Synes du fridagene i julen ble for få? For 300 år siden ville du hatt fri også 6. januar. Og 2. februar, 25. mars, tredje påskedag og en rekke andre dager.

Skylden kan du legge på den dansk-norske kongen Christian 7. 

I oktober år 1770 skrev han under på en ny reform, kalt festdagsreduksjonen. Den fjernet hele ti helligdager. I tillegg fjernet den takksigelsesfesten for at den store brannen i København ble slukket.

Årsaken? Dagene ble ikke lenger brukt til gudsdyrkelse, men til «lediggang og laster».

Det var imidlertid bare en del av forklaringen.

Innførte søndag som hviledag

Joar Haga er professor i kirkehistorie ved VID vitenskapelige høgskole. For å forstå hvorfor helligdagene ble redusert, mener han man bør gå tilbake til hvorfor de ble innført.

– I religiøse praksiser skiller man mellom lavtid og høytid. Det er en tid for arbeid og en tid for hvile. Da keiser Konstantin innførte kristendommen som statsreligion i Romerriket, var han nøye med å innføre forskjeller på dagene, sier Haga.

Det var Konstantin som i år 321 sørget for at søndagen ble offentlig hviledag. Søndag var første skapelsesdag og dagen for Jesu oppstandelse fra de døde.

– Mange kristne var skeptiske til at han skulle innføre arbeidsfri. De så at mange brukte dagen til annet enn hvile og religiøs andakt, forteller han.

Helgendagene forsvant først

Etter hvert som den kristne kulturen utviklet seg, kom flere helligdager til. Året ble organisert i en fast syklus med høytider og helligdager.

Til Norge kom helligdagene med innføringen av kristendommen på 1000-tallet. Søndag ble hviledag, og vi fikk jul, påske og pinse.

I tillegg fikk vi mange dager til ære for ulike helgener. Mest kjent i dag er St. Hans. Den ble feiret til minne om døperen Johannes.

– Med reformasjonen i år 1536 ble nesten alle helgendagene avskaffet som helligdager. Unntaket var dagene som kunne knyttes til Det nye testamente. Helgendagene ble i stedet lagt inn i én dag: Allehelgensdag, forklarer Haga.

Påbød folk å gå i kirken

Helt siden helligdagene ble innført, har myndighetene uroet seg for om de faktisk holdes hellige.

– Bekymring for at fridagene skal misbrukes til lediggang er noe som går igjen i helligdagslovgivningen, forteller Haga.

– Når reglene strammes inn, er det gjerne for å unngå Guds straff. Hvis noen ikke følger reglene, mente man det kunne gå ut over alle, påpeker han.

Allerede på 1000-tallet kom den første loven mot å jobbe på søndager i Norge.

Christian 6. tok helligdagsfri et skritt videre. På 1730-tallet innførte han kirketvang i Danmark-Norge. Folk ble påbudt å møte til gudstjeneste på både søndager og andre helligdager.

– Han ville at helligdagene skulle brukes til «sann og alvorlig gudsdyrkelse», sier Haga.

Lønnsomt å kutte fridager

I år 1770 hadde Christian 7. overtatt tronen. Kirketvang var ikke nok. Nå skulle antall helligdager halveres.

– Hvis helligdagene ble misbrukt, kunne de like gjerne tas vekk. Det var begrunnelsen for festdagsreduksjonen, sier han.

Men det var også en annen årsak, som ikke ble sagt i klartekst: penger.

– Med opplysningstiden kom nye idealer om produktivitet. Hvis folk jobbet flere dager, kunne man tjene mer, forklarer han.

Kan flere helligdager forsvinne?

Blant helligdagene som forsvant, var trettendedagen 6. januar, også kjent som helligtrekongersdag. Den markerer Jesu dåp og de vise menn som kom for å tilbe det nyfødte Jesusbarnet.

Dagen er fortsatt fridag i både Sverige, Finland og en rekke andre land.

I år ble store bededag avskaffet i Danmark. Den forsvant som fridag i Norge allerede på 1950-tallet.

Står vi i fare for å miste enda flere?

– Her har nok både fagbevegelsen og de kristne sammenfallende interesser. Det er ingen av partiene som har foreslått å redusere helligdagene, beroliger Haga.

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Teknologi i bofellesskap: – Et styringspanel for alt lys kan for noen være vanskeligere å bruke enn vanlige lysbrytere

• 

  Funksjonshemmedes rettigheter kan være på vei inn i menneskerettsloven

• 

  Hva skjer med barna når mamma eller pappa ikke vil leve lenger?

• 

  Vold i skeive parforhold er annerledes

• 

  Dette påvirker livskvaliteten til ferske foreldre

• 

  Omsorg på sykehjem: – Stellet er kanskje den eneste arenaen hvor beboerne kjenner varmen fra et annet menneske

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER