Ifølge Folkehelseinstituttet vil omtrent en fjerdedel av befolkningen oppleve angstlidelser i løpet av livet. Det betyr at svært mange vil ha behov for terapi og psykologhjelp. 

Eksponeringsterapi er en mye brukt metode for å jobbe med angstlidelser av forskjellig slag.

Men det er flere utfordringer: Helsevesenet har på langt nær nok ressurser til å møte behovet. Kapasiteten er sprengt og vel så det.

Det er dessuten mange situasjoner innen eksponeringsterapi som krever at pasient og behandler oppsøker spesielle steder. Det kan for eksempel være store folkemengder, åpne plasser og høyder.

Her kommer VR-teknologi inn som et effektivt hjelpemiddel.

Gjennom virtuell virkelighet kan pasienten eksponeres for situasjoner som vedkommende frykter. Det kan for eksempel være høyder, samtidig som at dette skjer i trygge omgivelser på behandlerens rom.

Ofte er terskelen for å utsette seg for angstfremkallende situasjoner gjennom VR lavere for pasienten enn i virkeligheten.

Viktor Munch Akse og Markus Haraldseid er gründere og daglig ledere i selskapet Fornix i Trondheim. 

De forteller at en VR-basert løsning kjent som «Virtual Reality Exposure Therapy» (VRET) lar pasienter gå inn i et virtuelt miljø. Der kan de bli utsatt for det de frykter på en kontrollert måte. Med dette verktøyet kan profesjonelle terapeuter gi pasientene eksponeringstrening innenfor trygge rammer på terapirommet.

Sterke bånd til NTNUs innovasjonsmiljø

Fornix springer ut fra NTNU og har sterke bånd til forsknings- og innovasjonsmiljøet ved universitetet. Bedriften utvikler nå en rekke VR-opplevelser og metoder til bruk i forskjellige terapisituasjoner.

Dette kan hjelpe folk som har med fobier, sosial angst, generalisert angstlidelse og andre psykiske utfordringer slik som posttraumatisk stresslidelse.

Gründerbedriften er på full fart inn i et marked som nå tar i bruk mulighetene som denne terapiformen byr på. 

Startet med en studentoppgave

Det hele startet med en studentoppgave på NTNU hvor Viktor Munch Akse og Markus Haraldseid samarbeidet. Akse hadde bakgrunn fra fysikk og matematikk. Haraldseid studerte master i informatikk og konkurrerte i VR-utvikling på internasjonalt nivå. 

Markus Haraldseid hadde som en del av bacheloroppgaven sin produsert en VR-løsning for trening av nyansatte i oppdrettsbransjen. Den brukes i dag av NAV.

Studentoppgaven de to samarbeidet om var å utvikle en hypotetisk forretningsidé. De kom raskt fram til at de ville bruke VR og koble dette sammen med psykologi og eksponeringsterapi.

De tok kontakt med psykologiprofessor Stian Solem på NTNUs Institutt for psykologi. Han forsker på psykiske lidelser og behandling. Solem var positiv til forretningsidéen.

– VR i terapisammenheng er en god behandlingsform for mange. Spesielt i eksponeringsterapi. Det er en anbefalt metode for angstlidelser. Det kan gi enklere tilgang til angstprovoserende stimuli som for eksempel fly og høyder, slanger og edderkopper, sier Solem.

Terapeutene ble mer positive etter å ha prøvd VR selv

Studentene utviklet en rekke prototyper som psykologistudenter ved NTNU har brukt i sine masteroppgaver. Den ene studien tok for seg høydeskrekk og terapeuters holdninger til bruk av VR.

Studien oppsummerer at VR-scenarioene fremkalte et ubehag som kan sammenlignes med deltakernes rapporterte høydeskrekk i det virkelige liv. Gjentatt trening reduserte ubehag.

Behandlernes holdning til bruk av VR i eksponeringsterapi ble mer positiv etter å ha prøvd det selv. Studien konkluderer med at den nyeste generasjonen av VR-løsninger har potensial til å forbedre behandlingsalternativer og klinisk tilgjengelighet.

– Nøkkelen er tett kobling mellom teknologer og psykologer

Viktor Munch Akse tok med seg forretningsidéen til Entreprenørskolen ved NTNU. Det er et masterstudium der studenter med ulik fagbakgrunn samarbeider om innovasjon og entreprenørskap. Mange gründerbedrifter springer ut herfra.

Her ble forretningskonseptet videreutviklet og bedriften Fornix tok raskt form.

Tre psykologer er i dag ansatt i staben til bedriften. Viktor Munch Aske trekker dette fram som en av nøklene til å lykkes.

– Da vi etablerte oss, var det flere som mente at vi burde innhente ekspertise utenfra når vi hadde behov. Vi valgte heller å fokusere på et tverrfaglig team med både psykologer og utviklere som kunne jobbe sammen side om side, forteller han.

Det skulle vise seg å være et lurt valg.

