DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.
Hos AS Nor-Trapp har forskerne tatt ulike målinger av arbeidslufta.
(Foto: STAMI)
Ansatte i norsk trevareindustri er utsatt for moderate nivåer av trestøv
Men for dem som jobber med en blanding av myke og harde treslag overskrider eksponeringen grenseverdien i 25 prosent av tilfellene.
Ansatte i trevareindustrien eksponeres for organisk støv og damp under håndtering og behandling av trevarer. Organisk støv er blant annet trestøv, mikroorganismer, harpikssyrer og ulike giftstoffer kalt endotoksiner.
Trestøv kan være dårlig nytt for helsa
Å puste inn trestøv kan gi luftveisplager og sykdommer. Det kan for eksempel være astma, kronisk bronkitt samt akutte og kroniske endringer i lungefunksjonen.
I tillegg kan trestøv fra både myke treslag som furu og gran og harde treslag som eksotisk tre, eik og bøk være kreftfremkallende.
Trestøv må derfor overvåkes i industrier som bearbeider tre, for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
I den forbindelse har forskere ved STAMI gjennomført Trestøvprosjektet.
Trevareindustrien i Norge har om lag 100.000 sysselsatte. Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI viser at 29 prosent oppgir at de tydelig kan se eller lukte organisk støv på jobb.
– I Norge har vi ingen systematiske studier av trestøveksponering i trevareindustrien. Det er derfor behov for mer kunnskap. Det bidrar funnene i denne rapporten til, forteller overingeniør Ine Pedersen. Hun har ledet prosjektet.
Moderat eksponering for trestøv
Forskerne målte eksponering for trestøv ved 23 bedrifter i vintersesongene fra 2019 til 2023. De ansatte gikk da med prøvetakingsutstyr på seg gjennom arbeidsskiftet.
– Vi fant at eksponeringen for trestøv var moderat blant ansatte som arbeidet med myke treslag. Det var for det meste under grenseverdien på 2 mg/m3 totalstøv.
For ansatte som arbeidet med en blanding av harde og myke treslag, overskred eksponeringen grenseverdien på 1 mg/m3 inhalerbart trestøv i 25 prosent av tilfellene, sier Pedersen.
Eksponering for andre komponenter
Eksponeringsnivået for damp som stoffene formaldehyd og acetaldehyd var under grenseverdiene for alle ansatte.
Likevel var det høyere i bedrifter som kun jobbet med myke treslag sammenlignet med bedrifter som jobbet med en blanding av harde og myke treslag.
Eksponering for sopp, bakterier og endotoksiner var også svært lav for alle ansatte. Blant ansatte som jobbet med en blanding av harde og myke treslag var eksponeringen høyere enn for de som bare jobbet med myke treslag.
Resirkulering av luft
Resultatene viste videre at resirkulering av luft ikke hadde vesentlig betydning for eksponering av trestøv fra myke treslag.
Resirkulering av luft ble brukt på alle bedriftene som arbeidet med en blanding av harde og myke treslag. Forskjellen i eksponering mellom bedrifter med og uten resirkulering av luft kunne derfor ikke studeres for blandingstreslag. Men 25 prosent av målingene var over grenseverdien.
– Konsentrasjonen av damp var lavere ved bruk av resirkulert luft enn ikke-resirkulert luft. For formaldehyd, som det ble målt høyest konsentrasjon av, var ikke forskjellen statistisk signifikant, sier forsker Anne Straumfors. Hun er fagansvarlig i prosjektet.
At et funn er statistisk signifikant, betyr at forskjellen forskerne observerte faktisk er en reell forskjell.
– Resirkulering av luft hadde ingenting å si for eksponering for endotoksin, men for bakterier var det høyere nivåer ved resirkulert luft.
Effekter av fukt i lufta
Resultatene viste at å bli utsatt for trestøv ved arbeid med en blanding av harde og myke treslag var lavere med såkalte befuktningsanlegg enn uten.
Befuktningsanlegg er et anlegg som fukter omgivelsene med en fin sky av vann. Den sprayes med trykkluft og kontrolleres elektronisk. Slike anlegg brukes for å oppnå riktig relativ luftfuktighet i arbeidslokalet. Dette er av hensyn til å balansere fuktinnholdet på trevarene og bevare trevarenes kvalitet. Samtidig vil det ha en innvirkning på opplevelsen av støvnivået i lokalet.
– Det forventet vi siden vanndråpene kan «fange» og dermed dempe støvet, forklarer Straumfors.
Ansatte i bedrifter med slike anlegg hadde noe høyere eksponering for endotoksin, bakterier og formaldehyd enn ansatte i bedrifter uten befuktningsanlegg.
For ulike typer av damp var det ingen forskjell. Eksponering for acetaldehyd var høyere uten befuktning enn med.
– Vi har sammenlignet eksponering ved bruk av luftresirkulering og befuktning på tvers av produksjonstyper. Resultatene må derfor tolkes med et forbehold om at forskjeller som primært er knyttet til produksjonstyper, kan spille inn, understreker Straumfors.
Godt ventilasjonsanlegg er viktig
– Resultatene våre viser at ventilasjonen kan fjerne partikler og redusere nivået av damp i arbeidsluften, men disse resultatene er basert på få målinger. Resultatene tyder videre på at et godt vedlikeholdt ventilasjonsanlegg er viktigere for god luftkvalitet enn om luften blir resirkulert eller ikke, sier Ine Pedersen.
Hvorfor forske på trestøv?
Først og fremst må trestøv og andre komponenter overvåkes i trebearbeidende industri for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Mange bedrifter i trevareindustrien benytter resirkulering av luft i høst- og vintersesongen. Da kan ferdig oppvarmet luft fra arbeidslokalet filtreres og sendes inn i arbeidslokalet igjen.
Uten resirkulering av luft må ventilasjonsluften kontinuerlig tilføres varme og fuktighet for å oppnå tilstrekkelig temperatur og riktig relativ luftfuktighet i arbeidslokalet.
Trestøv er av IARC klassifisert som kreftfremkallende. Det er ikke tillatt å resirkulere luft som inneholder kreftfremkallende kjemikalier eller stoffer, ifølge Arbeidsplassforskriftens §7-2 andre ledd. Det finnes imidlertid et unntak beskrevet i paragrafens tredje ledd. Unntaket tillater resirkulering av luft som inneholder trestøv. Unntaket har eksistert i Norge i flere år. I forbindelse med revisjoner av forskriften har det blitt foreslått å fjerne unntaket.
Oppvarming og befuktning av ventilasjonsluft har både en økonomisk og en praktisk side ved seg. Det er derfor viktig å vite om dagens unntak og de tekniske løsninger som er i bruk, ivaretar arbeidshelse i tilstrekkelig grad knyttet til grenseverdi. Eventuelt om fjerning av unntaket kan ha ønsket effekt i så måte. Økt kunnskap om eksponeringen av trestøv og hva trestøv består av vil bedre grunnlaget for å vurdere unntaket.
Referanse:
Ine Pedersen mfl.: Eksponering for trestøv og relaterte komponenter i trevareindustrien (PDF). Rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2023.
Les også disse sakene fra STAMI
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
