Utviklingstraumer er sammensatte traumeopplevelser over tid i oppveksten. Vold eller overgrep i nære relasjoner med liten eller ingen støtte fra omsorgspersoner er typisk slike opplevelser.

Utviklingstraumer kan føre til at mennesker mister tilliten til andre og verden generelt. Det gjør det vanskelig å oppleve meningsfullhet.

Kjersti Olstad er spesialist i klinisk pedagogikk og har forsket på mening i livet hos ungdom med utviklingstraumer. Nylig tok hun en doktorgrad i religionspsykologi ved MF vitenskapelig høyskole med midler fra Sykehuset Innlandet.

– Trygghet og mening i livet oppleves skjørere og mer sårbart for denne gruppen ungdom enn hos andre, forklarer Olstad.

Mange med utviklingstraumer har en frykt for nærhet til andre. Barnet kan ha blitt etterlatt uten støtte fra en omsorgsperson.

Ungdom med utviklingstraumer krever mye tid og nøysomhet fra den som møter dem. De kan ha nytte av å utforske kilder til mening og meningsfullhet.

Vanskelig start på livet

Dette er den første studien med utviklingstraumer og mening i livet i Norge. Olstad intervjuet både ungdommer og behandlere.

– Behandlerne syntes det var spennende, men at det var et nytt og fremmed tema å trekke frem mening i livet i terapi. Det viste seg at det er emner de er innom, selv om de ikke er bevisst på at det er mening i livet det er snakk om, forteller forskeren.

Studien gikk ikke spesifikt på noen diagnose, men tok inn de som hadde symptomer på utviklingstraumer.

– Vold og overgrep synes ikke utenpå. Det viktigste er at de blir lyttet til og forstått. Vi må ikke forhaste oss, men tilpasse oss den enkeltes tempo, sier Olstad.

Mange kilder til mening

Mening i livet er assosiert med lavere symptomer på angst og depresjon.

– Det å ha gode relasjoner, struktur og rutiner i hverdagen, er noen av kildene til mening som går igjen hos denne gruppen. Ofte handler det om å finne pusterom for å slippe unna press i en tid hvor det stilles mange krav.

Andre kilder til mening kunne være å ha noe å se frem til, sette seg mål med tanke på utdanning og jobb, ha omsorg for andre, ha nærhet til natur og dyr, og samfunnsengasjement.

– En av ungdommen fortalte at det å sette seg ut tidlig en morgen i sola med en kaffekopp og høre fuglene synge, ga ro. En annen hadde hest som hen brukte mye tid sammen med og red på omtrent daglig.

Likevel skaper utviklingstraumene en ambivalens over det å finne mening.

– Å danne tillitsfulle relasjoner er en større utfordring for disse ungdommene enn befolkningen generelt. Dette så vi igjen i hele studien, forteller Olstad.

Reguleringsstøtte handler om å lære og hjelpe barnet med å håndtere følelser og adferd sammen med andre. Svikt i denne støtten gir utslag senere i livet.

– De har indre uro og utrygghet. De er utsatt for traumer og omsorgssvikt. De har opplevd svikt i reguleringsstøtte samtidig med traumeopplevelser. Gjennom studien fant vi at de har små gløtt av opplevelser av mening i livet hvis man hjelper dem med det.

Hva holder et menneske i gang?

Tanker om å ta sitt eget liv er ikke sjeldent hos denne gruppen ungdom. Det gjelder også forsøk. Selv om selvmordstanker ikke var fokus i denne studien, var det naturlig å berøre temaet.

– Gjennom disse samtalene finner vi kildene til mening. Det bidrar faktisk til å motivere til livet videre selv om det er skjørt og sårbart. En av ungdommene i studiene oppga at det var troen som hadde gjort at hen ikke tok livet sitt.

Olstad forteller at livets eksistensielle spørsmål har liten oppmerksomhet i helsevesenet. Dette er spørsmål om de mest grunnleggende sidene ved livet vårt. Det kan for eksempel handle om hva som er viktig i akkurat vårt liv.

