DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.
Arbeidere på helikopterdekk til sjøs kan bli eksponert for dieseleksos.
(Illustrasjonsfoto: Tom Haga / Offshore Norge)
Arbeidere på helikopterdekk pustet inn dieseleksos, men stort sett under grenseverdien
Å puste inn eksos fra diesel er ikke bra for helsa. Nå har forskere målt hvor mye dieseleksos ansatte blir utsatt for ved helikopteroperasjoner om bord på et fregattskip.
Dieseleksos har lenge vært vurdert som kreftfremkallende for mennesker. Og i 2012 fastslo eksperter i Verdens helseorganisasjon (WHO) at eksos fra dieseldrevne motorer er kreftfremkallende. Det var basert på nyere forskning.
Det er funnet sammenhenger mellom eksponering for dieseleksos og forekomst av lungekreft. Dieseleksos kan også gi andre helseutfordringer som luftveislidelser og hjerte- og karlidelser.
Forskere ved ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har nå undersøkt eksponering for dieseleksos ved helikopteroperasjoner om bord på et skip.
Eksempler på slike operasjoner er signalisering til helikopteret og kontrollbroen under landing og start, samt å sørge for sikkerhetsforhold på helikopterdekkområdet.
– Alle undersøkelsene viste at konsentrasjonen av elementært karbon var under grenseverdien, men at elementært karbon i enkelte arbeidsskift når opp mot 75 prosent av grenseverdien, forteller Stine Eriksen Hammer, forsker på STAMI.
Dieseleksos
- Elementært karbon anses som den beste markøren for partikler av dieseleksos. Partiklene består av en kjerne av elementært karbon med ulike skadelige stoffer som for eksempel tjærestoffer (PAH) og små mengder av svovel, nitrater og metaller bunnet til overflaten. Partiklene har til sammen et stort overflateareal og kan frakte med seg de skadelige stoffene til lungene, ifølge STAMI.
- Dieseleksos er en blanding av gasser, damp, aerosoler og partikler som oppstår ved forbrenning av diesel. Eksosen inneholder relativt mye sot, mye mer enn i bensineksos, og flere kreftfremkallende stoffer. Arbeidstilsynet har i år innført ny grenseverdi for dieseleksos på arbeidsplasser.
Konsentrasjonen av dieseleksos varierte mye mellom forskjellige arbeidsskift. Eriksen Hammer forteller at det gjør risikostyringen i et slikt miljø utfordrende.
Grenseverdien har blitt lavere
Forskere i STAMI har tidligere undersøkt dieseleksos i petroleumsnæringen. I 2012 ga instituttet en rapport om målinger av generell dieseleksponering offshore.
Målingene ble utført ved bruk av både stasjonære og personbårne prøver av elementært karbon (EC) og nitrogendioksid (NO2) ved åtte ulike offshore-installasjoner. Resultatene viste den gang relativt høye konsentrasjoner av EC eller NO2 målt på forsyningsskip, ved plattformdekk, rørdekk og lastedekk.
Rapporten inneholder kun én måling utført på et helikopterdekk. Denne prøven viste den høyeste konsentrasjonen av EC sammenlignet med de andre arbeidsstedene.
Dieseleksos fra skipets hoveddieselmotor og generatorer var de viktigste bidragsyterne til forurensning på helikopterdekket. Ikke helikoptermotoren selv. Imidlertid var den målte konsentrasjonen i pustesonen til helikopterarbeiderne generelt lav for alle forbindelsene som ble undersøkt, bortsett fra EC.
Siden rapporten kom ut, har det også blitt innført en ny, lavere grenseverdi for dieseleksos målt gjennom EC.
Vil kartlegge flere installasjoner
– Studien av arbeiderne på helikopterdekk har gitt oss flere spørsmål om nivåene av dieseleksos i petroleumsnæringen. Vi er interessert i å kartlegge dieseleksos på flere installasjoner. Hovedmålet er å få flere personbårne prøver slik at vi får et klarere bilde av hvilke eksponeringsnivåer det er snakk om, sier forskeren.
Hun understreker at de er avhengige av å gjøre mange målinger for å kunne finne og ta i bruk direktevisende sensorer for å forenkle risikostyringen.
En direktevisende sensor viser konsentrasjonene i sanntid. Et slikt måleinstrument for dieseleksos forenkler risikostyringen. Spesielt i situasjoner der eksponeringen varierer mye som i petroleumsnæringen.
– Uten nok målinger vil vi sannsynligvis havne i en situasjon der en sensor kan fungere for én installasjon med én bestemt motorkonstellasjon og noen få bestemte værforhold. Denne vil sannsynligvis ikke være generell nok til å kunne tas i bruk for andre, forklarer Eriksen Hammer.
Referanse:
Stine Eriksen Hammer mfl.: Chemical characterization of combustion engine exhaust and assessment of helicopter deck operator occupational exposures on an offshore frigate class ship. Journal of Occupational and Environmental Hygiene, 2023. Doi.org/10.1080/15459624.2023.2180150
Ny grenseverdi for dieseleksos
1. februar 2023 ble det innført ny grenseverdi for dieseleksos i Norge. Grenseverdien er på 0,05 mg/m3 og har merkingene K (kjemikalier som man skal vurdere som kreftfremkallende) og G (EU har fastsatt en bindende grenseverdi eller merking for stoffet).
Innføring av grenseverdien for dieseleksos var et ledd i implementering av EU-direktivet 2019/130/EU. Norge er gjennom EØS-avtalen forplikta til å ta denne inn i vårt regelverk.
Ny grenseverdi for dieseleksos på 0,05 mg per kubikkmeter er målt som elementært karbon (EC). Partikkelfraksjonen av dieseleksos består av en varierende del EC, og fastsetting av EC i luft er brukt internasjonalt som en eksponeringsmarkør for dieseleksospartikler.
For gruve- og bergverksdrift og tunellarbeid skal grenseverdien gjelde først fra 21. februar 2026.
Les også disse sakene fra STAMI
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
