Dei siste åra har forskarar vist aukande interesse for forventa tid i arbeidslivet. Forskarar på STAMI har nyleg gjennomført ein studie om dette temaet.

Fenomenet blir omtala i fagmiljøet som Working Life Expectency (WLE). Det er ein metode for å rekne ut kor lenge ein person er forventa å delta i arbeidslivet etter ein gitt alder.

– Vi ønskte å gjere ein gjennomgang av forskingslitteraturen for å samanfatte kva studiane finn om skilnader i forventa arbeidsdeltaking mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Gjennomgangen skulle også avdekke eventuelle behov for framtidig forsking, fortel forskar Karina Undem ved STAMI.

Sosioøkonomiske grupper er definerte ut frå faktorar som inntekt, utdanning, yrke og levekår. Desse faktorane påverkar folk sine livsvilkår og moglegheiter.

Undersøkte alle studiar

WLE-metoden kan ta høgd for mellombelse fråfall frå arbeid, som sjukefråvær og arbeidsløyse, og permanente fråfall som uføretrygd og alderspensjon.

Med metoden kan ein også rekne ut kor mange forventa arbeidsår som «går tapt» som følgje av desse ulike arbeidsfråfalla.

– Vi søkte i alle studiar som hadde rekna forventa tid i arbeidslivet og undersøkt skilnader knytt til dei sosioøkonomiske faktorane utdanning, inntekt eller yrkesgruppe, forklarer Undem.

Totalt fann forskarane 26 studiar som hadde undersøkt sosioøkonomiske skilnader i forventa arbeidsdeltaking. Ingen studiar hadde sett på forskjellar mellom ulike inntektsgrupper. 

Det var flest studiar som handla om utdanning. Nokre få undersøkte forskjellar mellom yrkesgrupper.

– Omtrent alle studiane fann forskarar sosioøkonomiske skilnader i forventa tid i arbeidslivet, fortel Undem.

Store skilnader mellom ulike grupper

I snitt var forventa arbeidsdeltaking for menn med låg utdanning 30 prosent kortare enn for dei med høg utdanning. For kvinner var den 27 prosent kortare.

Yrkesgruppene med kortast forventa arbeidsdeltaking fanst innan manuelle yrke. Her hadde 21 prosent (menn) og 27 prosent (kvinner) kortare forventa arbeidsdeltaking enn dei med lengst forventa arbeidsdeltaking.

Resultata viser store forskjellar i arbeidsdeltaking mellom ulike grupper. 

Ifølgje Undem tyder dette på at ulike grupper treng ulike tiltak for å redusere mellombels fråvær frå jobb og for å få folk til å jobbe lenger. 

Tiltak som er like for alle viser seg å ikkje vere like effektive.

– For å kunne innføre effektive tiltak er det viktig å vite kvar forbetringspotensialet er størst og kva grupper som har lågare arbeidsdeltaking. Og så er det viktig å vite årsakene til dette, seier Undem.

Referanse:

Svetlana Solovieva, Karina Undem mfl.: Socioeconomic differences in working life expectancy: a scoping review. BMC Public Health, 2024. Doi.org/10.1186/s12889-024-18229-y

Artikkelen er produsert og finansiert av STAMI

STAMI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra STAMI

• 

  Norske forskarar har utvikla nye metodar for å undersøke giftige kjemiske stoff

• 

  6 råd som kan førebyggje psykiske plager på jobben

• 

  Her skjedde ei varig endring etter pandemien

• 

  Kvinner og lavt utdannede jobber færre år i løpet av livet

• 

  Flyktningar i Noreg og Sverige har ulik risiko for sjukefråvær

• 

  Kontorlandskap kan gi mindre kontroll og høyere risiko for sykefravær

Se flere saker fra STAMI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER