I mange helse- og omsorgsyrker er det ikke mulig å fjerne emosjonelle krav fra arbeidsmiljøet. Å arbeide med pasienter, brukere og klienter er i seg selv ofte emosjonelt belastende.
Men ledere spiller en viktig rolle for hvordan ansatte kan takle disse utfordringene for å redusere risiko for psykiske plager. Det viser en ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Omsorgsyrker er blant yrkene der ansatte rapporterer høyest forekomst av emosjonelt krevende oppgaver og psykiske plager.
I studien har forskere sett på arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten.
De fant at emosjonell dissonans er en viktig risikofaktor i denne bransjen. Emosjonell dissonans er å måtte vise andre følelser på jobb enn de følelsene man faktisk har.
Ond sirkel
Denne faktoren utgjør en betydelig risiko for psykiske plager.
– Å undertrykke sine ekte følelser på jobb har sterk sammenheng med psykiske plager, som angst og depresjon. Disse effektene går begge veier og kan skape en ond sirkel. Mer emosjonell dissonans fører til psykiske belastninger, som igjen kan forverre belastningen av emosjonelt arbeid, sier Håkon Johannessen, som har ledet studien.
Men det er mulig å unngå dette. Noen virksomheter i hjemmetjenesten har høyt sykefravær, mens noen har lavt.
Det betyr at det også her er mulig å skape et arbeidsmiljø som kan forebygge sykdom og sykefravær.
Sammenheng mellom ledelse og helse
Johannessen og hans kollegaer har basert studien på ansatte i hjemmetjenester over hele Norge. Her har ansatte gitt opplysninger om hvordan de oppfatter bestemte faktorer i arbeidsmiljøet. Blant annet ledernes egenskaper og opplysninger om egen helse.
Med dette har forskerne sammenlignet ansatte som oppgav god ledelse på jobben med de som oppgav dårlig ledelse. Og om disse har hatt ulike helseutfordringer.
Studien viste hvordan støttende, rettferdig og styrkende ledelse kan bidra til at emosjonelle risikofaktorer påvirker de ansatte mindre.
Slik ledelse kan beskytte mot faktorene i jobben som ikke kan reduseres. Og på denne måten redusere psykiske plager.
Ledelse som beskytter
Ledelse kan defineres som en persons streben etter å få sine ansatte til å nå et felles mål.
Forenklet kan vi si at ledere ofte vil velge én av to ulike tilnærminger. Den ene kan vi kalle oppgaveorientert ledelse, mens den andre kan være relasjonelt orientert ledelse.
Annonse
Tidligere forskning har vist tendenser til forskjeller mellom de to tilnærmingene. Ledere som i hovedsak er opptatt av å nå det felles målet gjennom oppgavene som skal løses, lykkes i mindre grad med å skape et godt arbeidsmiljø.
Mens ledere som også investerer i å skape gode relasjoner til sine ansatte for å nå det felles målet, lykkes bedre.
Spesielt tre egenskaper viktig
Støttende, rettferdig og myndiggjørende lederskap er deler av relasjonell ledelse.
Støttende ledelse: Leder gir støtte og hjelp i arbeidet, er villig til å lytte og verdsetter arbeidsresultater.
Rettferdig ledelse: Arbeidsoppgaver fordeles rettferdig og ansatte behandles rettferdig og upartisk.
Myndiggjørende ledelse: Oppmuntrer til å ta del i beslutninger og ta ansvar. Samtidig sørger lederen for å gi nok ressurser til å løse oppgaven.
Studien viser at en ledelse med disse egenskapene reduserer den psykiske belastningen som emosjonell dissonans gir.
Utvikle ledere
Relasjonell ledelse kan forbedre ansattes evne til å håndtere emosjonelle krav, redusere stress og fremme velvære.
Johannesen mener programmer for utvikling av ledere kan skape sunnere arbeidsmiljø. Slik får ledere verktøy for å gi tilbakemeldinger, hjelp, veiledning og støtte til gruppene de leder.
– Slike tiltak er ikke bare avgjørende for arbeidernes helse, men forbedrer også produktiviteten, jobbtilfredsheten og gjør at flere blir i jobben, sier han.
Annonse
Mengden arbeidsrelaterte psykiske plager i disse yrkene viser at det er et stort behov for å gjøre tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet.
– Å investere i lederutvikling er et konkret skritt mot å skape sunnere, mer bærekraftige arbeidsmiljøer i emosjonelt utfordrende bransjer, sier Johannessen.