Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Regnskogen i Kongobassenget hvor feltarbeidet ble utført. Der det etableres gruvedrift, ser forskerne at mye større områder blir avskoget som følge av tilflytting(Foto: Malte Ladewig)
Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging
Den indirekte avskogingen kan være 28 ganger større enn området der selve gruvedriften skjer.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Regnskogen i Kongobassenget er verdens nest største etter
Amazonas. Over halvparten ligger i Den demokratiske republikken Kongo.
En ny
studie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser at
gruvedrift fører til mye mer avskoging enn antatt.
– De fleste mineralene i Øst-Kongo utvinnes i små gruver som
ikke påvirker skogen så mye, sier Malte Ladewig, forsker ved
NMBU.
De indirekte effektene, som veibygging og jordbruk, finner sted når folk flytter til disse avsidesliggende områdene. Dette fører til mest
avskoging, forklarer han.
– Den indirekte effekten av gruvedriften utgjør mest avskoging, sier Malte Ladewig.(Foto: Handelshøyskolen NMBU)
Folk trenger hus og jordbruksland
Når folk flytter inn, trenger de land til hus og dyrking av
mat. Dette gjør at mer skog blir kuttet ned.
Den indirekte avskogingen starter
kort tid etter at gruvedriften begynner, og er etter 10 år hele 28 ganger
større enn gruveområdet.
Når folk flytter til regnskogen, øker behovet for bygge bosettinger og å dyrke mat.(Foto: Malte Ladewig)
Data støtter funnene
Det er ikke lett å regne ut hvor mye avskoging som kommer
fra gruvedrift. Arild Angelsen, professor ved NMBU, forklarer at forskerne må finne
gode områder for sammenligning for å få pålitelige resultater.
Professor Arild Angelsen er en av forskerne bak studien på avskoging.(Foto: Handelshøyskolen NMBU)
I studien sammenlignet
man blant annet avskogingen rundt gruven i periodene før og etter oppstart.
Forskerne brukte satellittdata og statistiske modeller for å
finne små gruver og se på endringer i bruk av landområder.
Dataene for perioden 2001-2020 kom fra kilder som Global
Forest Watch, Norges klima- og skoginitiativ og FNs organisasjon for ernæring
og landbruk (FAO).
Gruvedrift som levebrød
Regnskogen i Kongo lagrer mye karbon og er hjem til truede
arter. Skogen er også viktig for mange mennesker, og den inneholder mineraler
som gull og coltan, som brukes i smarttelefoner og datamaskiner.
Odzala-Kokoua nasjonalpark ligger i hjertet av Kongobassenget, verdens nest største regnskog etter Amazonas. Kongobassenget strekker seg over mer enn to millioner kvadratkilometer på tvers av seks land.(Foto: Shutterstock)
Selv om det er viktig å bevare regnskogen, er det ingen
enkel løsning, sier Ladewig.
– Mange er avhengige av gruvedrift for å overleve
etter mange år med konflikter. Løsningen må være å gi folk andre måter å produsere
mat og tjene penger på og å sikre fred, sier han.
Forskerne vil nå se mer på sammenhengen mellom gruvedrift og
levekår i regionen.
Referanse:
Annonse
Malte Ladewig mfl.: Deforestation triggered by artisanal mining in eastern Democratic Republic of the Congo. Nature Sustainability, 2024. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41893-024-01421-8
Forskerne hentet data over gruveområder fra satelitt
Disse har deltatt: Forskere fra NMBU, Wageningen University & Research, Center for International Forestry Research (CIFOR) og franske CIRAD. De benyttet også satellittdata og statistiske modeller for å undersøke effekten av mineralutvinning på den omkringliggende skogen.
