Kjernesymptomene på autisme er typisk vansker
med sosial kommunikasjon og repetitive eller begrensede interesser og atferd. ADHD kjennetegnes av uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.
Felles for denne gruppen er at de også har
større sannsynlighet for å utvikle tilleggsplager som angst og depresjon enn
befolkningen for øvrig.
Disse plagene oppleves ofte også som mer belastende enn
kjernesymptomene
– ADHD, autisme og andre former for avvikende
eller forsinket utvikling knyttet til sentralnervesystemet kalles for
nevroutviklingsforstyrrelser. Symptomene kommer allerede i barneårene.
Det forklarer forsker og psykolog Stian Orm ved Sykehuset Innlandet og Universitet i Innlandet.
Sykehuset Innlandet har et aktivt forskningsmiljø, der Stian er en av rundt 70 doktorgradsstipendiater. I tillegg har sykehuset 13 tematiske forskningsgrupper og en rekke kliniske studier.
Orm har forsket på hvordan det går med barn og
unge som får en autisme- eller ADHD-diagnose.
Studien er en del av LINEUP-studien. Det er en tiårig oppfølgingsstudie der
forskerne har fulgt opp barn og
unge som ble utredet i barne- og ungdomspsykiatrien da de var rundt elleve år.
– Foreldre, lærere og andre som jobbet rundt
disse barn og ungdommene lurer på hvordan det går med dem når de blir eldre.
Noen ganger kan det se litt håpløst ut i barndommen og ungdomsårene, sier Orm.
Selvregulering viktig for å
håndtere plagene
Orm ville finne ut av hva slags faktorer i
barndommen som forutsier hvordan det går med barn med
nevroutviklingsforstyrrelser som voksne.
Deltagerne ble fulgt opp både 2 og 10 år etter utredningene. Ved oppfølgning 10 år
senere var deltagerne i gjennomsnitt blitt 21 år gamle.
Studien fokuserte på evnen til selvregulering
og samtidige psykiske tilleggsvansker.
– Vi ville finne ut hvordan evnen til selvregulering i barne- og ungdomsårene forutsier psykiske
tilleggsvansker senere i livet.
Forskerne fant at de som hadde bedre evner for selvregulering, hadde færre psykiske tilleggsvansker i voksen alder.
– Vi tenkte at dette var viktige funn. For
eksempel er det mye fokus på behandling med medisiner for ADHD.
Orm forteller at det kanskje har vært for lite fokus på
hvordan man skal trene opp de såkalte kognitive ferdighetene knyttet til å regulere
egne følelser, tenke før man handler og å planlegge.
Kognisjon er menneskets tenkning. Det er evnen
til å ta i bruk og lagre informasjon.
Samtidige psykiske vansker
Forskerne så også på om de psykiske
tilleggsvanskene kunne forutsi funksjonsvansker og
lavere livskvalitet da barna ble unge voksne. Spesielt så de på vansker som angst og depresjon.
– Den medikamentelle behandlingen for ADHD kan være god, men den retter seg mot
kjernesymptomene. For de samtidige psykiske tilleggsvanskene så
trengs det andre tiltak enn medisiner, sier Orm.
Angst og depresjon er assosiert både med
lavere livskvalitet og funksjonsvansker.
– Klarer vi i større grad å behandle
tilleggsvansker som angst og depresjon så vil det kunne ha en positiv
innvirkning på livskvalitet og kognisjon på lengre sikt.
Orm sier at det er viktig å se at disse plagene kan ha
mer langsiktige konsekvenser hos denne gruppen.
– Vi ser blant annet at plagene med depresjon ser
ut til å øke over tid. Dette gjelder både de med ADHD og autisme. Det
påfallende her er at disse gruppene har ganske store plager med angst og depresjon i utgangspunktet når de blir utredet, sier han.
En økning i denne gruppen betyr dermed en
økning fra ganske mange symptomer til enda flere.
Ønsker mer åpenhet for
annerledeshet
– Det kan være gunstig å
jobbe med terapi hvor barna lærer å regulere følelser eller eksponeres for ting
de er redde for, sier Orm.
På den mer forebyggende siden sier han at gruppetrening kan være nyttig. Barna kan trene på ferdigheter for selvregulering der de øver på å stoppe opp og
tenke seg om, legge planer og lignende.
Å øke aksepten for å være annerledes vil også
kunne ha en positiv forebyggende effekt, ifølge forskeren.
– Et viktig poeng i det forebyggende arbeidet
er å skape aksept i skole og samfunnet. Depresjon kan komme som en konsekvens
av sosial avvisning, mobbing eller at man ikke helt finner sin plass.
Orm forteller at spesielt hos barn med autisme er det å bli
stående fast noe som blir synlig når det
kommer til det han kaller eksekutive funksjoner.
– De holder gjerne på med samme aktivitet i
lang tid og sliter med å løsrive seg fra ting.
Eksekutive funksjoner er de kognitive
prosessene som hjelper oss med selvregulering. Det er de prosessene som hjelper
oss å holde på relevant informasjon for å respondere godt i møte med andre.
De hjelper med å regulere impulser og oppmerksomhet. Eksekutive
funksjoner gjør at vi klarer å endre og tilpasse oss omgivelsene våre og ikke
bli stående fast i ting.
– Hos barn med ADHD viser utfordringene med
eksekutive funksjoner seg heller ved at de lar være å reagere på det som
skjer rundt seg. Hos disse blir det heller til at de bytter aktivitet støtt og
stadig. De klarer ikke helt å fokusere på en ting om gangen.
