For å bli invitert til et jobbintervju må personer som er åpne om psykiske helseproblemer, søke på 1,4 ganger så mange jobber som likt kvalifiserte søkere uten psykiske helseproblemer.
Det går fram av et felteksperiment ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet med unge arbeidssøkere i tjueårene.
– Det lønner seg ikke å være åpen om psykiske plager når man søker jobb, selv om arbeidsgivere antakelig foretrekker at man er det, sier doktorgradsstipendiat Vegar Bjørnshagen ved NOVA, som står bak studien sammen med Elisabeth Ugreninov.
– Det lønner seg ikke å være åpen om psykiske plager når man søker jobb, selv om arbeidsgivere antakelig foretrekker at man er det, sier Vegar Bjørnshagen, doktorgradsstipendiat ved NOVA.(Foto: Sonja Balci, OsloMet)
Fikk ikke svar etter intervjuet
Martin (27), som ønsker å være anonym, har selv opplevd hvor vanskelig det er å bli kalt inn til intervjuer når han har vært åpen om sine tidligere psykiske plager.
En av gangene kom han så langt som til andregangsintervjuet på et klatresenter og alt virket lovende. Han er klatreinstruktør og har i mange år drevet med klatring. Arbeidsgiveren virket veldig interessert.
I søknaden hadde han ikke fortalt om sine psykiske helseproblemer, noe han vanligvis gjør. Under andregangsintervjuet fortalte Martin at han hadde slitt med psykiske plager i ett års tid, men at han nå var frisk og klar for å komme inn arbeidslivet igjen.
Martin merket da at stemningen straks endret seg i rommet. Ingen stilte spørsmål om det han nettopp hadde fortalt. Senere hørte han ikke noe mer fra denne arbeidsgiveren.
Lønner seg ikke å være åpen
I NOVA-studien sendte forskerne fiktive jobbsøknader til 699 bedrifter med ledige stillinger i Oslo-området. Stillingene var innen forskjellige yrker som for eksempel barnehagelærer, tømrer og butikkmedarbeider.
Søkerne var likt kvalifiserte – med alt fra videregående utdanning til en bachelorutdanning. De skilte seg fra hverandre med hensyn til hvordan de forklarte en tidligere periode utenfor arbeidslivet. Halvparten forklarte det med psykiske helseproblemer, den andre halvparten forklarte det med å ha vært på reise.
Resultatene viser at 21 prosent av søkerne med psykiske helseproblemer ble invitert til et jobbintervju sammenlignet med 29 prosent av søkerne uten psykiske helseproblemer, altså de som oppgir å ha reist.
– Vi ser en tydelig forskjellsbehandling, sier Vegar Bjørnshagen.
Et unntak er at forskerne ikke ser noen tegn til diskriminering til jobbene som barnehagelærer, hvor det er stor etterspørsel etter faglært arbeidskraft.
Trenger å gjøre noe meningsfullt
De tre siste årene har Martin søkt på mange forskjellige stillinger. Alt fra lagerjobber til butikkjobber, som han har erfaring med. Det endte bare med ekstrajobber, men Martin ønsker seg en fast stilling.
Nå har han gitt opp jobbsøkingen og tar påbygg for å kunne søke videre på høyere utdanning. Han ønsker å satse på noe innen helse. Kanskje sykepleier.
Martin mener det er ekstra viktig for en som sliter med psykiske helseproblemer å få jobbe og gjøre noe meningsfullt.
Annonse
– Ikke minst på grunn av det sosiale og den daglige praten ved kaffemaskinen.
– Det er ikke bra å bruke for mye tid på grubling istedenfor å bidra, sier han.
Opplever fordommer
I løpet av 12 måneder vil rundt 16-22 prosent av den voksne befolkningen ha en psykisk lidelse, ifølge Folkehelseinstituttet. De vanligste psykiske lidelsene blant voksne er angstlidelser, depresjon og rusbrukslidelser.
Tidligere forskning tyder på at mennesker med psykiske helseproblemer har mindre sannsynlighet for å komme i jobb enn folk med andre funksjonsnedsettelser, og at det kan ha sammenheng med fordommer blant arbeidsgiverne.
Mental Helse Ungdom hører stadig om unge mennesker som opplever å ha blitt behandlet annerledes i ansettelsesprosesser etter å ha vært åpne om psykiske utfordringer.
– Men heldigvis hører vi også om de som blir møtt med positive tilbakemeldinger på åpenheten, sier kommunikasjonssjef Line Toft i Mental Helse Ungdom.
– Vi tror de færreste er åpne om dette i intervjuprosesser i dag, i frykt for hvilke konsekvenser det vil ha for en eventuell ansettelse. Når vi vet at halvparten av oss vil få en psykisk lidelse i løpet av livet, er det synd at vi ikke har kommet lenger.
Hun tror en åpen dialog vil gjøre det lettere for arbeidsgiver å tilrettelegge i de periodene det er behov for det, og på den måten også unngå sykemeldinger.
– Still spørsmål
I dag har Martin blandede følelser rundt det å være åpen om sine tidligere psykiske helseplager. På den ene siden tenker han at det er best å være ærlig, og at det er en god egenskap som også arbeidsgivere setter pris på. Samtidig ser han hvor vanskelig det er å bli kalt inn til jobbintervjuer.
Han har vært frisk de tre siste årene, etter å ha slitt med psykoser og depresjon da han var i begynnelsen av tjueårene. Klatring og annen fysisk aktivitet har hjulpet ham til å bli frisk.
Annonse
Martin tror det er fordommer og mangel på kunnskap om psykiske plager som gjør at mange arbeidsgivere er skeptiske til å ansette en med psykiske helseproblemer. Han mener at mye kan tilrettelegges hvis man er innstilt på det.
Rådet hans til arbeidsgivere er at de må tørre å stille spørsmål når folk er ærlige og forteller. Han kunne selv ønske at de som intervjuet han, hadde stilt spørsmål.
– Da kunne vi ha fått avklart en del ting. For eksempel at plagene jeg hadde før ikke ville hatt noen betydning for jobben jeg skulle gjøre.
– Jeg skulle ønske at arbeidsgiverne var mer åpne når det gjelder ulikhet. At det ikke bare er noe de sier i taler, men også viser når de ansetter.
Studien er en del HIRE-prosjektet som er finansiert i Norges forskningsråd og handler om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere med funksjonsnedsettelser, inkludert psykiske helseproblemer.
Prosjektet vil belyse alle de viktigste trinnene i en ansettelse, fra vurdering av jobbsøknader til beslutning om en søker får jobben eller ikke. Prosjektet innebærer en sammenligning med tilsvarende forhold i Sverige og USA.
Leder for prosjektet ved NOVA er Elisabeth Ugreninov.
