Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
Dirigent Kim Wigaard leder en øvelse med Demenskoret på Nordre Skøyen Hovedgård i Oslo. NRK-serien Demenskoret har ikke bare gjort noe med deltakerne, men også bidratt til å øke bevisstheten om demens i samfunnet.(Foto: Anna Sørmarken Vestly/Nordisk Banijay/NRK/NTB)
Demenskoret: Musikken skaper glede og kan vekke minner
– Musikk kan spille en kritisk rolle i livene til personer med demens.
– Forskning viser at musikk kan ha en gunstig
effekt på personer med demens, og Demenskorserien på NRK er et praktisk
eksempel på dette, sier Geir Selbæk.
Han er forskningssjef ved Aldring og helse også professor ved Universitetet i Oslo.
Podcast: Om Demenskoret
Forskningssjef Geir Selbæk deler sine tanker om hvordan kor og musikk kan spille en kritisk rolle i livene til personer med demens. Hvordan kan sang og samvær berøre og forbedre livene til dem som lever med demens, som i Demenskoret?
Og hvordan lever hemsedølene sine liv, og hva kan vi lære av dem? (Hemsedal er stedet der folk i Norge lever lengst).
Aldringsprosessen, med grått hår og mer hårvekst i nese og ører. Kan vi lære oss å sette pris på disse naturlige endringene? Du finner tredje episoden av Aldring og helse-podden nederst i denne artikkelen. Petter Hveem er programleder og Lars Bull er produsent.
Fra stigma til suksess
Demenskoret ikke bare gjort noe med
deltakerne, men også bidratt til å øke bevisstheten og redusere stigma rundt
demens i samfunnet. Serien har blitt en publikumssuksess, og viser kraften i
personlige historier og musikkens universelle språk.
– Det å se disse menneskene finne glede og
fellesskap gjennom musikk, har vært rørende, sier Selbæk.
Gjennom Demenskorets sang og musikk skapes
det verdifulle øyeblikk av glede og fellesskap, til tross for sykdommens
utfordringer.
– Musikk gjør det mulig for personer med
demens å koble seg på gamle minner og følelser, selv når andre former for
kommunikasjon blir vanskeligere, sier Selbæk.
Han forteller at til og med personer som
har mistet språket kan nynne med musikken, og at det finnes situasjoner der
personer med demens plutselig kan begynne å spille et instrument.
– Musikken påvirker områder av hjernen,
som skades relativt sent av demenssykdom. Det er mye som tyder på at musikk kan
være en vei inn til sinnet til en person, som er rammet av langtkommen demens,
forklarer han.
I en podcast snakker professor Geir Selbæk (til høyre) og programleder Petter Hveem om Demenskoret. Hvordan kan sang og samvær berøre og forbedre livene til dem som lever med demens?(Foto: Bente Wallander / Aldring og helse)
Øyeblikkene som teller
Selbæk gjør et poeng av viktigheten av de
gode øyeblikkene, som musikk skaper for personer med demens. Og det selv om de
ikke skulle huske det etterpå
– Det at gleden bare varer en stund, gjør
den ikke mindre verdifull, sier han,
Han understreker at musikktilbud som
Demenskoret ikke bare er underholdning, men kan være en sentral del av omsorgen
for personer med demens.
– Musikk kan være et bidrag i å håndtere
en del av de vanskelige symptomene med demens, som urotilstander og aggresjon,
sier han.
Han mener dog at det er lite som tyder på
at musikkterapi kan gjøre noe med selve demenssykdommen.
– Men at det kan gjøre livskvaliteten mye
bedre for personer med demens, og det også langt ut i sykdomsutviklingen,
det har vi ganske gode data på, sier han.
Mens Demenskoret er et praktisk eksempel
på musikkens positive effekter, understreker Selbæk behovet for ytterligere
forskning på feltet.
– Selv om vi ikke kan kurere demens med
musikk, så kan vi absolutt forbedre livskvaliteten for mennesker, som lever med
sykdommen. Det er derfor viktig å se på hvordan vi kan innpasse musikkterapi
mer systematisk i omsorgen for personer med demens, mener han.