Ti år senere fyller mange ikke kravene til diagnose
Da deltagerne var blitt unge voksne, så var det
bare 39 prosent av dem som hadde fått ADHD-diagnosen som barn, som fremdeles oppfylte kriteriene for diagnose ti år senere. Mange av disse ser ut til å få færre vansker.
Det betyr ikke nødvendigvis at diagnosen var
feil i utgangspunktet
– Dette tyder på at man lærer seg strategier for mestring i løpet av barne- og ungdomsårene. De lærer å mestre og
håndtere vanskene sine på en bedre måte. Det gjør at de ikke alltid
oppfyller kriteriene for diagnosen lenger.
For gruppen med autisme var tallet høyere. 65 prosent av deltagerne møtte kriteriene for diagnosen etter ti år.
– Tallet er noe lavere enn i andre
internasjonale studier. Grunnen kan være at vi startet med 8-åringer og ikke
den aller yngste gruppen som diagnostiseres. Samtidig er de ganske nær, så det
var ingen store overraskelser.
Tilleggsvansker større utfordring
senere i livet
Tilleggsplagene har ofte en ytterlig effekt
på hvordan det går senere i livet. De ser ut til å påvirke livskvalitet og
funksjon utover kjernesymptomene ved diagnosen.
– De som eksempelvis har ADHD og betydelige
symptomer på angst og depresjon, vil klare seg dårligere senere i livet enn de
som bare har ADHD.
Orm forteller at de har vært inne på om det kanskje er mer
hensiktsmessig å jobbe med tilleggsvanskene enn med kjernesymptomene.
Han sier det ofte også vil være flere subjektive plager knyttet til å ha mye angst og depresjon
enn det som er forbundet med kjernesymptomer på ADHD eller autisme.
– Å være mye trist og mye redd går ofte mer
utover livskvaliteten enn om man bare er litt impulsiv og har høyt
aktivitetsnivå i hverdagen. Dette gjør det ekstra viktig å sette inn tiltak. Også fordi barn og unge med ADHD eller autisme ofte ikke får tilgang til den
samme hjelpen for sine psykiske vansker som det andre unge får.
Mangel på tilgang kan delvis skyldes
misforståelser hos fagfolk.
– En del kan tenke at barn og unge med
nevroutviklingsforstyrrelser ikke har nytte av de samme tiltakene som andre
barn og unge.
Orm mener det nok også mangles kompetanse på hvordan
man tilpasser behandlingen til barn og unge med slike forstyrrelser.
Enklere å utrede enn å følge opp
Helsevesenet har nytte av å lære hvor viktig
det er å fokusere både på de kognitive vanskelighetene og de psykiske
tilleggsvanskene, forklarer Orm.
– Dette burde være viktige områder i
oppfølgningen av denne gruppen. Fagfolk bør også bli oppmerksomme på at det
trengs å bygges en kompetanse rundt hvordan vi skal behandle de psykiske
tilleggsvansker hos denne gruppen.
Han sier vi har blitt veldig gode på utredning i
barne- og ungdomspsykiatrien, men trenger å bygge opp en mer systematisk kompetanse på behandling.
– Mitt klare inntrykk er at det svikter ved oppfølgningen og behandlingen i etterkant.
Spesielt virker det å være et behandlingshull
for de psykiske tilleggsvanskene.
Samfunnet bør være mer åpent for
annerledeshet
Hos folk flest trengs det heller en aksept for
at folk kan være litt annerledes.
– Spesielt i sosiale interaksjoner må man godta
at noen kanskje kan være litt impulsive og avbryter deg uten at det betyr at de
er frekke eller slemme. Noen har et høyere aktivitetsnivå. De trenger
kanskje å fikle litt med ting i samspill med andre. Det er mange måter å være
sosial på, sier Orm.
Samtidig presiserer forskeren at det er viktig å vite at mange med
diagnosene klarer seg bra senere i livet. Mange lærer seg mestringsstrategier
for å håndtere diagnosen sin.
– Når vi ser på selvrapporteringen, har de færre
plager utover livet. Det bekrefter vårt inntrykk av at de blir bedre til å
håndtere utfordringene sine. ADHD-gruppen rapporterte også positive
effekter, for eksempel mye energi eller evne til å tenke kreativt.
Tiltak bør komme tidlig
Det har de siste årene vært en økning i antall
barn som får diagnosen ADHD eller autisme. Orm mener vi nå er på vei til å se de
reelle tallene.
– Jeg tror det er viktig å anerkjenne at det
har vært en stor underdiagnostisering av disse tilstandene, både av ADHD og
autisme. Spesielt blant jenter. Økningen gjenspeiler nok at vi har blitt
bedre på utredning og på å oppdage barn og unge med denne typen utfordringer.
Han mener at ved å komme inn tidligere og oppdage barn og
unge med disse vanskene kan vi kanskje forebygge at de utvikler mer angst og
depresjon senere i livet.
– Når vi oppdager grunnvanskene senere i livet, har
angst- og depresjonsplagene kommet i mellomtiden, sier Stian Orm.
Referanse:
Stian Orm: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Emerging Adulthood: A 10-year Longitudinal Study of Neurocognition, Cooccurring Psychopathology, Functional Outcomes, and Quality of Life. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2023. Sammendrag.
Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