Gjennom å berøre slike temaer i intervjuene fikk forskerne her blant annet svar på at det var troen som holdt hen i live. Det var også troen som gjorde at hen passet på og beskyttet de andre i familien overfor tidligere voldsutøver.

– Temaer som religion og tro kan ha ulik betydning for ulike ungdommer og pasienter. For noen oppleves dette som en ressurs og beskyttelse mot negative følelser. For andre kan det hindre dem å åpne opp om vanskelige erfaringer.

Andre nevnte at det å ha en nær relasjon til en i familien eller lærer var viktig for å oppleve meningsfullhet. Det samme kunne gjelde de hadde et ansvar for andre.

– Flere faktorer kan bidra til at denne gruppen opplever mening i livet. Det er ikke alltid det fanges opp inne på et kontor sammen med ungdommen. Livet deres er jo der ute. Det er viktig å bli sett og anerkjent for den man er. Flere av ungdommene i studien uttalte at det å stå opp, gå på skolen, og på skolen oppleve at man hører til et sted og bli sett av noen, var viktig.

Gjelder å se forbi diagnosen

Olstad sier at såkalt personsentrert tilnærming er viktig i møte med denne gruppen.

– Å bruke tid og bli kjent med den enkelte ungdom som er i behandling, er helt sentralt. 

Hun mener behandlere bør prøve å kartlegge den enkeltes ressurser og områder for mestring i større grad enn de har tid og rom for i dag.

Olstad har jobbet som behandler i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i omtrent 25 år. Der utreder, kartlegger og behandler de diagnosen ofte ut fra manualer.

– Jeg har ofte tenkt at vi i BUP ikke har tid til det viktigste: Å se mennesket bakenfor symptomene og diagnosen. I mange tilfeller mener jeg vi kunne brukt mer tid sammen med den traumatiserte ungdommen. Vi kunne i større grad utforsket den enkeltes ønsker, behov og interesser.

For ungdom med utviklingstraumer kan det være ekstra viktig å reflektere over mening i livet. Traumene kan ha ført til en opplevelse av meningsløshet og tap av kontroll. Å få hjelp til å identifisere hva som er meningsfullt for den enkelte, kan bidra til økt motivasjon for behandling. Det kan også gi en bedre forståelse for eget behov for behandling.

– For denne gruppen er det viktig å sette søkelys på å bygge tillit, stabilitet og relasjoner. Det kan gi dem en følelse av trygghet og tilhørighet. Det kan være nødvendig å arbeide med grunnleggende behov og utfordringer før man kan fokusere på meningsfulle aktiviteter og målsettinger.

Kunnskap for alle som jobber med barn og unge

– Kunnskapen i denne studien kan brukes, ikke bare av spesialisthelsetjenesten, men av alle som jobber med barn og unge generelt, og spesielt med ungdom med utviklingstraumer.

Det viktige er å gjøre ungdommene bevisst på hvilke områder av livet deres som bidrar til en opplevelse av og erfaring av mening.

– Vi skal være så effektive hele tiden, men vi er bare mennesker, både i behandling og som behandler. Det var den største motivasjonen for denne studien: Å stoppe opp litt etter mange år som behandler i BUP, synliggjøre denne gruppen i større grad, og lytte til deres stemmer og erfaringer.

 Referanse:

Kjersti Olstad: Mening i livet hos ungdom med utviklingstraumer. En kvalitativ studie av mening i livet som erfaring og som tema i terapi. Doktoravhandling ved MF Vitenskapelig høyskole, 2023. Sammendrag (PDF). 

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

• 

  Pasienter sliter med utmattelse etter hjerne­slag, og behandlerne vet ikke hva de skal gjøre

• 

  Pasienter og pårørende bør involveres mer ved langvarig sykdom

• 

  Slik kan bygdefolk med psykiske lidelser få bedre behandling

• 

  Tre ganger så mange døde under pandemien, men ikke av korona: – De ville ikke være en byrde

• 

  Forskere håper dette kan gjøre ryggkirurgi mer vellykket

• 

  Enslige kan oppleve kreft­behandlingen som vanskeligere

Les flere saker fra Sykehuset Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER