Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Partysvenskene i Norge: Hvordan gikk det med dem?
Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. Lønte det seg økonomisk for dem å reise til Norge?
Forskere har fulgt inntektsutviklingen blant «partysvenskene» før de dro, mens de var i Norge, og etter at de flyttet tilbake.(Foto: Heikki Holmås / Flickr / creativecommons.org)
Dajana Mehdin kom til Oslo fra Sverige med
vennene sine våren 2008. Hun ble i omtrent fem måneder.
– Vi hadde hørt at det var lett å få jobb i Oslo og at det var bedre betalt, sier hun.
Selv opplever ikke Mehdin at «partysvenske» merkelappen passer henne. Hun dro ofte hjem til Sverige i helgene.
– Jeg kom til Norge for å få jobb og for å tjene mer penger enn jeg kunne i Sverige.
Forskerne Andrea Monti fra Stockholms universitet og Mälardalens universitet, og Marianne Tønnessen fra OsloMet, har fulgt inntektsutviklingen blant svenskene før de dro, mens de var i Norge, og etter at de flyttet tilbake.
De har brukt registerdata fra både Norge og Sverige.
– De unge svenskene som reiste til Norge bidro til å hjelpe både norsk og svensk økonomi på en tid da arbeidsledigheten var høy i Sverige og Norge trengte arbeidskraft, sier Marianne Tønnessen.(Foto: Joachim Engelstad)
Resultatene viser at «partysvenskene», de unge svenskene som kom til Norge i perioden 2010 - 2012, tjente langt mer mens de var i Norge enn jevnaldrende i Sverige. De tjente også klart bedre enn norske jevnaldrende.
Men etter å ha flyttet tilbake til Sverige opplevde de et stort inntektsfall.
– Det er uvanlig at internasjonale migranter etter retur har så lite økonomisk gevinst av et utenlandsopphold, sier Tønnessen.
Inntektsfallet kan ha flere mulige forklaringer.
Overgangsrituale
En
doktoravhandling fra 2014 tyder på at mange reiste til Norge
for å legge seg opp penger til «den store reisen».
Selv om Mehdin ikke sparte penger til en
lengre reise, var likevel målet med Norges-oppholdet å legge opp penger.
– Det var alltid tanken å bare jobbe noen
måneder i Oslo for å tjene penger, sier hun.
Forskerne argumenterer med at denne
migrasjonen skiller seg fra tradisjonell arbeidsinnvandring, og at denne unge
svensk-norske migrasjonen kan være et eksempel på livsfasen «ung voksen».
En slik type migrasjon fungerer som et
overgangsrituale. Unge mennesker utforsker hvem de er og hva de vil bli, før de
tar fatt på voksenlivet.
– Det kan godt hende dette er tilfellet
for mange unge svensker som flyttet til Norge i 2010–2012. De ville kanskje
utforske seg selv og verden, ikke bare tjene penger, sier Tønnessen.
Verdifull mobilitet
Annonse
Tønnessen mener at denne unge mobiliteten
er svært verdifull for de nordiske landene.
– De unge svenskene som reiste
til Norge bidro til å hjelpe både norsk og svensk økonomi på en tid da
arbeidsledigheten var høy i Sverige og Norge trengte arbeidskraft. Men våre
funn tyder på at den økonomiske gevinsten for de unge selv ikke var så stor på
lang sikt.
Mehdin begynte å studere på universitetet
sommeren etter at hun hadde jobbet i Norge.
– Så ja, jeg fikk absolutt et fall
i inntekten, sier hun.
Mange år etter tilbakeflyttingen, tjente svenskene
i registerdataene fortsatt mindre enn jevnaldrende svensker som hadde blitt
boende i Sverige hele tiden.
– Dette gjelder både de som var i Norge i
mindre enn ett år og de som ble værende i mange år, sier Marianne
Tønnessen.
Forskeren utdyper at noe av forskjellen henger
sammen med at svenskene som hadde vært i Norge kom senere i gang med studier i
Sverige. Men selv etter å ha kontrollert for det å være under utdanning, fant
forskerne lavere inntekter blant svenskene med Norge på CV-en.
Mehdin søkte ikke aktivt jobb mens hun
studerte da hun kom tilbake til Sverige.
– Noen ganger føltes det dumt å
ha vært i Oslo og skapt kontakter der, i stedet for å jobbe hjemme og bygge
nettverk i Sverige.
Hun opplever at en del venner som ble i
Sverige hadde fordeler på det svenske arbeidsmarkedet senere fordi de kunne
jobbe ved siden av studiene.
Gevinst mer enn penger
Den langsiktige gevinsten for de unge
svenskene som kom til Norge for å jobbe, kan likevel ha vært noe annet enn
økonomisk.
Annonse
Mehdin hadde ingen store problemer med å
finne seg jobb etter studiene, og heller ikke på slutten av studietiden. Hun opplever
at det var flere fordeler med oppholdet i Norge.
– Jeg kunne jobbe og spare mye penger på
kort tid. Det gjorde det lettere da jeg skulle begynne å studere. Det var også
verdifullt å bo i et annet land, og jeg lærte mye om meg selv.
På kort sikt var det økonomisk lønnsomt,
men på lang sikt ga oppholdet avkastning på andre måter.
Unik studie
Tallene fra norske Statistisk sentralbyrå
(SSB) og den svenske statistikkmyndigheten SCB er nesten identiske.
– Det er sjeldent i internasjonal
migrasjonsstatistikk. Vanligvis gir ulike kilder ganske ulike tall for den
samme migrasjonsstrømmen, sier Tønnessen.
I internasjonal migrasjonsforskning er
derfor dette en nokså unik studie.
– Det skyldes først og fremst dataene vi
har hatt tilgang på, samt metoden der vi identifiserer samme gruppe i ulike
nasjonale registre, forklarer Tønnesen.
Studien er en del av
forskningsprosjektet Utvandring fra Norge (EXITNORWAY)
I dette prosjektet skal
forskere se på utflytting fra Norge og konsekvensene av dette.
Forskerne undersøker hva som
kjennetegner utvandrerne, hvorfor de drar og hvordan utvandringen påvirker det
norske samfunnet.
De bruker data fra norske
registre og kvalitative intervjuer med utvandrerne for å kartlegge hvorfor de
drar, hvilken kompetanse de tar med seg, hvilken inntekt og sysselsetting de
har hatt i Norge, og hvor i landet de har bodd.
Denne kunnskapen kan forskerne
så bruke til å finne ut hvordan utvandringen påvirker ulike forhold ved det
norske samfunnet, som aldring, kompetansebehov og regionale og økonomiske
ulikheter.
