Det viser en studie utført av forskere ved Senter for
medisinsk etikk på Universitetet i Oslo.
– Vi finner at ansatte strekker seg langt for å
ivareta pasientens individuelle behov. De bryter regelverk, ser bort fra
formelle beslutninger og utsetter seg selv for risiko.
Det sier forsker Cecilie Knagenhjelm Hertzberg.
Etiske dilemmaer
Tallet på pasienter som mottar hjemmebasert omsorg, har økt dramatisk over hele landet de siste 30 årene. Etter at samhandlingsreformen ble innført i 2012, har hjemmesykepleien fått en mye mer omfattende rolle i det
kommunale behandlingstilbudet.
– Lojalitet til pasienten går gjerne på bekostning av regelverket og egen sikkerhet, sier Cecilie Knagenhjelm Hertzberg.(Foto: UiO)
Å tilby omsorg i pasientens hjem fører til noen etiske
utfordringer for den ansatte. Det gjelder særlig i situasjoner hvor hen arbeider alene,
mener Hertzberg.
– I de fleste tilfeller jobber den ansatte alene. Det kan igjen føre til ubehagelige og farlige situasjoner. Ansatte møter
gjerne pasienter i sosial nød. De må håndtere situasjoner med psykisk sykdom og
ensomhet.
Hertzberg forteller at det også er ansatte som opplever å bli truet på jobb. Videre må de av og til utføre
jobben under uhygieniske forhold eller at de mangler forsvarlig utstyr og
fasiliteter.
– Vi finner i denne studien at de ansatte har en
sterk lojalitet til pasienten i å innfri det de opplever som forsvarlig hjelp. Det er en lojalitet som gjerne går på bekostning av regelverket og egen sikkerhet.
Lite fleksibilitet
Studien ble gjennomført i tre ulike norske
kommuner ved en kombinasjon av såkalt deltakerobservasjon og intervju.
Deltakende observasjon er en metode hvor forskerne deltar i de sosiale prosessene de studerer.
Kommunene kan langt på vei utforme tjenesten de
tilbyr. Likevel finnes det noen felles lover og krav. De ansatte kan blant annet ikke motta gaver fra pasienten eller ta imot penger eller kredittkort for å gjøre
ærend for pasienten.
Før hjemmesykepleie innføres, skal kommunene også ha på plass
en formell beslutning. Der skal blant annet oppgaver og fordeling av tid til
pasientens omsorgsbehov beskrives.
I to av de tre kommunene i studien var dette
dokumentet sett som en veileder for tjenesten. I én av kommunene fungerte dokumentet
som et ufravikelig krav.
Skjuler hvordan de arbeider
– En formell beslutning som skal etterfølges
til punkt og prikke, uavhengig av omstendighetene, passer ikke for hjemmesykepleie.
Resultatet er gjerne at ansatte skjuler at de arbeider mer enn de skal eller
andre utfordringer de møter, av frykt for reprimande fra arbeidsgiver, sier Hertzberg.
Hun forteller at en av kommunene i
studien registrerte at ansatte gjerne bistod pasienten med innkjøp. Grunnen var at mange
av pasientene ikke hadde nære slektninger til å hjelpe dem.
Annonse
Andre pasienter
igjen var avhengige av for eksempel Frelsesarmeen for mat. Her gikk pleierne
ofte langt for å sikre at pasientens basisbehov ble møtt.
– Det oppstår også situasjoner hvor pasienten ønsker
å bo hjemme selv om hjemmet ikke er egnet, sier forskeren.
Pasienter kunne motsette seg hjelpemidler som kunne trygge både dem selv og pleierne. Det kunne for eksempel være en regulerbar
seng.
Uklare grenser
Selv om personalets helhetlige tilnærming og ønske om å
sette pasienten først fremmer fleksibilitet og individuell omsorg, kan det også
føre med seg risiko og mangel på klarhet om profesjonelle grenser og ansvar,
ifølge studien.
– Dette tyder derfor på at dagens system for hjemmesykepleie
ikke fungerer like godt som andre deler av helseomsorgen, sier Hertzberg.
Hun sier systemet i større grad bør være innrettet på en
måte som gir de ansatte den tryggheten de trenger i utførelse av jobben. Det bør skje uten
at det går på bekostning av helse og sikkerhet.
– Dette er en realitet ledelsen må ta innover
seg slik at de kan utvikle strategier som bedre hjelper de ansatte å
håndtere uklare og risikofylte situasjoner.
