Bygg og anlegg er blant dei bransjane i norsk arbeidsliv som er mest utsett for arbeidsskadar og dødsfall frå arbeidsskade. Her er det høgare førekomst av ulykker enn i arbeidslivet samla sett.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidstilsynet har kvart år i ti år gitt ut ein rapport over arbeidsskadar og arbeidsskadedødsfall innan bygg og anlegg.

Den siste rapporten omtalar dødsfall frå arbeidsskadar i 2023 og korleis utviklinga har vore over tid.

Tal på dødsfall er stabilt

I 2023 omkom seks personar som var tilsette innan bygg og anlegg.

Av dei seks dødsulykkene var tre av dei fallulykker frå stige, tak og usikra utspring. Éi velteulykke i samband med lossing av last, éi sprengingsulykke, og éi trafikkulykke.

Talet på omkomne er på same nivå som i 2015. Det er det nest lågaste som er registrert for næringa i den siste tiårsperioden. Lågast tal dødsfall vart registrert i 2018, med fire dødsfall. Det høgaste var i 2014, med elleve.

I gjennomsnitt har 7,6 arbeidarar i næringa omkomme per år i perioden 2014 til 2023.

Den årlege rapporten om ulykker i bygg og anlegg har alltid innehalde statistikk over arbeidsskadar frå Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er ikkje med i denne rapporten, då publisering av arbeidsskadar for 2023 er forseinka.

Vanlege utfordringar i arbeidsmiljøet

Samanlikna med gjennomsnittet for alle næringar i det norske arbeidslivet rapporterer arbeidarar i bygg og anlegg om høgare førekomst av:

• sterk støy
• innanding av ulike typar støv, røyk og kjemikaliar
• hudkontakt med oljer og avfeittingsmidlar
• arbeid med hender over skulderhøgd
• tungt fysisk arbeid

I tillegg vurderer over gjennomsnittet mange risikoen for å bli utsett for ei arbeidsulykke som middels eller stor.

Meir helseplager

Denne lista med utfordringar gir større risiko for ei rekkje helseplager.

Sysselsette i bygg og anlegg rapporterer høgare førekomst av helseplager enn gjennomsnittet for alle sysselsette.

Desse helseplagene er ryggsmerter og armsmerter, luftvegsplager, nedsett høyrsel og arbeidsskadar med fråvær.

Derfor er det avgjerande å vidareutvikle arbeidet med å førebyggje ulykker og skader.

Tala viser også at ein anna helseplage har blitt meir viktig. Førekomsten av arbeidsrelaterte psykiske plager har stige dei siste åra.

– Det er ikkje sikkert at dette skuldast arbeidsmiljøet, då psykiske plager samtidig aukar i resten av samfunnet. Men eit godt psykososialt arbeidsmiljø kan førebyggje arbeidsrelaterte psykiske plager, seier Hans Magne Gravseth. Han er overlege ved STAMI og ein av forfattarane av rapporten.

Risikobiletet endrar seg heile tida

Etter ti år med oversikt over skadar og dødsfall har STAMI i denne rapporten bidrege med eit eige kapittel om førebygging.

Førebygging av ulykker handlar overordna om å utforme, planleggje og organisere arbeidsplassen og arbeidsprosessen. Arbeidet skal planleggjast slik at sikkert arbeid blir mogleg og ønska av den enkelte.

Primærførebygging av ulykker kan vi definere som å unngå eller redusere sjansane for at ulykker finn stad. 

Dette skil seg frå sekundærførebygging, som handlar om å avgrense konsekvensane av ulykker når dei skjer.

– Éin ting som er spesielt med bygg og anlegg er at arbeidsplassen, produksjonen og personellet ofte endrar seg. Då vil risikobiletet endre seg etter kvart som prosjektet går framover, seier Lars Ole Goffeng. Han er forskar ved STAMI og medforfattar av rapporten.

I bygg og anlegg er også arbeidsstyrken i kontinuerleg endring gjennom eit prosjekt. Fleire ulike faggrupper og yrkesgrupper er innom på ulike stadium. Dei har ulike risikoforhold.

Openheitskultur er avgjerande

I ein slik skiftande situasjon er det utfordrande å etablere, halde ved like og utvikle ein tryggingskultur med ulykkesførebyggjande tiltak.

Dette er annleis for andre næringar. I fleire typar industri er arbeid som regel meir stabilt med fast produksjon. Der viser det seg effektivt å tilpasse produksjonsmiddel og produksjon.

Å utvikle ein informasjons- og openheitskultur er spesielt viktig for tryggleik i bransjane bygg og anlegg, der både arbeidsplassen og tilsette er i stadig utvikling og forandring.

– Derfor bør ein vere varsam med å ta i bruk påskjønningssystem for sikkert arbeid, eller sanksjonar ved avvik eller ulykker, spesielt der konsekvensar blir utløyste i tilknyting til sjølvrapportering av ulykker og uønskte handlingar. Alternativt kan det å legge vekt på opplæring og rettleiing av unge og nye på arbeidsplassen ha noko å seie for å lykkast med å redusere skadeførekomsten, seier Goffeng.

Referanse:

Bodil Aamnes Mostue, Hans Magne Gravseth mfl.: Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – rapport 2024. Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg. Rapport, Kompass tema nr. 1, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av STAMI

STAMI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra STAMI

• 

  Slik kan arbeidsgivarar redusere sjukefråværet blant gravide

• 

  Kulde kan påvirke de indre klokkene i kroppens celler

• 

  Hjemmestjenesten: Hvordan påvirker Arbeidstilsynets virkemidler arbeidsmiljø og helse?

• 

  Hørselstap gir høyere risiko for å falle ut av arbeidslivet. Men noe har endret seg

• 

  Slik kan ledere beskytte sine ansatte mot emosjonelle belastninger i jobben

• 

  Ny rapport: Mer kronisk nesetetthet og astma i trevareindustrien

Se flere saker fra STAMI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER