Denne uka diskuteres digitalisering i helsetjenestene på Stortinget. Et av målene er å frigjøre tid og løse mangelen på folk:

– Digitale løsninger og innføring av ny teknologi skal fortrinnsvis være personellbesparende og bidra til redusert vekst i personellbehov, skriver regjeringen i stortingsmeldingen som behandles nå. 

Men ifølge forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) er det ingen automatikk i at de digitale hjelpemidlene frigjør hoder og hender som kan løse bemanningskrisa i helsetjenestene. I alle fall ikke i første omgang.

– Må ta seg god tid om man skal lykkes

For selv en tilsynelatende enkel teknologi krever mennesker som kan gjøre fortløpende vurderinger og tilpasninger av den.

– Det oppstår alltid uforutsette ting når teknologien skal tas i bruk ute hos konkrete brukere, sier Isabel Brandenberger.

Hun forsker på digitalisering i helsetjenestene ved Institutt for pedagogikk på UiO. Forskningen viser hvordan helsearbeidere integrerer digital teknologi i tjenestene gjennom sitt daglige arbeid.

Kollega Christopher Sadorge legger til:

– Utvikling og innføring av helseteknologi handler vel så mye om organisasjonsutvikling. Dette er et krevende og utforskende arbeid som man må ta seg tid til om man vil lykkes.

Ingen «quick fix» for å ta vare på bestemor

Brandenberger har intervjuet og fulgt nøkkelpersoner som jobber med velferdsteknologi i hjemmetjenesten. Sadorge har fulgt en prosjektgruppe som utvikler et nytt, digitalt journalsystem i Oslo kommune.

Begge typene teknologi endrer arbeidet i sektoren. 

Velferdsteknologien skal for eksempel varsle personalet når Kjell (84) faller på soverommet sitt på Romsås. Journalsystemet skal gjøre at hjertespesialisten på Ullevål sykehus kan finne fram blodtrykket som måles hos Petrine (92) på Nordstrand i en app.

Det høres smart og effektivt ut for kommunen. Det kan på sitt beste gi god hjelp, forebygging, behandling og medvirkning for innbyggerne. Det kan også gi kommunen bedre kontroll på helsedata.

Men det er ifølge forskeren ingen «quick fix» som frigir folk til å ta vare på et økende antall eldre.

Ikke først og fremst digital kompetanse som trengs

For det er ikke bare teknologien som endrer seg når helsetjenestene digitaliseres. Menneskene som arbeider med apparatene og systemene, må også endre seg.

– Nye teknologier kommer stadig inn i tjenestene. Rollen som helsearbeider endrer seg i takt med dette, sier Isabel Brandenberger.

Og det handler ikke bare om å utvikle såkalt digital kompetanse – en kompetanse som det stadig spørres etter i stillingsutlysninger.

Helsearbeiderne må nemlig kjøre bilen mens de bygger den om.

– Så først og fremst må vi anerkjenne at arbeidet med endringene er krevende. Helsearbeiderne må stadig lære nye ting og endre på hvordan de jobber, sier Brandenberger. 

– Det betyr også at vi trenger ledere som tilrettelegger for læring, legger hun til.

Digitaliseringen endrer på hvem, hva, hvor

Når tjenestene digitaliseres, blir også evnen til systemtenkning en viktig kompetanse hos helsearbeidere, ifølge forskerne.

For utvikling av teknologi handler vel så mye om å forstå tjenestene. Man må skjønne hvordan arbeidet bør organiseres og hvilke yrkesgrupper som bør ha ansvar for hvilke oppgaver.

– Flere helsearbeidere vil bli involvert i slike vurderinger framover. Det er nemlig mer og mer enighet om at digitaliseringen av tjenestene også bør skje nedenfra og lokalt, sier Sadorge.

Har tro på trend om digitalisering nedenfra

Nedenfra-trenden kommer for eksempel til uttrykk i den nye helseteknologiordningen. Den lanserte regjeringen i stortingsmeldingen som diskuteres nå.

Ordningen skal redusere risikoen for kommuner som går foran i digitaliseringen. Den skal også gjøre det enklere for kommunene å investere i for eksempel journalløsninger og velferdsteknologi, ifølge stortingsmeldingen.

– Systemutviklingen jeg har undersøkt i Oslo kommune, er et eksempel på slik digitalisering nedenfra, sier Sadorge.

Det har vist seg at journalløsninger som importeres utenfra, gir en rekke problemer. Det er slike som den omstridte Helseplattformen i Midt-Norge. 

I motsetning til dette driver Oslo kommune utvikling lokalt.

– Det er nok et slikt utprøvende og tålmodig arbeid som skal til for å lykkes, sier Sadorge.

Kan gi nye karriereveier for helsearbeiderne

Når digitaliseringen i større grad skal drives lokalt og nedenfra, vil også kompetansen hos de nåværende helsearbeiderne endre seg. Det gjelder både ute på sykehjemmet og i hjemmetjenesten.

Nye yrkesgrupper får ansvar for organisasjon og omstilling.

Allerede nå ser forskerne at digitaliseringen i noen tilfeller gir nye karriereveier og utviklingsmuligheter for helsearbeidere. Enkeltansatte kan gjennom nøkkelroller i digitaliseringsarbeidet få stor innvirkning på mange kollegers arbeidshverdag.

– Det kan gjøre yrkene mer attraktive, gitt at lederne anerkjenner den opparbeidede kompetansen og legger til rette for at de ansatte får brukt den, sier Sadorge.

– Lederne bør lytte enda mer til helsearbeiderne

I Brandenbergers forskning kom det imidlertid fram at lederne ikke alltid forsto hvor sentrale helsearbeiderne i nøkkelroller var. 

De ga dem ikke tilstrekkelig myndighet eller en tydelig nok rolle. Det bidro til at det ble vanskeligere for dem å gjøre jobben sin.

Nøkkelpersonene kunne for eksempel ta ansvar for å koordinere opplæringen av ansatte. Videre kunne de vurdere hvilke brukere som kunne ha nytte av hvilken teknologi: 

Er Petrine i stand til å håndtere blodtrykksmålingen selv? Trenger Kjell fallsensor flere steder enn på soverommet? Og hvordan vurderer vi om det er nødvendig å rykke ut?

– Det er et politisk press på helsetjenestene om å ta i bruk velferdsteknologi så mye som mulig. Hvis de skal få det til på en god måte, og høste gevinstene de ønsker, bør lederne lytte enda mer til helsearbeiderne – både dem med og uten nøkkelroller, sier Brandenberger.

Referanser:

Isabel Alexandra Brandenberger, Mervi Hasu og Monika Nerland: Integrating technology with work practices in primary care: Challenges to sustainable organizing «from within». Learning Organization, 2023. Sammendrag.

Christopher Sadorge, Monika Nerland og Åsa Mäkitalo: Conditioning the work of colleagues: health professionals’ explorative work in technology design. Vocations and Learning, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER