DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.
Fjellsikrere jobber mye med vibrerende verktøy. Nå har forskere funnet at selv ganske lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene.
(Illustrasjonsfoto: Mesta)
Derfor får mange problemer med å knyte skolisser eller kneppe skjorteknapper
På norske arbeidsplasser har en usynlig trussel sneket seg inn. Årsaken? Dårlige vibrasjoner.
Det finnes en yrkessykdom som angriper de små nervene og blodårene i fingrene over tid. Den kalles hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS).
HAVS kan særlig ramme arbeidere som bruker vanlige verktøy som bormaskiner og meiselhammere.
Problemet er ofte uoppdaget i starten og gir seg til kjenne som prikking, nummenhet og problemer med blodsirkulasjonen i kaldt vær. Det kan gjøre fingrene helt hvite og blir på folkemunne kalt likfingre.
Syndromet fører også til redusert koordinasjon og fingerferdighet i mange tilfeller. Arbeidstakere som får HAVS må i noen tilfeller omskoleres.
Nervene skades
Det er de iøynefallende vaskulære symptomene med hvite fingre som tradisjonelt har fått mest oppmerksomhet. Vaskulær er det som har med blodårer å gjøre.
De fleste studier på sammenhengen mellom dose og reaksjon på vibrasjoner har fokusert på vaskulære symptomer.
– Men vanligvis inntreffer nevrologiske symptomer før de vaskulære symptomene. Det er nerveskadene som i størst grad fører til funksjonsnedsettelse, forteller forsker Thomas Clemm på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Nerveskadene kommer for eksempel som redusert følsomhet i huden.
Clemm har undersøkt sammenhengen mellom grad av ytre påvirkning som vibrasjoner og grad av endring i helseeffekter.
Tidlig tegn på økt risiko
Sammen med forskere fra STAMI har han gjennomført en studie blant ansatte innen veivedlikehold og fjellsikring i Norge. Resultatene er helt klare: De som brukte store håndholdte fjellbor som ga kraftige vibrasjoner, hadde økt risiko for HAVS.
– Overraskende nok viste bruk av muttertrekkere også en viss reduksjon i følsomhet. Disse gir lavere vibrasjoner. Det kan kanskje være et tidlig tegn på økt risiko for HAVS, kommenterer Clemm.
Forskningsgruppen oppdaget også svekket følsomhet for høye frekvenser (500 Hz) som et tidlig tegn på skade. Overvåking av føleterskler for vibrasjoner ved denne frekvensen kan ifølge Clemm derfor være en aktuell metode for å oppdage tidlige tegn på utvikling av nedsatt følelse i fingrene.
Ulik teknikk – ulike resultater
Å måle nivået av vibrasjoner til ulike verktøy viste seg å være en nøtt for Clemm og kollegene hans.
– Dette var spesielt utfordrende når vi skulle vurderer eksponering fra håndstyrte verktøy som fjellbor. Der påvirker forskjellige arbeidsteknikker nivået på eksponeringen, forklarer Clemm.
Han legger til at en annen viktig faktor er valg av målemetode. Den kan alene endre resultatene med over 30 prosent. Han understreker at det er helt avgjørende å måle vibrasjoner nøyaktige for å kartlegge farene ved å bli utsatt for vibrasjoner.
– Bedrifter som bruker vibrerende håndverktøy, må være klar over risikoen for HAVS og iverksette tiltak for å beskytte arbeidstakerne. Heldigvis er det ofte mulig å redusere eller eliminere dårlige vibrasjoner. Kunnskap er nøkkelen til å opprettholde en sunn arbeidsplass, sier Clemm.
Referanser:
Thomas Clemm: Bad vibrations: Exposure-response between rock drilling and vibration sensitivity at the fingertips. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i UiO, 2023. (Nettside på UiO om avhandlingen)
Thomas Clemm mfl.: Dose-response relationship between hand-arm vibration exposure and vibrotactile thresholds among roadworkers. Occupational and Environmental Medicine, 2020. Doi.org/10.1136/oemed-2019-105926
Thomas Clemm mfl.: Hand-arm vibration exposure in rock drill workers. A comparison between measurements with hand-attached and tool-attached accelerometers. Annals of Work Exposures and Health, 2021. Doi.org/10.1093/annweh/wxab051
Thomas Clemm mfl.: Exposure-response relationship between hand-Arm vibration exposure and vibrotactile thresholds among rock drill operators: A 4-year cohort study. Occupational and Environmental Medicine, 2022. Doi.org/10.1136/oemed-2022-108293
Les også disse sakene fra STAMI
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
