Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
– At alle kommer i meningsfylt arbeid er viktig for integrering, og ikke minst er det samfunnsøkonomisk lurt, forteller Annette Risberg.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Bedriftene stoler ikke på kompetansen til innvandrere med høy utdanning
De setter spørsmålstegn ved attestene og språkkunnskapene og tror de blir mindre effektive. Derfor får ikke innvandrere jobber.
Innvandrere har vanskeligere for å komme i arbeid enn oss andre. Det viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå fra 2018 om innvandrere utenfor arbeidsmarkedet.
Det er vanskelig for innvandrere med høy kompetanse og utdanning å finne en passende jobb. Forklaringene har vært mange. Til nå har fokuset vært på hva innvandrerne selv kan bidra med for å komme i jobb og bli integrert.
Nå viser en ny studie at bremsen kanskje ikke sitter hos de høykompetente innvandrerne, men i bedriftene som skal ansette dem.
– Jeg tror bedriftene bygger opp hindre som ikke er legitime, sier professor Annette Risberg.(Foto: Privat)
Gjør alt rett – får likevel nei
Tenk deg at du har gjort alt riktig i et nytt land. Du har delvis lært deg språket. Du har lært deg hvordan du søker på en jobb og skriver en skikkelig CV. Du har fått kunnskap om hva slags kanaler du skal benytte deg av for å komme deg ut på arbeidsmarkedet, og du har papirene i orden.
Likevel får du ikke jobben du er kvalifisert for.
Kan proppen sitte et annet sted enn hos innvandrerne selv, spurte Annette Risberg seg. Hun er professor på Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.
– Jeg tror bedriftene bygger opp hindre som ikke er legitime, sier hun.
Sammen med Laurence Romani fra Handelshøgskolen i Stockholm snudde de fokuset fra innvandrerne selv, til å se på bedriftene. De gjennomførte en kvalitativ studie av et mentorprogram i Malmø som hadde som mål å integrere innvandrere med akademisk bakgrunn inn i arbeidslivet.
I en nylig publisert vitenskapelig artikkel viser de frem funnene sine.
– Vi fant ut at innvandrere med høy kompetanse, og som har gjort alt riktig, likevel blir vurdert som en potensiell trussel mot en organisasjons normer og praksis, forteller Risberg.
Det de fant i Malmø, tror ikke professoren er unikt for Sverige.
– Nei. Våre funn kan overføres til Norge. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i andre land.
Fra en kickoff på mentorprogrammet MINE (MINE – Mentorship, Inspiration, Networking and Education) i Malmø som forskerne har gjort studien rundt.(Foto: MINE)
Ikke reelle unnskyldninger
Bedriftene oppga mange grunner til ikke å ansette innvandrere til høykompetente stillinger.
De mente det ville kreve for mye av dem, det ville oppstå språkproblemer, det ville føre til mindre effektivitet og det ville ta for lang tid å få innvandrerne selvgående. Kundene ville ikke ta imot innvandrerne og de måtte endre måten de jobbet på.
De fortalte også at det var vanskelig å vite om diplomene innvandrerne kom med var reelle, de var usikre på om de kunne stole på referansene eller på hva de hadde jobbet med før.
Laurence Romani fra Handelshøgskolen i Stockholm.(Photo: Nicklas Gusta / SSE)
–Kan «unnskyldningene» til bedriftene faktisk være reelle?
Annonse
– Iblant kanskje, men oftest ikke. Når det gjelder språk er det noe man lærer seg fort, og kanskje best på en arbeidsplass. Alle nyansatte har en periode der man ikke er toppeffektiv. Bare det å komme inn i en ny organisasjon tar tid å bli vant med. Derfor er ikke det å ansette en innvandrer noe annerledes, forteller Risberg.
Hun har gode eksempler på at dette stemmer.
– En stor svensk bedrift hadde et praksisprogram for ingeniører fra Midtøsten. Nesten alle de som fikk prøve seg i et år, ble ansatt etterpå. De som drev programmet, fortalte at de ikke hadde forstått hvilken kompetanse disse hadde før de møtte dem, forklarer professoren.
En risikomodell viser at bedriftene mener en ansettelse ville kreve for mye.(Figur: Risberg et.al. 2021)
Vinner på mangfold
Så hva kan bedrifter og organisasjoner lære av den forskningen Risberg og Romani har gjort?
– De må først og fremst gå etter sine egne holdninger. De må se på hva grunnen er til at de ikke våger å ta steget å ansette høykompetente innvandrere. De må også stille seg spørsmålet om de faktisk trenger den kompetansen som finnes, sier Risberg.
Og det tror forskerne at de gjør.
– Innenfor mange bransjer og områder mangler vi kvalifisert arbeidskraft. Det gjelder over hele Europa. Men den arbeidskraften finnes – innenfor landenes egne grenser.
Nettopp denne bristen i behov og tilgang gjør det så viktig at bedriftene og foretakene tenker nytt, mener Risberg. Hun har en klar oppfordring.
– Det er normalt å være redd og usikker for det ukjente, men det er lurt å åpne seg litt. Organisasjoner vinner nemlig på å ha en mer mangfoldig arbeidskraft.
Ikke minst vil integreringsarbeidet få et løft.
– Det er svært viktig i integreringsperspektiv, og ikke minst er det samfunnsøkonomisk lurt at alle kommer i meningsfylt arbeid, avslutter Annette Risberg.
