Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
– Det er viktig å vite hva man står overfor av utfordringer når man skal innføre slik teknologi, sier Victoria Batt-Rawden.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Trøbbel for velferdsteknologi i eldeomsorgen
Mye kan går galt når ny teknologi skal bli en del av i eldreomsorgen i norske kommuner. Forskere har råd.
Helsetjenestene våre står overfor store utfordringer de neste tiårene.
Vi blir flere og flere eldre og for å ta vare på dem på en ordentlig måte er vi avhengige av å ta i bruk ny teknologi.
– Det skjer gang på gang at man undervurderer den menneskelige faktoren når man skal innføre ny helseteknologi, og så blir man utålmodig når gevinsten ikke kommer akkurat etter planen, forteller forsker Victoria Batt-Rawden ved Høgskolen i Innlandet (HINN).
Hun er en av fire forskere fra HINN og NTNU som rett før jul publiserte en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet The Innovation Journal.
Studien deres viser at innføring av ny teknologi i helsesektoren vil møte til dels mye motstand fra ansatte og pasienter.
Den viser også konkrete måter å løse flokene på.
– Det skjer gang på gang at man undervurderer den menneskelige faktoren når man skal innføre ny helseteknologi, sier Victoria Batt-Rawden.(Foto: HINN)
Alarm i eldreomsorgen
I tillegg til Victoria Batt-Rawden er Kari Bjerke Batt-Rawden, Evastina Björk og Dag Waaler, alle de siste tre fra NTNU, med på studien.
Forskerne har sett nærmere på innføringen av et nytt digitalt alarmsystem i eldretjenesten i tre norske kommuner.
21 fagfolk i de tre kommunene ble intervjuet og observert. Disse var alt fra ergoterapeuter, fysioterapeuter, hjelpepleiere og helse- og omsorgsarbeidere til brukere og ledere.
– Vi har også sett på holdninger blant ansatte og pasienter under innføringen av dette nye systemet, forteller Kari Bjerke Batt-Rawden, som for øvrig er mor til Victoria Batt-Rawden
De fire forskerne har også sett nærmere på hvordan kommunikasjonen med selskapet som leverte systemet, ble oppfattet.
Det har vært lite forskning på motstand mot slike nyvinninger. Bremser og motstand bør ryddes unna før teknologien blir innført, hvis man skal lykkes godt.
– Får du med deg noen kritikere på laget som superbrukere, er mye gjort, sier Kari Bjerke Batt-Rawde.(Foto: NTNU)
Ny velferdsteknologi må til hvis man vil spare tid og samtidig holde oppe kvaliteten på tilbudet til de eldre.
Forskerne mener at det derfor er viktig å vite hva man står overfor av utfordringer når man skal innføre slik teknologi.
Her er hovedfunn etter møtene med ansatte og brukere i de tre kommunene:
Annonse
Mye frustrasjon knyttet til mangel på kommunikasjon og det som ble oppfattet som en ovenfra-og-ned-prosess, blant annet fra selskapet som leverte systemet.
Blandet syn på om den nye teknologien var en velsignelse eller ikke. Vil den spare tid og gi bedre kvalitet på tjenestene?
Tekniske problemer ved innføring og bruk av systemet utfordret synet på forutsigbarhet, profesjonalisme og kompetanse. Dette igjen påvirket motivasjonen negativt for å bruke den nye teknologien.
Redsel for å ikke få det til er en av hovedårsakene til motstand mot ny teknologi.
– Når folk er i en prosess som skaper mye usikkerhet, er det et enda større behov for kommunikasjon og informasjon enn ellers, sier Victoria Batt-Rawden.
Forskerne peker på en del områder som er kilder til utfordringer, men også kilder til muligheter.
Involvere folk, gi støtte og trygghet
For mulighetene er der. Flere av både de ansatte og pasientene så blant annet et potensiale i et nytt alarmsystem som ga økt følelse av trygghet. Og da det først var innført, var mange fornøyd med det.
De tre kommunene hadde ikke kommunisert helt konkret hvordan dette systemet skulle fungere inn i arbeidsprosessene. Det skapte mye usikkerhet.
– Løsningen er å involvere medarbeiderne. Man må tenke at det er de på bakken som kan det her best. Leverandøren må også involveres tett, forteller Victoria Batt-Rawden.
Og hun fortsetter.
– Sluttbrukerne og de ansatte må få komme med tilbakemeldinger tidlig på hva som fungerer og ikke fungerer med det nye systemet, og dette må kommuniseres tydelig tilbake til leverandøren.
Studien viser at de som innfører ny teknologi, bør sette av ressurser i en periode så de ansatte får gå på kurs. Slik kan de på en rolig og god måte få nødvendig opplæring, med hjelp og støtte tilgjengelig.
Finn rett superbruker
Det er også viktig å finne ansatte som kan være superbrukere på den nye teknologien. Altså folk som kan støtte og hjelpe sine kollegaer.
Annonse
Et prosjekt som kan forvente en del motstand, trenger ikke bare rekruttere superbrukere som elsker ny teknologi og som er mest frampå.
– Finn gjerne superbrukere som gjemmer seg litt, er utrygge og som kanskje ikke ønsker å være med på endringene. Får du med deg noen kritikere på laget som superbrukere, som blir trygge på den nye teknologien, er mye gjort, sier Kari Bjerke Batt-Rawde.
Funn fra studien viser også dette:
Overgangen til ny teknologi blir smidig hvis det psykososiale miljøet på jobb er godt, når riktige folk blir rekruttert til nye jobber og når det blir skapt en kultur som er åpen for innovasjon på arbeidsplassen.
Innse at ny teknologi kommer med utfordringer. Invester derfor tid og ressurser i den ikke-tekniske delen. Du kommer ingen vei med å kun tenke på teknologien.
Ny teknologi vil få større og større betydning for å løse mange av utfordringene innen omsorg og velferd.
Victoria Batt-Rawden og Kari Bjerke Batt-Rawden forklarer at kvaliteten på innføringen vil avgjøre hvor raskt du får en gevinst og hvor stor gevinsten blir.