– Det at vi alltid utvikler VR-miljøene sammen med helsepersonell, synes i sluttproduktet. Det skaper tillit. Da vet kundene at teknologien er forankret hos profesjonelle helsefagfolk, sier Aske.

Kan hjelpe flere gjennom VR-basert terapi

Elise Rimer er en av psykologene som har vært med i Fornix fra starten av. Hun er en av de to som sto bak studien om høydeskrekk og terapeuters holdning til VR. Hun jobber også i TOO. Det er et offentlig tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling.

– Psykiske lidelser er blant de viktigste årsakene til sykelighet og uførhet i verden i dag. Ved å ta inn VR i behandlingen kan vi hjelpe en stor gruppe mennesker som lider og dermed også deres familier, sier hun.

I tillegg kan dette spare samfunnet for kostnader og ressurser.

– Vi kan også gjøre arbeidsdagen for helsepersonellet enklere og mer effektiv. Erfaringene fra mine studier er at potensialet ved å ta i bruk VR i behandling av angstlidelser er stort, sier Rimer.

Når helsepersonell selv får teste VR-teknologien, gir dette en mer positiv holdning til bruk av VR på pasienter.

Flying start i helsesektoren

Det første året utviklet Fornix VR-simuleringer for mange typer fobier, som høydeskrekk, tannlegeskrekk, angst for sprøytestikk, edderkoppskrekk. De ønsket seg en pilotkunde og tok kontakt med flere større sykehus for å presentere det de jobbet med.

– Nordlandssykehuset var i ferd med å starte opp et nytt prosjekt med intensiv behandling for pasienter som lider av angst. De ble umiddelbart interessert i VR-simuleringene vi hadde. Timingen klaffet godt, sier Markus Haraldseid.

Psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset bruker nå Fornix sin VR-løsning som hjelpemiddel til å behandle angstlidelser i sin intensivbehandling. 

– Vi opplever kostnadsbesparelser, raskere behandlingseffekt og ikke minst stor pasienttilfredshet ved bruken av VR-teknologi i arbeidet med intensiv eksponeringsterapi, sier prosjektleder Ulrika Larsson ved Nordlandssykehuset.

Psykosebehandling

Oslo universitetssykehus har også valgt å bruke en VR-løsning fra Fornix. Den skal brukes i behandling av psykose. De ønsker nå å gjennomføre en studie for å kartlegge effekten av behandling med denne løsningen.

Studien skal gjennomføres i fire helseregioner (Nord, Sør-Øst, Midt og Vest).

VR-løsninger kan altså tilpasses mange ulike typer lidelser.

Kan hindre frafall i skolen 

Gründerne har også laget et opplegg som skal bidra til å redusere frafall blant skoleelever. Måten VR brukes på her, er at teknologien blant annet visualiserer klasserommet.

– Gjennom dette programmet kan elevene øve seg på å holde presentasjoner og ta ordet i klassen, forteller Viktor Munch Akse.

– Vi har også utviklet et verktøy for avspenning med fokus på ro, aksept og pusteøvelser. Dette kan elevene bruke hvis det oppstår en situasjon på skolen som trigger panikkangst, forklarer Markus Haraldseid.

Studentsamskipnader over hele landet tar nå i bruk VR

Under pandemien opplevde studentsamskipnadene over hele landet en stor pågang av studenter som trengte psykisk helsehjelp. Samskipnadene hadde store problemer med å følge opp alle behovene.

Nå vil 240.000 studenter over hele landet få tilgang til Fornix sine VR-løsninger som en del av «Ta Ordet»-kurset. Kurset handler om å bli tryggere på muntlige framlegg og på å ta ordet i forsamlinger. Studentene vil få ta med seg VR-headsetet hjem slik at de kan trene på å ta ordet i den virtuelle verden mellom kursdagene. Målet er å bygge selvtillit i sosiale interaksjoner for å hindre frafall fra høyere utdanning.

Internasjonal forskning

Det er gjort en del internasjonal forskning på bruk av VR i eksponeringsterapi, blant annet i Nederland.

– Resultatene er gode. VR oppleves virkelig nok til å fremkalle angst, men uekte nok til at deltakerne takler å utsette seg for det. Etter en periode med flere behandlinger ble paranoia faktisk redusert.

Det sier den nederlandske psykologen Jose De Jager i en artikkel publisert i Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.

Referanser:

Roos M. C. A. Pot-Kolder mfl.: Virtual-reality-based cognitive behavioural therapy versus waiting list control for paranoid ideation and social avoidance in patients with psychotic disorders: a single-blind randomised controlled trial. Lancet Psychiatry, 2018. Sammendrag. DOI: 10.1016/S2215-0366(18)30053-1

Elise Rimer mfl.: Virtual Reality Exposure Therapy for Fear of Heights: Clinicians’ Attitudes Become More Positive After Trying VRET. Frontiers in Psychology, 2021. Doi.org/10.3389/fpsyg.2021.671871

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER