Spinal stenose er den vanligste tilstanden som krever operasjon i ryggen i Norge. Tilstanden skyldes trang ryggmargskanal og karakteriseres av smerter i rygg og bein og redusert gangfunksjon. Likevel er det langt fra alle som har godt utbytte av å operere.

Ole Kristian Alhaug er overlege ved Ortopedisk klinikk ved Akershus universitetssykehus. Han har vært stipendiat ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) ved Sykehuset Innlandet og NTNU.

I arbeidet med doktorgraden sin har han sammen med forskere fra hele landet analysert registerdata fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi. Formålet er å forbedre utvelgelsen av pasienter til operasjon.

– Alle ryggoperasjoner skal registreres i registeret, og rundt 80 prosent blir det. De aller fleste pasientene svarer også på oppfølging, slik at vi vet hvordan det går med dem etter operasjon, sier Alhaug.

Kunstig intelligens er neste steg

Forskerne vil utvikle et verktøy hvor det går an å legge inn persondata og få verktøyet til å regne ut sannsynligheten for vellykket resultat. Her ligger Sverige foran.

– Svenskene har også et register for ryggkirurgi og har utviklet en fullstendig kalkulator som ligger fritt tilgjengelig på nettet. Der får de et kakediagram som illustrerer sannsynlig utfall etter operasjon.

– Målet vårt er å lage noe tilsvarende, basert på de norske dataene, som passer vårt samfunn og helsesystem bedre. Ryggregisteret jobber nå med maskinlæring for å ta inn det som metode, sier han.

Delprosjektet startet i 2018, og maskinlæring har kommet langt siden da.

– Istedenfor å regne ut med tradisjonell statistikk så kan vi bruke maskinlæring for å komme fram til et kanskje enda mer nøyaktig og sikrere verktøy for å si noe om de ulike risikoene for utfallet.

– Det vi har gjort, er en liten del av dette arbeidet. Det samme er gjort for andre typer tilstander i ryggen, som prolaps. Det er bare en puslebit i det store bildet som nå etter hvert blir utarbeidet med maskinlæring, sier Alhaug.

Sosioøkonomiske faktorer påvirker utfallet

Mye av denne bakgrunnsinformasjonen som registeret samler inn og som KI verktøyet skal trenes på, er vist å henge sammen med resultatet. Akkurat hvordan det henger sammen, kan ikke forskerne si noe om.

Registeret inneholder informasjon om hver enkelt pasient, som alder, utdanning, yrke og sosiale forhold.

– Vi har sett på de faktorene og hvordan de henger sammen med sluttresultatet etter ett år og prøvd å finne faktorer som øker risikoen for mislykket resultat.

– Det er en rekke sosioøkonomiske faktorer som påvirker utfallet. For eksempel lengden på utdannelse, sivilstatus, om norsk er morsmålet eller om pasienten er uføretrygdet. Det har samlet sett en ganske stor betydning.

– Det kan være nyttig å selektere pasienter, selv om vi ikke kan forklare nøyaktig hva mekanismene er bak det.

– Hvis en pasient kommer og sier han er uføretrygdet, ikke har høyere utdannelse og ikke har ikke norsk morsmål, så kan vi si noe om at pasienten har økt risiko for dårlig utbytte av operasjonen, forteller Alhaug.

Det er også en etisk faktor. Ingen pasienter skal nektes behandling på bakgrunn av sosioøkonomiske forhold.

– Det er ikke slik at hvis du kommer dårlig ut sosioøkonomisk, skal du nektes kirurgi. Alle har rett til lik og god behandling i Norge. Vi skal ha likt tilbud, men konservativ, ikke-operativ behandling kan også være et godt alternativ for noen, forklarer han.

Eldre har dårligere utbytte av kirurgi

Forskerne fant ut at pasienter med alder over 70 år hadde økt sannsynlighet for mislykket resultat. Samtidig er dette en tilstand som kommer av slitasje. Eldre er dermed mer utsatt.

Ettersom flere utvikler tilstanden, og høy alder utgjør en risiko, er det viktig å vurdere og informere pasienten grundig.

– Det er en tilstand som rammer den eldre delen av befolkningen og andelen eldre øker. Samtidig er kravet til aktivitet hos eldre blitt større, slik at behovet for kirurgi er økende og har vært det i mange år, sier Alhaug.

– Tidligere ryggkirurgi eller høy alder gir økt risiko for mislykket resultat. De som har hatt plager i lang tid, har også dårligere sjanse for å bli bra.

Samtidig er det ikke slik at hver og en faktor i seg selv er avgjørende. Men faktorene samlet kan gi et nyttig bidrag til å si noe om sannsynlighet for ulike resultat for hver enkelt pasient.

– Vi bruker denne informasjonen mest som et samtalegrunnlag med pasientene. De får deretter informasjon om hva som er de generelle utsiktene til bedring, forteller han.

Rundt 20–30 prosent av kirurgien som utføres i dag, gjør ikke pasienten bedre. Derfor er det viktig å vurdere grundig i forkant om operasjon er den beste løsningen.

Store registerdata

Forskerne har tatt i bruk registerdata om 12.000 pasienter operert over en tiårsperiode – over hele landet.

– For å kontrollere om disse registerdataene stemmer, har vi tatt et lite utvalg av pasientene, gått gjennom journalene på nytt og kontrollert at dataene faktisk stemte. Vi fant at registerdataene er rimelig pålitelige, så vi kan bruke dem videre i forskningen, sier Alhaug.

Forskerne har utviklet en metode for å forutsi sannsynligheten for vellykket kirurgi.

– Vi skal putte faktorene som er kjent rundt pasienten før kirurgi, inn i en modell og se hvordan de påvirker risikoen for mislykket kirurgi etterpå. Med den metoden regner vi oss frem til hvor stor påvirkning hver faktor har på utfallet.

– Lite å hente på å videreutvikle kirurgien

Gjennom å evaluere pasientene på forhånd kan ressurser utnyttes bedre og sannsynligheten for vellykket operasjon forbedres.

– Ryggkirugien er en belastning for den enkelte med fare for komplikasjoner, og en kostnad for samfunnet. Det er også tilstander som folk til en viss grad klarer å leve med, og det er ikke gitt at dette er noe alle må operere.

På sikt er målet å ta i bruk et verktøy basert på KI som kan hjelpe med å selektere – altså velge ut – pasientene. Dette vurderes som mer hensiktsmessig enn å prøve å videreutvikle kirurgien.

– Det har vært en stor teknisk utvikling de siste 30 årene, så nå er det lite mer å hente på videreutvikle kirurgien. Vi står da igjen med utvelgelse av pasienter som et område hvor det er mer å hente.

Referanse:

Ole Kristian Alhaug: Lumbar spinal stenosis, assessing failure and worsening after surgery. Identifying predictive factors with critical use of data from a national spine registry (NORspine).  Doktorgradsavhandling ved NTNU, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

• 

  Pasienter sliter med utmattelse etter hjerne­slag, og behandlerne vet ikke hva de skal gjøre

• 

  Pasienter og pårørende bør involveres mer ved langvarig sykdom

• 

  Slik kan traumatisert ungdom oppleve mening i livet

• 

  Slik kan bygdefolk med psykiske lidelser få bedre behandling

• 

  Tre ganger så mange døde under pandemien, men ikke av korona: – De ville ikke være en byrde

• 

  Enslige kan oppleve kreft­behandlingen som vanskeligere

Les flere saker fra Sykehuset Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER