning. I år faller solsnu, eller vintersolverv, på 21. desember. 

Her til lands har vi mange tradisjoner og overtroer knyttet til vintersolverv. Blant annet skulle man ikke bake denne dagen. Juleølet måtte dessuten være ferdig slik at det ikke skulle komme solverv i det. 

Hakekorset har også blitt tolket som symbol for en roterende bevegelse. Kanskje er det derfor ikke så rart at et redskap for spinning er dekorert med et symbol som skal beskrive rotasjon.

Sikkert er det i alle fall at spinnehjulet fra Tønsberg etter gammel tradisjonen ikke skulle brukes på vintersolverv.

Funnet i vevstue fra 1200-tallet

Arkeologene har tolket bygningen spinnehjulet ble funnet i som vevstue.

Med vevstue mener arkeologene at det har foregått håndtverksaktiviteter i bygningen. Ikke nødvendigvis at aktiviteten har vært storstilt eller profesjonalisert. 

Gjenstandene viser at det har foregått både spinning, sying og veving i bygningen. Den er foreløpig datert til 1200-tallet. Mer presise dateringer ventes i januar.

Det enkle redskapet var utgangspunkt for all tekstilproduksjon

Et spinnehjul er svinghjulet på en håndtein. Det er redskapet de brukte for å spinne tråd i perioden fra jernalder og frem til rokken kom på 1600-tallet. 

Håndteinen er en pinne med tilspissede ender. Her ble spinnehjulet tredd inn på for å gi tyngde og fart i spinninga. 

Med dette redskapet var det mulig å lage tråd av både dyre- og plantefiber. 

Tråden var utgangspunkt for alle tekstiler. Alt fra grov emballasje til fint tøy og dekorative bånd, veggtepper og sengetepper. 

Spinnehjulet fra Tønsberg har en flat base og flat topp. Den har flate sider med avrundete kanter. Gjenstanden er laget av rød sandstein. 

På den ene siden er det risset inn fire hakekors. Tre av hakekorsene vender mot høyre og ett mot venstre. 

Hakekorsene ble ikke risset inn i 1940

Hakekorsene er ikke risset inn av nazistene under den tyske okkupasjonen på 1940-tallet. Det forsikrer Hanne Ekstrøm Jordahl. Hun er arkeolog og prosjektleder for utgravningene i Tønsberg.

– Konteksten det er funnet i, er helt sikker. Spinnehjulet lå mellom to gulvfaser i restene av et hus fra 1200-tallet. Hakekorsene ble risset inn i middelalderen, konstaterer hun.

Spinnehjul er et forholdsvis vanlig funn. Spesielt fra denne perioden. Og selv om hakekors er et kjent forhistorisk dekorelement, er kombinasjonen heller spesiell.

 – Så langt har vi ikke kunnet finne noen paralleller til hakekors på andre spinnehjul.

Når det er sagt, så er det ikke vanskelig å finne eksempler på forhistorisk bruk av hakekorset her til lands.

Hakekors er et flere tusen år gammelt symbol 

Hakekorset er et likearmet kors med armer bøyd i rett vinkel. Det er et enkelt motiv som oppstod uavhengig i kulturer over hele verden. 

Bruken går flere tusen år tilbake i tid. Det har blitt benyttet som religiøst symbol, magisk lykkebringende tegn og som ren ornamentikk.

I Norge er bruk av hakekors kjent tilbake til jernalder. Ekstrøm Jordal kan fortelle at hakekors er funnet på alt fra gullbrakteater til sengestolper fra tidsperioden før middelalder. 

– Det er for eksempel funnet hakekors på Kårstadristningen i Stryn og på tekstiler fra gravfunn i Snartemo i Agder. Det er også vevd inn i tekstiler i Osebergfunnet fra Tønsberg. Alle disse er fra jernalderen. 

Videre kan hun fortelle om funn av hakekors fra norsk middelalder. 

Blant annet er det observert graffiti i form av hakekors på kirkeveggene i Kaupanger-, Røldal-, Ringebu- og Reinli stavkirker.

I Skostredet i Bergen ble det funnet en skomakerlest av tre med et innrisset hakekors. Lesten er fra en eller annen gang mellom 1200- og 1600- tallet. 

Arkeologiske tekstiler med hakekors 

Det er kanskje fra tekstiler at vi har flest eksempler på bruk av hakekors. De opptrer på en rekke tekstilfragmenter fra jernalder og middelalder.

Randi Stoltz har rekonstruert flere av disse arkeologiske tekstilene.

Stoltz er en norsk håndverker og kunstner. Hun spesialiserer seg på tradisjonelle vevteknikker, spesielt brikkevev. 

Blant annet har hun rekonstruert brikkevevde bånd fra Snartemo og Vangsnes. Hakekorset blitt ett av hennes mest brukte motiv gjennom 15 års arbeid med brikkevev og arkeologiske tekstiler.

– Mange tekstile teknikker legger til rette for skrå linjer. Det er som om figurene ligger i veven og venter på å bli hentet fram. Det er derfor vi kan finne de samme figurene i ulike kulturer og til ulike tider, forklarer hun.

– De er uunngåelige for den som beveger seg i materialet fra norsk jernalder. Et kryss i midten med fire haker på er den enkleste versjonen. Vi kan la figuren vokse videre, likt i fire retninger, som et puslespill der byggeelementene er skrå linjer. Prøv med en eske fyrstikker. 

I dag vil mange tenke på nazismen når hakekorset dukker opp. Det er et symbol som lett kan gi negative assosiasjoner.

Stoltz forklarer at når historisk brikkevev vises fram for publikum, får båndene med hakekorsmotiv alltid mest oppmerksomhet.

– Når folk spør hva symbolene betyr, svarer jeg at betydningen ligger i øyet som ser. I jernalderen fantes det hverken politi, forsikringsselskaper eller folketrygd, så kanskje trygghet, hell og lykke? Som vever synes jeg at de er både utfordrende og morsomme å arbeide med. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  Nå vet forskerne både når og hvem som bygget middelalderkirken Fløan kapell

• 

  Ifølge Sverres saga ble en mann i år 1197 kastet i en brønn for å forgifte vannet. Forskerne kan nå avsløre mer om hvem han var

• 

  Slik fant arkeologene «den forsvunne» Hamarkaupangen

• 

  Her kan du se hva arkeologene har funnet med georadar i ditt nabolag

• 

  Arkeologer fant dyrefigur fra vikingtid på Island

• 

  Snart kan du gå i Oslos paradegate fra middelalderen – på et annet sted enn der man først trodde

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER