Barns erfaringer hjemme og i barnehagen betyr mye for hjernens utvikling og deres videre fysiske og psykiske helse. Kvaliteten på barnehagen virker derfor direkte inn på barns trivsel og utvikling.

I Norge er kvaliteten på barnehager jevnt over god, men det finnes variasjoner dem mellom.

I en kommune på Sør-Vestlandet har de jobbet systematisk med å heve kvaliteten på alle barnehagene i kommunen, uavhengig av hvor på skalaen barnehagen var i utgangspunktet.

Målet er å gi barnehagene en felles kompetanseutvikling og utvikle deres samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter.

Nå har forskere ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger gjort en studie på metoden kommunen har brukt.

– Når vi vet hvor mye hjerneutvikling som skjer hos barn i de første leveårene, har vi ikke råd til å «gamble» på kvaliteten på barnehagene, sier forsker Cecilie Evertsen ved Læringsmiljøsenteret.

Observerer samhandling med barn

I kommunen har de blant annet brukt det som kalles Classroom Assessment Scoring System (CLASS) i arbeidet med kompetanse- og profesjonell utvikling.

CLASS er et observasjonsverktøy som i denne sammenhengen brukes med mål om å forbedre hvordan voksne samhandler med barn slik at barna opplever trygghet, livsmestring og støtte til utvikling og læring.

24 ansatte i barnehager og støttetjenester ble sertifiserte som CLASS-observatører, og det var disse som gjorde observasjonene i barnehagene.

– Kvaliteten måles gjennom observasjon i barnehagen av emosjonell støtte, organisering av avdelingen og tilrettelegging for kognitiv utvikling og læring, sier Evertsen.

Det unike her er at en har fokus på hvilke muligheter den ansatte gir barna for utvikling innenfor emosjonell og kognitiv utvikling. Det er altså ikke barna som observeres, men de ansatte.

Evertsen forteller at det var 29 deltakere i studien fra barnehager og hele støttesystemet rundt. Støttesystemet inkluderer pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Senter for flerspråklige barn og unge (FBU), styrket barnehage-team og ledelsen i kommunen.

Forskerne spurte alle deltakerne i studien om hvordan de opplevde å bruke verktøyet CLASS som struktur for profesjonell utvikling i sin hverdag.

Tettere samarbeid i hele kommunen

Forskerne gjennomførte ulike typer intervjuer som fokusgruppeintervjuer, gruppeintervjuer og dybdeintervjuer etter at kommunen og barnehagene hadde arbeidet med CLASS en stund. Funnene overrasket dem fordi det var så tydelig at alle deltakerne reflekterte i samme retning.

– Funnene var overveldende positive. Både barnehagene og støttesystemet fortalte at de opplever tettere samarbeid, mer effektiv veiledning og at hele kommunen har et felles fagspråk, sier Evertsen.

Videre fortalte de ansatte i barnehagene om høyere yrkesstolthet og at støttetjenestene kommer tettere på barnehagen.

De ansatte i barnehagen beskrev også hvordan samarbeidet med barnas foreldre har blitt bedre og hvordan de opplever seg selv som mer «påkoblet» i jobben.

De ansatte opplever dessuten at barna har blitt tryggere på flere voksne i barnehagen.

– Vi hadde forventet at CLASS skulle bidra til heving av kvaliteten, men ikke at det skulle være så samstemt mellom barnehager og støttesystem eller at det skulle være så mange positive effekter, sier Evertsen.

Pedagogisk leder kjenner seg igjen i funnene

I Sandnes kommune har de over lengre tid brukt CLASS i kvalitetsarbeidet i alle barnehagene gjennom satsingen «Den utviklingsstøttende barnehage». Olene Molde jobber som tilrettelegger i satsingen og som pedagogisk leder i Austsiå barnehagene. Hun kjenner seg godt igjen funnene i Evertsens studie.

– Jeg ser mye av dette både som tilrettelegger i kommunen og som pedagogisk leder. Ansatte stiller åpnere spørsmål, bruker språket mer aktivt sammen med barn og er mer på. De har fokuset, sier hun.

Kvalitetsarbeidet, og da blant annet arbeidet med CLASS, har hevet standarden på barnehagene i kommunen, mener hun. Blant annet fordi alle i kommunen er involvert og inkludert.

– Det er mer samhold i kommunen og mellom offentlige og private barnehager. Skillet er ikke lenger så stort i og med at dette er felles for alle. Vi bruker også samme ord og begreper i hele kommunen, så når støttetjenester kommer inn, trenger vi for eksempel ikke bruke så mye tid på å forklare hverandre hva vi mener eller hva som er utfordringen, forteller Molde.

Arbeidet er i utvikling hele tiden

Arbeidet med CLASS har utviklet seg over tid, og i Sandnes kommune tok de i bruk verktøyet første gang i 2016.

– I begynnelsen rettet vi oppmerksomheten spesifikt på de ulike dimensjonene i CLASS. En av dem er for eksempel positivt klima, og da kunne vi ha det på agendaen i en måned eller to, forteller Molde.

De ansatte i barnehagen kunne da reflektere mye over hvordan de arbeidet innenfor de spesifikke områdene.

– Vi kunne stille oss selv spørsmål som «Hva betyr dette for meg og barna?», «Hva er mitt ansvar her?» eller «Hvordan kan jeg bidra til mer positivt klima?». Det har ført til at vi i dag snakker på en annen måte og har fått det mer inn i ryggmargen, forteller hun.

– Det blir på mange måter slik at kunnskapen vi allerede har, er satt i system og videreutviklet.

God kultur for tilbakemelding

I begynnelsen var det noen som tenkte på dette med observasjon som ubekvemt.

– Og det er jo rart å bli observert på jobb, slår Molde fast.

– Men over tid er det mange som har fått så gode tilbakemeldinger på jobben sin og funnet ut akkurat hvor de kunne sette inn støtet at det har blitt en positiv opplevelse.

Molde forteller at de gjennom arbeidet med CLASS også har fått bekreftelse på at de allerede er gode på mange områder, samtidig som de er blitt mer bevisste på hvilke områder som kan jobbes med.

– Vi har fått en bedre kultur for tilbakemelding i kommunen. Det er lov å si både hva som er bra og hvor det er rom for andre måter å gjøre ting på, sier Molde.

Mener implementering kan ha mye å si

– Hvordan kommunen har jobbet med å få dette ut i alle barnehager og i hele støttesystemet, har nok vært viktig her. I en videre studie skal vi undersøke hvordan ledelsen i kommunen har jobbet for å få dette til. Det ser vi frem til, sier Evertsen.

Referanse:

Cecilie Evertsen mfl.: Scoring System as a structure for professional community and development. European Early Childhood Education Research Journal, 2022. Doi.org/10.1080/1350293X.2022.2031245

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forskere er bekymret: Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text