Å holde en salamander i hånda kan være morsomt. Det kiler litt når de beveger seg, de har silkemyke mager og hannene ligner på små drager. 

Nå har de våknet fra dvale og skal ut i nærmeste tjern for å yngle.

Se deg for i mørket

Flatklemte salamandere er et vanlig syn i lysløyper rundt tjern om våren når joggere har vært ute om kvelden. Salamanderne kryper ut fra skjulestedene sine på land i mørket når de skal ut i tjernet for å yngle.

– Småsalamanderne blir ganske stive i kroppen når de blir kalde om kvelden. De kan mest ligne på en pinne. Da er det ikke så lett for joggere å se dem, sier Beate Strøm Johansen.

Hun er forsker og zoolog på Naturmuseum og botanisk hage ved Universitetet i Agder.

Selv telte hun 110 flate småsalamandere på parkeringsplassen ved Voie kirke i Kristiansand etter at det hadde vært et arrangement der om kvelden. Like i nærheten av kirken ligger det et tjern. Salamanderen går sjelden lenger enn rundt 800 meter unna tjernet sitt.

– Hvis du vil hjelpe dem, kan du gå med lykt og sette dem ved vannkanten så ikke noen tråkker på dem, dersom du vet at salamanderne har en farlig vei hjem, sier hun.

Ta vare på leveområdene

Småsalamanderen er heldigvis ikke rødlistet lenger. Men skal vi bevare den, må vi også ta vare på leveområdene.

– Det er viktig at tjern renskes jevnlig. Hvis ikke gror de igjen og salamanderne forsvinner. Men det holder ikke bare å ta vare på tjernet. Vi må også passe på leveområdet rundt, sier Strøm Johansen.

Det blir ofte bygget både veier og hus tett innpå leveområdene til salamanderne. Tjern som fylles igjen eller tørker ut, grøftegraving av myrområder og utsetting av fisk eller ender skaper også problemer.

Det må politikere og utbyggere ha forståelse for, mener Strøm Johansen. Og det er ikke alltid enkelt. Det krever kunnskap og et forhold til naturen for at slike prioriteringer skal tas med når det blir laget utbyggingsplaner og kommuneplaner.

Lever på land og i vann

Salamanderen er en amfibie. Den voksne salamanderen veksler mellom et liv på land og i vann. De har lunger å puste med og kan lage et lite kvekk hvis de blir irritert.

Den legger egg som klekker til larver i fisketomme dammer og tjern. Ungene tilbringer den første sommeren i tjernet. De vender nesten alltid tilbake samme sted for å yngle noen år senere. 

Den holder seg mest under trerøtter og i småhull om dagen før de kryper fram om natten. Det er ikke uvanlig å treffe på salamanderen i uthus og kjellere.

Salamanderen er et lite rovdyr. Den spiser insekter, meitemark og andre småkryp. De kan også fange små fisk, rumpetroll og andre salamandere. Larvene spiser mye vannlopper. 

Selv er de føde for både fugler og fisk, ormer og pattedyr. Salamanderen finner byttet sitt både med syns- og luktesans. Den oppfatter også bevegelser.

Vi har to arter salamandere i Norge: storsalamander og småsalamander. 

Storsalamanderen kan bli cirka 10–16 centimeter lang og kan leve opptil 16 år i naturen. Småsalamanderen blir omtrent 6–10 centimeter. Den lever vanligvis i 3–8 år, men det er registrert 12 år gamle småsalamandre i naturen.

Er du nysgjerrig?

Har du lyst til å vite hvor det er salamandertjern, kan du gå inn på Artsdatabanken og søke der. 

Våkner forskerlysten litt i deg, kan du opprette en konto på Artsobservasjoner. Der kan du registrere observasjoner av planter, dyr og sopper. Nettsidene er et verktøy og en møteplass for naturinteresserte som på en enkel måte kan holde kontroll på sine og andres funn og utveksle kunnskap og erfaringer. 

Nettsidene brukes både av den offentlige forvaltningen, forskere og andre som jobber med funn av arter.

Referanser:

Kåre Fog mfl.: Nordens padder og krybdyr. Felthåndbok fra Gads Forlag, 1997. Sammendrag.

Jon Kristian Skei: Om salamandere. Store norske leksikon. Sist oppdatert i 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER