– Eksistensiell helse er viktig fordi den henger sammen med fysisk og psykisk helse. I et helsevesen som blir stadig mer spesialisert, er det viktig at noen ser denne helheten, sier Åsta Marie Olafsson.
Hun har forsket på temaet ved VID Bergen. Hun har undersøkt hvilke refleksjoner eldre har rundt eksistensielle spørsmål og om de ønsker å snakke med noen om dette.
Eksistensielle spørsmål handler blant annet om liv og død, meningen med livet, sannhet og løgn, sammenheng og ensomhet.
Samtidig utforsker Olafssen diakoners erfaringer som samtalepartnere for de eldre og deres perspektiver på eksistensielle samtaler med dem. Diakoner er kirkelige tjenestepersoner som står for kirkens omsorgsoppgaver, som sykepleie, sosialt arbeid. De kan drive med alt fra å støtte eldre og syke til å jobbe med ungdom, familier i krise og marginaliserte grupper.
– Hvis eldre mennesker blir tatt på alvor på det eksistensielle plan, vil de kunne få økt livskvalitet og bedre helse. Det gir mindre press på helsevesenet, sier Olafsson. Hun er selv diakon.
Hva er eksistensialisme?
Eksistensialisme er en retning innen filosofien som kjennetegnes ved at den er opptatt av en teoretisk-filosofisk behandling av sentrale vilkår for menneskets eksistens. Dette inkluderer blant annet undersøkelser av frihet, angst, lidelse og erkjennelse av døden.
Olafsson har gjort individuelle intervjuer med eldre og gruppeintervjuer med diakoner. I alle intervjuene kom det fram at noen eldre føler seg nedvurdert og tilsidesatt.
– De opplever at de ikke blir spurt om deres mening lenger, og at de ikke klarer å henge med i utviklingen, forteller hun.
Diakonene formidlet at «utdatert» var et begrep mange eldre brukte om seg selv. De fortalte også at mange eldre mennesker har behov for å snakke om eksistensielle spørsmål.
– Det at tro og livssyn blir oppfattet som privat i Norge, kan forsterke tendensen til at eldre mennesker ikke snakker med venner og familie om disse spørsmålene. Det kan føre til at de blir sittende alene med disse vanskelige spørsmålene i alderdommen, sier hun.
Diakonene representerer en motkultur
Diakonene ga uttrykk for at de hadde både tid og kompetanse til å møte eldre menneskers behov på dette området.
– Måten diakonene beskrev seg selv og sin tjeneste på, gjorde at vi tolket dem som lette å tilnærme seg, at de er vennlige, åpne og imøtekommende. Diakonene har kompetanse på relasjoner og i å snakke om eksistensielle spørsmål. Det inkluderer åndelige, religiøse og verdslige perspektiver, forklarer hun.
Olafsson argumenterer for at diakonyrket representerer en motkultur til samfunn og helsevesen hvor tiden er knapp og den eksistensielle og religiøse kompetansen er begrenset.
– Jeg hevder at diakonyrket gir et tydelig samfunnsbidrag. Det utfyller helsepersonell og prester. Som samtalepartnere med eldre mennesker kan diakoner bidra til bedre psykisk helse, både gjennom sin kompetanse som samtalepartnere og gjennom sitt høye antall samtaler.
Et tema som berører alle
Funnene er viktig for helsevesenet, ulike trossamfunn, alle som jobber med eldreomsorg og ikke minst de eldre selv.
– Eksistensielle spørsmål er noe alle mennesker forholder seg til i større eller mindre grad. Det er viktig for eldre mennesker å vite at det ikke er uvanlig at slike spørsmål kan bli mer fremtredende i alderdommen. Og at det finnes profesjonelle samtalepartnere, påpeker hun.
Annonse
For andre aldersgrupper kan funnene også være interessante med tanke på eldre familiemedlemmer eller venner.