DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.
IA-avtalen handler om et arbeidsliv med plass for alle med mindre sykefravær og frafall. Studier tyder på at avtalen kan bidra positivt til arbeidsdeltakelsen.(Illustrasjonfoto: STAMI)
Hvordan virker avtalen om inkluderende arbeidsliv?
IA-avtalen kan ha positiv effekt på både arbeidsdeltakelse og lengden på sykefravær, viser studier.
Sykefravær og tap av lønnet arbeid er negativt både for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet som helhet.
Redusert sykefravær har vært et av hovedmålene fra den første avtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått i 2001.
Flere tidligere studier har undersøkt hvordan avtalen har påvirket det norske sykefraværet. Resultatene har variert fra at den har hatt liten effekt, til at den har hatt en positiv effekt på hvor mange som er sykmeldt og hvor lenge de er det.
– Det er vanskelig å vurdere effekten av IA-avtalen med vanlige metoder, forteller forsker Rachel Hasting ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Hun valgte derfor å bruke metoder som ser på årsakssammenhenger i data som observeres naturlig. Disse passer bedre til å undersøke flere resultater samtidig.
Slik kan forskeren få en mer detaljert forståelse av hvordan personer fordeles over forskjellige situasjoner.
Rachel Hasting, stipendiat ved STAMI.(Foto: Stami)
Har studert 626.928 personer
Hastings studier tar for seg utbredelse og varighet av sykefravær knyttet til muskel- og skjelettdiagnoser og psykiske lidelser. Hun har også sett på såkalte arbeidsrelaterte utfall etter retur til arbeid fra sykefravær og arbeidsrelaterte utfall blant gravide.
Arbeidsrelaterte utfall kan være arbeidsledighet eller økonomisk inaktivitet hvor personen ikke er i jobb og ikke søker aktivt etter arbeid , eller det å være i jobb og ikke sykmeldt.
Forskerne har sett på 626.928 personer født i Norge mellom 1967–1976 for å studere effekten av IA-avtalen på legemeldt sykefravær og andre arbeidsrelaterte utfall.
Kortere sykefravær i IA-bedrifter
– Resultatene varierte stort avhengig av utfallet, sykefraværsdiagnose, kjønn og industri. Men de tyder på at IA-bedrifter kan ha kortere lengde av sykefravær. Særlig i gruppen med sykefravær relatert til muskel-skjelett, forklarer Hasting.
Studiene avdekket også at ansatte i IA-bedrifter som begynte å jobbe igjen etter en sykefraværsepisode, hadde høyere sannsynlighet for å være i jobb året etter.
Samtidig hadde de også litt høyere sannsynlighet for gjentatte sykefravær.
God tilrettelegging for gravide
Gravide i IA-bedrifter hadde lavere sannsynlighet for sykefravær i det andre trimesteret sammenlignet med gravide i bedrifter uten en IA-avtale, men høyere sannsynlighet ellers.
– Det kan tyde på at IA-bedrifter er flinkere på tilrettelegging for vanlige plager ved graviditet. Det kan for eksempel være ryggplager, sier Hasting.
Vanskelig tema å studere
Annonse
Forskjellene mellom gruppene for alle disse resultatene var små og stort sett ikke betydningsfulle.
– Det at resultatene varierer veldig tyder på at det er vanskelig å studere IA og sykefravær på et overordnet nivå dersom det er mange faktorer som spiller inn, som her, understreker hun.
Et ganske uventet funn var at ansatte i IA-bedrifter hadde lavere sannsynlighet for å falle ut av arbeidslivet gjennom arbeidsledighet eller økonomisk inaktivitet.
– Denne tilstanden var ikke veldig veldefinert. Men den kan tyde på at IA-arbeid bidrar til å hindre frafall fra jobb. Det er noe jeg håper å undersøke nærmere fremover, sier Hasting.
Referanser:
Rachel Louise Hasting: The Norwegian Agreement on a More Inclusive Working Life (IA Agreement) and its effects on sickness absence and work participation: A registry-based Norwegian cohort study. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2024. (Nettside på UiO om avhandlingen)
